jeg fikk vite av mamma i en alder av 11- at faren min, ikke er den biologiske faren.

[Anonym bruker]

ikke at det hadde mye å si for meg, for bio-faren min har aldrig brydd seg om noe eller noen.

 

Han vet fortsatt ikke dette, da ingen av oss har fortalt han det.

 

Hva synes dere om det?

[Anonym bruker]

Hvem vet fortsatt ikke? Faren din eller den biologiske faren din?

[Anonym bruker]

Du går glipp av arv fra faren din og har ikke rett på arv etter stefaren din.

 

Hva jeg syns om dere:

Moren din er en ....... og du viste ikke bedre da, men nå bør du si fra.

[Patetica fåkksi]

Hvem vet fortsatt ikke hva? Faren din at han har en datter?

 

Hvorda reagerte du da du fikk vite dette? En god venninne av meg har en datter med en annen mann og en datter til med mannen hun bor med. Eldste dattera tror at mannen i huset er hennes far men han er jo ikke det. De veit ikke helt når de bør fortelle det til henne.

[Anonym bruker]

Det syns jeg er trist, og mener vel at man ikke uten videre kan vite om biofar bryr seg så lenge han ikke har fått sjansen. I tillegg mener jeg at hvis man har ment hele tiden å fortelle at pappa ikke er pappa, er man åpen med det fra første stund og ikke slipper bomben når barnet er 11 år.

[prekæs]

Ikke meningen å være anonym

[Anonym bruker]

Det burde de fortelle så fort som mulig så det blir noe helt naturlig for barnet. Vi fortalte vårt barn da han var tre år. Ikke at han brydde seg da, men da visste han og neste gang vi pratet om det visste han allerede. Så har vi nevnt det en gang iblant for at det skal bli naturlig. Det er bare sånn det er.

[Anonym bruker]

Du vet ikke noe om hva slags historie faren din har - og hvordan kan du mene at han skal bry seg om deg, dersom han ikke vet at du eksisterer?

 

 

[Anonym bruker]

Til de av dere som gjør dette til et spørsmål om arv;

 

GROW UP!!

[Anonym bruker]

Jeg syns moren din var slem som fortalte deg dette i en alder av 11 år, og ga et barn en så stor hemmelighet å holde på.

 

Er det biofar som ikke vet at du er datteren hans, eller er det stefar som tror du er datteren hans? I sistnevnte tilfelle er det utrolig synd på stefaren din også, og jeg håper det ikke stemmer.

 

Moren din er rett og slett skikkelig slem.

[Anonym bruker]

ser jo ut til at du har vertstrålende fornøyd med den faren som har vert der.

 

kan hende din bio far hadde vert tilstede om han hadde vist noe. men igjen det vet du ikke. har du ingen interesse for han så får det være.

 

jeg håper da at den pappan som har vært hos deg vet at han ikke er din ekte far men likevel har valgt å være din pappa. og ikke han har vært ført bak lyset om du skjønner.

 

syntes jo på en måte at de bio far harrett til å vite om at han har et barn. men dette burde han fått vite før deg. kan hende han ville blitt glad og brydd seg om han fikk vite noe men detmotsatte kan jo også være tilfelle her.

 

vet jo ikke noe om hvoorfor din mor valgte som hun gjorde heller.

[Anonym bruker]

Jeg fikk og vite det i en alder av 11 år. ble mye tanker den gang. men tror ikke jeg hadde skjønt så mye mer om jeg fikk vite det tidligere. Min biologiske brydde seg heller ikke om meg om mamma fant min stefar da jeg var 2år. Men han vet om meg og jeg har truffet han tre ganger. Men han er så ulik meg og jeg ble skuffet. Jeg arver selsagt etter han men er vel noe mer innviklet med min stefar. Han ville engang adoptere meg. Men jeg nektet for da slapp min biologiske å betale bidrag. ikke søren om han skulle slippe unna så lett! Han fikk en til etter meg...er selvsagt ikke sammen med moren. Alle har han kontakt med utenom meg. Jeg er heller nyskjerrig på mine fire stesøsken. Men jeg tør ikke ta kontakt. Tror de har ett anstrengt forhold til faren sin...han svikter de stadig!