uff..jeg har lest gamle mail fra samboeren min til sin ex:( langt innlegg!

[Anonym bruker]

Jeg skulle aldri ha gjort det, jeg ble så fristet til å sjekke mailen hans..

Det går ikke så veldig bra med oss for øyeblikket, han er ute på besøk hos en kompis, å jeg kunne ikke motstå fristelsen til å sjekke gamle mail han har sendt og fått fra exen sin.

Dette er mail som er 3 år gamle, vi har vært sammen i 2 år og fått en sønn sammen som er 7 mnd. Jeg har en sønn fra før som er 11 år.

 

Han har fortalt at de var sammen i over 8 år, men de kranget mye, de har ingen barn sammen, var exen hans som ikke ville mer. Han var vissnok langt nede. I mailene jeg leste ba han på sine knær om å prøve en siste gang, men hun følte at forholdet dems var over.

De mailene han hadde sendt henne var nydelige, var så mye kjærlighet og redsel for å miste henne at jeg fikk tårer i øynene. Han hadde fridd til henne 1,5-2 år før det ble slutt, da hadde det vissnok vært ganske dårlig en periode. De var forlovet, men giftet seg ikke.

Husker når vi først møttes og pratet en del om exene våre, viktige ting i forhold osv..sex ble nevt, han sa hvis det hadde vært opp til han hadde han elsket med dama si hver dag, men exen var ikke så interessert i sex, vissnok dårlig i senga i tillegg (men likevel ville han altså elske med henne hver dag)

 

så til poenget mitt..

Det går ikke så veldig bra med oss, vært mye opp og ned i forhold til min sønn på 11 år, han mener jeg ikke er streng nok osv, ikke skal han ha lov til ditt og ikke datt, enkelte ganger føler jeg at min sønn blir lei seg og da blir jeg lei meg, så ender det i en krangel, da er samboeren min sur i noen dager, og det er alltid jeg som ber om å glemme hele greia bare for å bevare husfreden.

Dette tærer på forholdet vårt.

Sexen er grei, men har ikke mer enn 1-2 ganger i uka, da begynner jeg å tenke på når han fortalte meg at han kunne elske med eksen hver dag hvis det var opp til han..Jeg sier nesten aldri nei..

Vi har pratet om giftemål, han virker lite ivrig, igjen sklir tankene til exen han fridde til når de nesten kranglet hele tiden..

 

I dag ga jeg han mer eller mindre et ultimatum, enten så må han forbedre oppførselen sin mot min 11 åring, hvis ikke kan ikke forholdet vårt fortsette..Jeg ba han tenke seg godt om, noe han skulle gjøre.

 

Her er det ingen desperasjon eller redsel i stemmen for å miste meg, som det var med eksen, enda vi har et barn sammen i tillegg.

 

Jeg er redd han ikke føler så sterkt for meg som han gjorde med henne, og det gjør meg dårlig rett og slett.

 

Jeg kunne skrevet så mye mer, men det er allerede blitt så langt.sorry.

 

Hva skal jeg gjøre? Han vet jeg er livredd for å miste han, så han er klar over at han har meg rundt lillefingeren på en måte..

 

Kan noen hjelpe meg?Dere som kommer med skitkasting kan la det være.

 

Kan selvfølgelig ikke si at jeg har lest disse mailene

[Anonym bruker]

Du får sikkert masse dritt om at du ikke burde lest mailene osv., men jeg skjønner deg godt jeg, det er vondt å føle det sånn.

 

Det kan jo være han føler han "har" deg uansett? Trekk deg litt tilbake, og la han lure/jakte litt, ikke vær så følelsesmessig tilgjengelig en periode, det kanskje hjelper?

 

Klem!

[Anonym bruker]

It’s such a funny sensation to be

so happy that you wanna die

Promises always were crazy to me

But never was I so surprised

 

Minutes are longer when we are apart

Your presence’s more than I can handle

It’s come to the point where

I wonder if I could ever be

luckier

 

When suddenly I’m back at the core

Thinking of her who had you before

Were you as good

As good as we are

Do you remember?

 

Did you love her the way you love me?

Is there a chance that there might be

traces of her that you carry

under the surface?

 

Lend me your ears, I would like to confess

I’m doubting that you can be real

By your side wearing a beautiful dress

I celebrate how good it feels

 

Say that you love me, say that it’s true

I know that I want to believe you

But somehow silence speaks louder than words

I’m worried she’s still on your mind

 

Suddenly I’m back at the core

Thinking of her who had you before

Were you as good

As good as we are

Do you remember?

Did you love her the way you love me?

Is there a chance that there might be

traces of her that you carry

under the surface?

 

Mmm I know that I’m selfish

I know that it’s bad

I know, but it’s driving me mad

It’s driving me mad

 

Suddenly I’m back at the core

Thinking of her who had you before

Were you as good

As good as we are

Do you remember?

 

Did you love her the way you love me?

Is there a chance that there might be

traces of her that you carry

under the surface?

 

under the surface

under the surface

[Anonym bruker]

Sangen stemmer bra ja!

 

Hvordan skal jeg klare å være følelsesmessig utilgjengelig da?

Trekke meg tilbake å la han jakte? Hvordan?

Det er faktisk disse tankene jeg har tenkt også at jeg skal prøve?

Men jeg bugner jo av følelser, han vet hvor han har meg, det stemmer det, hvordan skal jeg få han mere usikker. Ikke flink på dette jeg:(

 

Klemmen trengte jeg. tusen takk!

[Anonym bruker]

Vanskelig å si hvordan man skal gå fram.. Gi han ihvertfall inntrykk av at du ikke trenger han/er avhengig av han, og at det ikke vil være verdens undergang hvis det blir slutt mellom dere. Hold deg steinhard og vær "glad og lykkelig", litt for deg selv og sånne ting. Mannfolk hater at dama MÅ ha han, det er turnoff, de elsker å jakte. Lat som du er lykkeligere og mer selvstendig enn du egentlig er i en periode, så kanskje han skjønner hva han kan miste. Du skal ikke se bort ifra at de mailene han sendte til eksen var så følsomme fordi han skjønte han var i ferd med å miste henne.

[Anonym bruker]

Tror du har mye rett i det der ja, samboeren min har aldri vært så romantisk og følsom som da jeg var på tur ut av forholdet, gjorde alt for å få meg til å bli, sendte mailer og brev, jeg fikk blomster osv.. Men jeg dro alikevel, og han holdt på i minst et år etterpå med å være trist fordi jeg hadde flyttet, og gjorde alt for å få meg tilbake.. Nesten som jeg tror jeg skal true med å flytte igjen, bare for å få gløden tilbake..

[Anonym bruker]

Takk for råd damer, skal prøve så godt jeg kan:)

[Anonym bruker]

Hold deg hard, dette klarer du! Det er steintøft å late som man har det bra når man er lei seg og sjalu, men det kan lønne seg på sikt.

 

Lykke til!

[-Hengebuksvinet-]

og jeg følte da at mannen min gjorde lite for å snu situasjonen. Stakk liksom hodet i sanden, og så heller alt jeg gjorde galt enn det han kunne bedre på.

 

Jeg tenkte også veldig mye på hva jeg skulle gjøre for å snu situasjonen, og fikk tips om å være utilgjengelig, uinteressert osv osv. Dette fungerte ikke, ikke i det hele tatt. Det blir liksom for påtatt. En stund fryktet jeg at det virkelig gikk feil vei, og det værste var at jeg ikke akkurat var supermotvert for å stoppe utviklingen. Hos oss snudde det av seg selv. Jeg spiste et par kameler mer enn jeg egentlig tålte (han påstår han gjorde det samme), vi ble enige om å la konflikttemaer ligge, vi reiste bort en helg og fokuserte kun på det som var positivt i forholdet. Faktisk lot vi enkelte ting ligge på is et halvt år, etterhvert virket det ikke som de var så viktige likevel.

 

Jeg tenker at dette er en dårlig tid for å snakke om hans forhold til barnet ditt. Selvfølgelig skal du ikke tåle at han behandler barnet dårlig, men små bagateller kan vente nå. Kanskje kan dette forholdet også forbedres ved at de gjør morsomme ting sammen? Det er lettere å like noen du har gode opplevelser med.

 

Lykke til. Og håper det ordner seg. q

[Anonym bruker]

hmmm...etter å ha lest det siste innlegget ble jeg usikker igjen da om jeg skal la ting ligge eller late som jeg klarer meg fint uten han.

Det er liksom et barn det er snakk om her:(

 

Vil forresten takke for fine svar dere har sendt meg, ble nesten litt rørt jeg over at dere tok dere tid, og at det var ingen som kom med spydige kommentarer:)

[Anonym bruker]

Vi har samme problem som dere i vårt forhold, og jeg har godtatt alt for mye for lenge. Nå har jeg dratt han med på familiekontoret hvor vi går i samtale med en terapaut. Det er ikke lett for han sier så mye som vet ikke, vet ikke vet ikke, så nå har hun satt oss på individuelltimer. Jeg har troen på at dette kommer til å hjelpe oss istedenfor at man prøver å være noe man ikke er. (avvisende, glad eller andre ting) Man får hjelp til å prate og stake veien framover.

[Anonym bruker]

Her er ett godt eksempel på at man ikke skal få unger så tidlig i ett forhold og spessielt ikke når det allerede fins unger.

 

Da han var sammen med exen var han yngere og hadde andre følelser enn nå uavhengig av hvilken dame det var. Kun på grunn av at han var yngere.

De hadde tydeligvis også en del sammen siden de var sammen i 8 år.

De har ikke unger skriver du, men det kan nettopp være grunnen også. Hadde dere tatt dere tid til å være lengere sammen før dere fikk barn kunne det gått bedere for dere også eller dere ville funnet ut at dere ikke passet sammen.

 

Det eneste dere kan gjøre nå er å sette dere ned å snakke gjennom tingene og se hva dere skal gjøre videre.

 

Dere er voksne mennesker så "å late som" leken er ikke tingen.

[Anonym bruker]

Ikke vet jeg nei..Har prøvd å prate om det mange ganger, rolig først, men vi blir aldri enig og ender som regel i heftig diskusjoner og en snurt mann i flere dager. Har som sagt gitt han tid på å tenke gjennom ting, om han klarer å forandre seg og være mer tålmodig med 11 åringen, klarer han ikke det, tror jeg ikke vi kan fortsette å bo sammen.

Skal prøve å ikke mase, men la han få den tiden han trenger. Bestemmer han seg for at han ikke klarer det og ikke vil bruke tid på å kjempe for forholdet slik at vi kan få det bedre, kan han ikke elske meg nok til at vi skal fortsette å bo sammen.