nervøs...

[Dunzy]

syns det er så mange skrekk historier og opplevelser å lese om keisersnitt... kjenner jeg blir litt satt ut..

og nå er det bare 25 dager til jeg skal ha mitt på ulevåll..

er glad for at det blir keisersnitt men hjelp............

er det virkelig så jævlig???

[mamman til minin]

Jeg har bare hatt et snitt, men opplevde ingen ting fælt rundt det. Var forberedt på at det skulle bli ille, men alt gikk så fint! Hadde selvsagt litt vondt noen dager etterpå, men ikke uoverkommelig på noen måte.

 

Gleder meg til neste - hadde enda datoen dukket opp her snart Skal ha ks i slutten av mai...

 

Er det noe spesielt av skremselen du har hengt deg opp i? Jeg og mange fler i dette forumet har fine ks bak oss, og kan sikkert avkrefte skrekken din

[ღ♡Gravid25ღ ღks 6 okt ♡ღ]

Hei hei ... Jeg hadde ks i juli 2007 og det var mitt første, og det gikk kjempe bra, ingen komlikasjoner lr noe, hadde litt vondt noen dager etterpå men det er overkommelig

Jeg hadde ingen negative opplvevelser ved og ta ks.. Og jeg skal søke om det nå også med nr 2

 

[Dunzy]

tusen takk for svar jenter

en ting er smertene folk beskriver at de opplever leeeenge etter inngrepet..

en annen ting er det å bli skilt fra babyen etter inngrepet.. vil ha henne hos meg hele tiden... er det mulig?

er det sånn at man kjenner at de kutter i deg?? var noen som sa at hun kjente ALT veldig godt... det er også veldig ekkelt å tenke på..

 

nå bare skribla jeg ned noen tanker...

 

blir veldig glad for alle som gidder å svare

 

Takk

[Anonym bruker]

så sant at alt går bra,noke det som oftest gjere så er det ingen verdens ting å grue seg for i det heile tatt.eg har tatt to snitt,ingen komplikasjoner i det heile tatt,verken under snittet eller etterpå.det var ein blødning under 2 snitt men leger og alle er så rolege og avslappa at du slapper heilt av sjølv også.dei nynner og synger og skravler i vei:)

ja,du kjenner at dei jobber med deg,du føler skubbing i magen men ingen ting vondt:)

det er smerter etterpå men du får så mye smertestillende du trenger:)

du får lukte og nusse litt på nurket før den blir tatt me ut.du blir sydd igjen..så får du ungen tilbake når du er heilt stabil.kansje etter to timer.

du er ganske slapp etter snittet så den stunden går egentli fort:)

men vær forberett på luft smerter.det er vondt.eg hadde i skulderen og det var vondt.men det går over.

drog heim 3 dagen..

lykke til,gled deg.du vil få ein flott opplevelse:)

 

 

[TLS]

Jeg venter nr 3 nå og har fått innvilget KS pga de to tøffe fødslene jeg har hatt før. Har derfor aldri tatt KS før og blir ganske beroliget av å lese de positive erfaringene her fra dere som har gjort det før og hatt bra opplevelser med det.

Men til deg Dunzy vil jeg si ang de som sier du får så vondt etter KS og blir redusert lenge osv osv, vel tro meg - du blir minst like redusert lenge etter en tøff fødsel det er jeg sikker på... Normal fødsel hvor alt forløper ok er en ting, men en tøff vaginal fødsel krever sin rekonvalsens det er sikkert!

Men smerter etter KS er vel en liten pris å betale, for de aller fleste som tar KS har gode grunner for nettopp det

[lykke74 med 3 små]

Hei Dunzy

Du har ikke noe å grue deg til! Dette kommer til å gå så bra.

Jeg har hatt to keisersnitt (et akutt og et planlagt) og skal ha mitt tredje snitt om tre uker.

Det første keisersnittet, som var akutt, gikk for seg i hui og hast, men alt virket trygt og alt gikk veldig fint. Jeg var totalt utslitt etter over to døgn med intense rier - trengte tid på å hente meg inn.

Mitt andre snitt som var planlagt, var som en god drøm i forhold til første. Fikk veldig god informasjon på forhånd om hva som skulle skje, alt foregikk i rolige og hyggelige former. På operasjonsdagen ble jeg møtt av en flott jordmor som var sammen med meg hele dagen. Hun var "min".

Jeg ble gjort klar for inngrepet - fikk kateter (ikke ubehagelig eller vondt) og veneflon. Ble trillet til operasjonsstua, hvor jeg ble tatt imot av mange hyggelige og blide mennesker. Fikk spinalbedøvelse (kjente ikke noe ubehag da den ble satt) og så var det hele i gang. Du skal jo normalt ikke kjenne smerte - finnes noen historier om kvinner som kjenner smerte under inngrepet, men dette skjer jo så godt som aldri. Opplevde at de skjekket veldig nøye før de skar om jeg hadde følelse av smerte - stakk og kløp. Man kjenner at de holder på der nede, det rister og rugger, men er ikke vondt. I det babyen løftes ut får du et trykk / press over mellomgulvet / øverst på magen. Det er litt ubehagelig, men er raskt over. Det tok bare noen få minutter fra inngrepet begynte til vi hørte babygråt og jeg fikk se mitt skrukkete, småsinte lykketroll før han ble tatt med ut for litt stell (pappa var med ut og filmet det hele og fikk "klippe navlestrengen "). Etter bare noen få minutter kom lillegutt inn til meg på operasjonsstua og fikk ligge på brytkassa mi helt til jeg var sydd ferdig. Jeg ble trillet til postoperativ, mens baby og pappa gikk opp på barsel. Der ble babyen målt og veid, fikk på seg litt klær. Etter en liten stund kom de ned til meg på PO og babyen ble lagt til puppen for å die. Jeg fikk bestemme selv når jeg ville at baby og pappa skulle komme.

Da jeg hadde fått førlighet tilbake i beina ble jeg trillet opp på barsel og var sammen med babyen hele tiden.

Du vil trenge hjelp til stell av deg selv og barnet den første tiden. Jeg var oppe samme kvelden, men måtte ha kateteret og veneflonen til morgenen etter - så man er litt lenket til senga i starten. Men fra morgenen etter inngrepet klarte jeg alt av stell (både babyen og meg selv). Tok en deilig dusj på morgenkvisten, spiste en god frokost og koste masse med lille trollet.

Snittet var på mandag, reiste hjem onsdag - så kom meg fort.

Det er lurt og viktig å komme seg opp på beina så fort som mulig. Både for å hindre blodpropp og for å hindre luftsmerter. Gå masse. Ha lav terskel for å be om smertestillende (jeg var altfor tapper etter første snittet og hadde unødvendig mye vondt) - be om mer før forrige dose slipper helt, slik at dosene overlapper hverandre.

Husk at det er stor forskjell på et akutt keisersnitt og et planlagt. De aller fleste komplikasjoner i forbindelse med keisersnitt oppstår når snittet foretas akutt.

Du har en flott opplevelse foran deg. Synes ikke du skal ødelegge de siste dagene med å grue deg.

Lykke til med keisersnitt og gled deg til tiden etterpå med babyen din!

[Dunzy]

Tusen takk,dere er fantastiske!! ble så glad nå og kjenner jeg slapper litt mer av på en måte jeg ikke har gjort på UKER.

også føler jeg meg teit når jeg skal si høyt til de rundt meg at jeg gruer meg og er nervøs når jeg har "valgt det selv".

 

vil gi dere en klem alle sammen. også sier de at jenter ikke er snille m hverandre!!

 

ha en strålende dag,det skal nemlig jeg

 

Tusen tusen takk!!

[mamman til minin]

Jeg hadde ikke smerter leeenge etter inngrepet. Var litt redusert et par-tre uker. Hadde ikke så vondt, men følte meg sliten. Det var i hvertfall ikke vondt hele tiden, men jeg husker det var litt kronglete å komem seg ut av senga i starten. Det var vondt å bruke magemusklene, men ikke i såretMen det tror jeg ofte gjelder de som har født andre veien også. Vi får jo alle en ny sjef i huset som kanskje ikke mener at natten er den beste tiden å sove på

 

Jeg skrev ønskebrev og ba om å få ha samboeren og babyen hos meg så mye som mulig. Jeg fikk en kjapp titt på babyen før de tok ham ut til tørking og innpakking. Det var ganske kaldt på operasjonsstua... Deretter kom de inn igjen (etter ca 5 minutter) og jeg hadde babyen kinn mot kinn mens de sydde. Samboeren min holdt ham. Egentlig skulle de bli til jeg var ferdig og bli med på oppvåkningen, men minin ble litt kald, så de gikk til barsel der han fikk varme seg litt i kuvøse. Jeg fikk da velge om jeg ville ha samboeren min hos meg eller om han skulle bli med babyen. Jeg valgte det siste (hadde jeg ikke trodd på forhånd) for at han skulel få tatt bilder av måling og veiing Men jeg kunen når som helst si ifra sånn at de kunne få ham til å være med meg i stedet I brevet jeg fikk fra sykehuset denne gangen, står det at far/ledsager og baby går på barsel med en gang babyen er ute. Det sto det ikke noe om sist, så jeg er litt spent på om jeg får ha dem hos meg. Det skader i hvertfall ikke å spørre!

 

Sånn jeg har forstått er det vanlig å kjenne at de holder på, men det er ikke noe som skal gjøre vondt! Det står det også i innkallingsbrevet fra sykehuset. Jeg var superheldig og kjente ingen ting. Bare akkurat da de tok ham ut, men det var fordi jeg "ristet" på bordet av at de tok i. Jeg kjente aldri noe til bevegelser i mageregionen.

[mamman til minin]

Jeg har også såkalt valgt det selv Har noen ekstra bekymringer i forhold til det. Er redd babyen ikke skal være klar og få startproblemer på grunn av meg... Men sist var det null problem. Han skrek med en gang og hadde 10-10 på apgar. Så nå slapper jeg mer av ennn første gangen.

[rødt&blått]

Her var det mye fint å lese om ks.. trenger de positive historiene også! Det er jo tross alt de færreste som får de alvorlige plagene i etterkant.

Jeg har kun vært igjennom ett akutt ks og hadde lite plager heldigvis i fbm dette. De største plagene var ekstrem kvalme pga narkosen og utslitt etter langt fødselsforløp!

 

Dette med at noen har kjent alt, tror jeg må menes med denne romsteringen når de tar ut babyen.. Med dagens medisin skal det være umulig med smerteopplevelser sålenge anestesilegen har gjort jobben sin! -og det sjekkes grundig før kirurgen tar frem skalpellen! Du skal være så og si lam fra livet og ned, men naturligvis kjenner man rykninger og bevegelser oppover i kroppen når de holder på.. det er jo ikke store snittet de lager, så litt romstering blir det!