Prøver i et eget innlegg. Til dere trass eksperter ;)

[Anonym bruker]

Hva gjør dere når barnet legger seg ned i full trass?

-Lar dere han ligge og gråte til han er mulig å få kontakt med?

-Løfter dere han opp og prøver å holde fast og trøste?

-Går dere bort?

-Blir dere hos han?

 

Ja, jeg gir valg,hvilken bleie vil du ha på. Skal vi sette på bleia i stua eller på badet, hvilken genser, den blå eller grå osv, han får alltid 2 valg.

Ja jeg prøver å avlede, men ofte til ingen nytte.

er usikker på hva jeg skal gjøre som er best.

 

Kjære dere., hva gjør dere?

[Anonym bruker]

Jeg lar de bare hyle ifra seg.

Gir litt avstand, men ikke lengre enn at de merker at jeg er i nærheten.

Spør innimellom om vi skal gå inni i stua eller noe annet, men maser ikke.

Først etterpå tar jeg praten om temaet som startet raseriet, sier jeg forstår hvorfor de ble så sint og gjerne inngår et kompromis innimellom.

Å holde fast er det verste en kan gjøre, med mindre de er iferd med å gjøre noe farlig.

[Gjest sug lut]

Rå vold og makt om ingen av alternativene aksepteres. Livet er for kort til å vente på at noen får rast fra seg i fred, genser og bleie skal man ha.

[Anonym bruker]

Takk sug lut. Alltid hyggelig å slike fine svar fra deg

elsker deg :* smask

[Anonym bruker]

kopierer svarer mitt fra den forrige tråden:

 

jeg sier til min sønn på 2 år når vi skal skifte bleie, at han er rett og slett bare nødt til å skifte, selv om han ikke vil. jeg har hengt opp en bamse atmed stellebordet som han har å leke da, eller han får ta med seg en leke opp å stellebordet. om ikke dette fungerer bruker det alltid å fungere å tøyse og tulle med han hele veien til badet, og mens vi skifter bleie. jeg synger sanger sammen med han som jeg vet at han liker, samtidig som jeg lager stoooore grimaser og sier ÆSJ når bleien kommer av, på det viset blir han glad for å få på seg en ren bleie, og liker den lille kose og tøysestunden vår på stellebordet

 

ang mat, så sliter jeg litt der jeg også, men det har bare vært med middagsmat til nå at jeg sliter litt. det har fungert å gi han middag uten saus, da han ikke liker enkelte saustyper. vet at dette bare er en periode, siden han likte samme sausen for en uke siden han er litt forbigående med hvilken mat han liker, eller ikke liker. men jeg har som regel at når det er middag, så spiser han det som er satt frem på bordet, om det så bare er kjøttet han spiser så er det greit. uten at jeg sier noe til han om det på forhånd, bruker jeg å gi han en frukt etter middag om han har spist lite, bare så jeg er sikker på at han ikke er sulten i hvert fall.

 

til frokost har han litt mer valgmuligheter, der får han velge mellom 2-3 forskjellige pålegg, og får majones på brødskiva om han vil ha det. av og til må jeg lage smileansikt med majonesen, men det er lite å ofre om det betyr at han spiser maten sin og nyter den

 

 

 

 

 

 

la henne legge seg ned å skrike, til slutt vil hun skjønne at det kommer ikke noe godt av hennes reaksjon, så fremst ikke du reagerer med sinne eller gråt eller ettergivelsen på hennes trass, overse henne, men vær i nærheten.

 

du må huske at barn i den alderen klarer ikke å takle temperamentet sitt. dem har så og si "nettopp" blitt kjent med at dem har et sinne, og at dem har en mulighet til å vise misnøye, og det er så og si ingen barn som klarer å begrense sinne sitt. det å ikke få den leken inne på butikken som vaaaar såååå fiiin kan ofte være kjempetrist og leit for et lite barn, og barnet vet ikke hvordan det skal gå frem for å få viljen sin. det er ikke utstyrt med diplomatiske evner og gode argumenter, så eneste viset for dem å vise sin misnøye er å bli lei seg og sint.

og dem klarer ikke å tøyle sitt sinne, slik vi voksne skal kunne, etter mange års trening.

 

det kan også velge å ta henne på fanget å trøste henne å prøve å forklare henne grunnen til at hun ikke kan få viljen sin. gjerne si til henne "jeg skjønner at du er veldig lei deg, og det skal du få lov til å være". kanskje prøv å avlede oppmerksomheten med å fortelle om noe annet morsomt dere skal gjøre senere den dagen. god mat dere skal spise, besøk dere skal utføre etc...

[Anonym bruker]

Jeg har to barn og har opplevd at de må behandles litt forskjellig.

 

Gutten min er ikke så ofte trassig og om han får "trassanfall" så er det enten to ting. Han furter/trasser, da bare holder jeg på viljen min og han må bare vente (eventuelt så må han vente litt borte fra oss dersom trassen er høylydt, jeg sier til han at jeg ikke orker å høre på det bråket, så om han vil bråke må han være i ett annet rom). Eller han er skikkelig trassig/trist, da trenger han smokk, fang, ro og kos, det kommer bare når han er skikkelig sliten og egentlig er det ikke ett trass-anfall, men et rop om kos...

 

Jenta mi er litt mer trassig (typisk jenter?). Hun skal absolutt ha viljen sin og klare selv. Jeg har valgt mine kamper, slik som at hun må ha på NOK tøy, men er ikke så nøye på hvordan hun ser ut feks. Får gå selv, men ikke lov å gå ut i veien osv... Om hun får trassanfall så ser jeg ann, som regel så fungerer det å "rykke tilbake til start" og så får hun gjøre selv. Er det noe som er ett prinsipp (har jeg først sagt nei forsøker jeg å være veldig konsekvent) så får hun bare trasse. Da lar jeg henne være i fred 1-2 minutter før jeg tar henne til meg og får smokk, kos og trøst. (Men hun har fortsatt fått nei på det hun ber om...)

 

Tror jeg løser det på en god måte for barna mine! )

[Anonym bruker]

Når min legger seg ned i full trass og hyler som om man skulle tro jeg tar livet av han vurderer jeg situasjonen : er det noe vi MÅ gjøre nå - f.eks komme oss i barnehagen så jeg rekker jobb - så blir han påkledd og marsjert ut i bilen med tvang.. Samme gjelder om han slår seg vrang på butikker - da tar jeg han under armen og bærer han hylende og skrikende ut.. Eller om han må ha ny bleie så skiftes den enten han vil eller ei.. Samme med f.eks tannpuss...

Men om vi er hjemme og ikke har noen spesielt som skjer så får han bare skrike.. Jeg forsøker jo å avlede først, men jeg har en liten sta gutt som bare blir mer sinna om jeg prøver å få han på andre baner så det enkleste er ofte å la han rase fra seg.. Jeg sørger for at han hele tiden ser meg men jeg gir han ingen oppmerksomhet. Når han begynner å roe seg går jeg bort og setter meg ved siden av ham men gir fortsatt ingen oppmerksomhet.. Da går det gjerne ikke mange minuttene før han kommer krypende og vil opp på fanget og ha kos - og da koser vi litt og snakker om hva som har skjedd...

Nå sier du ingenting om alder på barnet mitt men for min på nesten 2 er det bare mer frustrerende med valg, han blir forvirret og skjønner ikke konsekvensen av å velge det ene foran det andre.. Men er det noe han vil så får han lov til å bestemme også - sånn at han føler at han har bestemmelsesrett - så når han kommer med skoene og vil ut - så går vi ut såfremst det passer. Når han vil ha meg med å pussle - så er jeg med og pussler såfremst det passer.... Det er uansett ikke et mål for oss at han ikke skal skrike, han er så sta at det blir en del skriking i løpet av dagen, men han kan jo rett og slett ikke få bestemme alt eller gjøre alt selv...

Dette føler jeg iallefall funker greit her, men alle barn er jo forskjellige og man kjenner sitt eget barn best og må vurdere hvilken metode som passer DITT barn..

[Anonym bruker]

Hi her.

Han blir 2 år om noen uker.

Takk for fine svar. Heldig vis så har vi det i grunn aldri travelt. Vi begge har flexitid på jobb så vi trenger sjelden å stresse, og godt er det.

Han har akkurat begynt å trasse. ble vel litt overrasket at trassen kom over natten. Itilleg så har vi alle vært ganske så syke så har vært ekstra tung, spes med en liten en i magen.