Lar du barna slippe til?

[Anonym bruker]

En bekjent av meg klaget i går av at helga går så fort, og at det beste går bort i husarbeid. Hun har to ungdommer i huset, jenter på 14 og 16 år. Jeg spurte overrasket om ikke hun hadde halvvoksne barn som kunne hjelpe henne så hun kunne slappe av i helgene.. Da fnøs hun bare og sa nei.. Så jeg sa at niåringen min må hjelpe til hjemme, støvsuge, vaske badet, sette på klesvasker og rydde.. Da så hun vantro på meg, som om jeg var en barnemishandler.. "Det bli jo ikke ordentlig gjort da!", svarte hun. "Det blir godt nok gjort, også lærer ungen å hjelpe til, og at hun bidrar til familien", sa jeg. "Nei, de får gjøre husarbeid når de får seg noe eget, så får de heller holde på med sånt de liker å gjøre nå", var hennes svar på det..

 

Forventer jeg for mye av min niåring? Hun gjør sine plikter uten å mukle. Broren min og jeg måtte alltid hjelpe mamma hjemme, og da jeg var 16 år var jeg vel mer husmor enn henne, siden hun jobbet 100% og var sliten når hun kom hjem..

 

Noen som har noen tanker om dette?

[Anonym bruker]

Syns det høres fantastisk ut, både for henne og dere foreldre! SÅnn ønsker jeg også å ha det når barna blir eldre. Selv ble jeg stilt for lite krav til som ung, og alt føltes som et ork. Det er som små man danner gode vaner! Gjennom foreldrene!

For, om det bare "er sånn", at nå skal familien gjøre det fint i hjemmet, er det bare helt fantastisk! En kjempetjeneste for din datter. Selvsagt sålenge det er litt hygge rundt dette, og noe dere gjør sammen!

Flott!

[Berta_78]

Jeg synes både barn og ungdommer skal hjelpe til hjemme. Gutten vår er bare 20 måneder, men allerede nå deltar han med stor iver i matlaging, støvsuging og klesvask :-) Synes da som deg at barn må lære seg hvordan ting foregår i en husholdning, og at alle bidrar.

Når det kommer til husvask, setter jeg det bort med den reneste samvittighet. Det er en ren investering i kvalitetstid. Jeg jobber hele uken, og kunne ikke funnet på å bruke sårt tiltrengt tid med familien på å vaske huset!

Gale dame. Din venninne altså ;-)

[Anonym bruker]

Og ja, enog i at det faktisk handler om å la dem slippe til, barn elsker jo å herme! Så kan man heller ta en titt i krokene når de har lagt seg, hvis det er så viktig..

[Anonym bruker]

Hjeme var det en selvfølge at vi skulle hjelpe til- og det uten at vi fikk penger for det!

Mine foreldre var grusomme!

Men i dag er jeg takknemlig, for den dagen jeg flyttet hjemmefra ( 18 år) så klarte jeg meg selv. Og kunne vaske klærne mine, stryke skjortene mine og vaske opp etter middagen som jeg lagde selv.

Og idag ser jeg heller ikke på husarbeid som noe negativt, det er en del av hverdagen og vesla på 3 "dras opp" på mitt nivå. Ved å hjelpe til får hun tid sammen med mamma eller pappa. Det tar gjerne litt lengre tid, men det er til gjengjeld positiv tid.

[Anonym bruker]

Hun har vært med på å rydde siden hun var ca 2 år, og begynte å rydde rommet sitt alene som 4 åring (nå setter hun i gang med det uten at jeg sier noe, rydder, støvsuger, bytter på senga og vasker gulvet.. Tror kanskje hennes rom er det ryddigste og reneste i hele huset..)

Det er nok lurt å få ungene til å hjelpe til, men samtidig må man gjøre det til noe positivt, ikke mase, men ha et mål, at huset skal være ryddig og rent før man kan sette seg ned med noe godt på fredagskvelden, sammen om jobben og sammen om kosen!

[Anonym bruker]

Det er jo så morsomt å se hvor mye de gjerne vil hjelpe! Så får man heller godta at det kanskje ikke blir gjort perfekt, og heller fire litt på hvor prikkfritt det må være for at det skal bli "godkjent".. Viktig at man ikke gjør om jobben som har blitt gjort, sånn at barna ikke får følelsen av at ingenting blir bra nok uansett..

[Anonym bruker]

Hehe, ja for noen grusomme foreldre du har!

Vi fikk heller ikke penger for husarbeidet, men vi fikk når det var noe vi trengte. Det ble satt veldig pris på når vi overrasket mamma med gulvvask, at oppvasken var tatt og huset ryddig.. Hun forventet det egentlig aldri, men jeg satte broren min i arbeid mens hun var på jobb, også gjorde vi litt hver. Følte stor omsorg for mamma, som ble forlatt av pappa, og dermed ble alene med oss ungene..

[Anonym bruker]

jeg er også takk nemmelig for at mamma har lært meg husarbeid og matlaging.

 

Ser på veninna mi som er snart 20, hun bor enda hjemme og kan så vidt steike en grandiosa i ovnen, og det er seriøst. hun kan kun steke ferdig pizza, lage tomatsuppe og koke/steke pølser... og kose spagetti og makaroni... Alltid når hun skulle passe søskene sine fks for en helg og moren hadde handlet inn middag hun skulle lage til ungene, jeg pleide og være der i helgene med henne og endte opp med jeg som laget maten så ungene skulle slippe og spise brent mat eller mat som smakte helt grusomt.

 

 

[Verbena]

Mine MÅ pent finne seg i å hjelpe til. Har sett nok skrekk eksempler på hva som skjer når man får lov til å holde på med det man vil mens man bor hjemme også flytter ut å ingen er der for å plukke opp etter deg. Mitt mål er at mine barn skal bli selvstendige individer som klarer seg selv når de flytter hjemmefra, både i forhold til rydding,vasking, matlaging, arbeidsmoral og økonomi (der kan vi jo hjelpe til om det trengs da).

[brooklyn]

Vi har alltid hatt faste arbeidsoppgaver hjemme da vi var små, begynte vel da vi var 8-9 år, min søster og jeg. Enkle greie ting som vi kunne klare, uten mye mukking.

Starte vaskemaskin (brukte to innstillinger, 40 grader kulør (fnis) og 60 grader hvitvask, som min mor kalte det. Den dag i dag husker jeg innstillingene på maskinen:) I tillegg ryddet vi i stuen og på kjøkkenet, og startet/tømte oppvaskmaskinen, bar ned skittentøy fra badet til vaskerommet og sorterte, slike småting som man klarer uten for mye sjans til å gjøre feil.

 

(tror forøvrig min far vasket det hvite regntøyet mitt med røde sokker =alle sømmer rosa) bare for å slippe å måtte vaske klær igjen...)

 

Jeg husker at min kusine på 16 ikke kunne sette på en maskin med klær, og jeg skjønte ikke hvordan det gikk an, alle kunne vel de "magiske kodene" c4 og d6 på vaskemaskinen??

 

Vi fikk ukelønn og måtte jobbe for den, vi har ikke tatt skade av det.

[Anonym bruker]

Her har store og små ting de må gjøre hver dag. Jeg orker ikke å ta meg av alt husarbeidet, skal jeg få tid sammen med alle så må vi alle sammen gjøre litt. Ungene klarer å vaske, støvsuge, tømme oppvaskmaskin, brette tøy, legge på plass tøy osv. Det blir ikke gjort på samme måte som jeg gjør, men det gjør ikke noe.

 

Mine barn skal få lære seg husarbeid hjemme, slik at de ikke blir helt tafatte når de får seg ett eget sted å bo.

De skal også lære seg å hamre, sage og andre slike ting som for meg er en selvfølge å kunne, men som ikke så mange lærer har jeg funnet ut. Bodde sammen med en mann som ikke klarte å slå inn en spiker i veggen, og det syns jeg blir litt for teit. Han måtte nesten ringer snekker for å få hengt opp ett bilde. Men jeg har kanskje lært endel mer enn gjennomsnittet, og det er bare pga at ejg har fått lov til å være med på alt. Skulle noe sages, kuttes, hamres osv så hjalp vi til. skulle noe graves med gravemaskin, var vi med å hjalp til. Min 5 åring klarer nå å kjøre gravemaskin, hun har ikke blitt presset men hun syns det er gøy å sitte på fanget til bestefar mens han graver.

7 åringen klipper plenen, mens jeg går med kantklipperen. Jeg har ikke sagt hun må klippe plenen, men hun syns det er gøy. Jeg bryr meg ikke om det er noen lange tuster som står opp her og der. Symaskinen begynner de også å få dreisen på.

 

Vaskemaskinen er det som oftes bare meg som ordner med. har mitt eget lille system på vaskerommet. Jeg vet hva som farger, hva som skal vaskes på ull osv.

[Anonym bruker]

YEAH!!

[Anonym bruker]

Kult!! Sånn vil jeg også ha det.

[Anonym bruker]

Det er håp, selv for de som ikke må gjøre så mye hjemme. Min mor orket ikke å mase på oss, så vi gjorde veldig lite husarbeid. Det var til og med en periode jeg ba henne om faste arbeidsoppgaver, noe hun var glad for å gi meg, men siden hun ikke fulgte opp, og det ikke var så gøy som jeg trodde, svant det bort. Men hun fikk nok lært oss noe likevel, for vi er rene arbeidsjernene nå. Riktignok foretrekker vi kreativt arbeide som matlaging, sying, snekring og hagearbeid framfor rengjøring, men vi kan alt!

Søsteren min har vært bevisst fra første stund med å la barna hjelpe til. Hun har fire, og noen synes det er gøy, og andre forsvinner så fort det lar seg gjøre.

 

Jeg prøver å la min egen datter hjelpe til, men hun har ingen interesse. "Nei", sier hun og går sin vei. Hun synes nok det er gøy å herme litt, men nyhetens interesse forsvinner fort. Noen ganger forlanger jeg at hun hjelper til. Det burde være lett og til og med gøy, som å finne sokkepar eller hjelpe meg å brette sammen laken. Men hun sier nei av prinsipp.

 

Det er ingenting i veien med å la barn hjelpe til hjemme. Den viktigste lærdommen her er at de er en del av fellesskapet, at de må gjøre sin del for å få hverdagen til å gå rundt. Husarbeid i seg selv er ikke vanskelig å lære, men det å tenke på andres velvære og familiens felles nytte og glede krever litt mer, tror jeg.

[Anonym bruker]

Mine er 2 og 3... Ikke så mye "kustus" på de enda, men det skal komme! ))

[Anonym bruker]

Jeg hjalp aldri noe særlig til hjemme,men ble da ikke tafatt da jeg flyttet for meg selv allikevel.

Men må si jeg savnet det litt i ettertid at jeg aldri gjorde så mye hjemme....skulle faktisk ønske at jeg lærte å lage mat ordentlig.Jeg klarer å lage mat,men skulle ønske jeg lærte sånne basisting før jeg flyttet.Kunne jo litt småtteri...men skulle ønske jeg kunne mer.

 

Man lærer seg ting alene...men jeg vil nok at sønnen min skal lære visse ting før han flytter for seg selv...så han kommer nok til å få slippe til...:-) så absolutt

[Anonym bruker]

Jeg ville synes at en mellomting mellom det din venninne driver med og det du forventer av dine barn høres mest fornuftig ut. Å bruke mesteparten av helgen på husarbeid høres helt sinnssykt ut, da skjønner man ikke hvor deilig livet kan være... Samtidig, at en niåring må vaske klær, støvsuge og vaske badet synes jeg også høres litt drøyt ut. Det er greit nok at barna skal hjelpe til med å rydde opp etter seg, men etter min mening skal de ikke måtte ta store deler av husarbeidet. De er da tross alt bare barn...

 

Jeg slapp unna plikter når jeg bodde hjemme hos mine foreldre. Jeg hjalp ofte mamma når jeg så at hun var sliten, og det vet jeg at hun satt veldig pris på, men det ble ikke forventet at jeg skulle gjøre det, og dermed ble det mer lystbetont for meg. Og selv om jeg ikke lærte mye om å vaske klær og lage mat hjemme, så har jeg blitt svært så flink til det nå. Ingen i venninnegjengen får så mye skryt for hus og matlaging som jeg gjør.

 

Hjemme hos oss nå har jeg fri fra jobb en dag i uken for å gjøre unna husarbeid og handling. På den måten er alle kvelder og hele helgen kvalitetstid, slik at ingen av oss trenger å stresse med det etter en lang barnehage/skole/arbeids-dag eller - uke...

[Sunnybeach4gull :)]

Har dm et slott eller nåt? Å bruke hele helga på å vaske e jo bare sjukt!

 

Å unga på 14 og 16? år e nu mer enn kompetent til å både vaske bad, støvsuge, tømme oppvaskmaskin, vaske klær, vaske romman sine og ikke minst lage middag

 

Fra 12 års aldern syns æ d e helt ok med skikkelige husplikta(gjerne med ukelønn som belønning), før dn tid bør d ikke være for strengt - barn ska få være barn

 

Lillemannen min på 1,5 år elske å hjelpe til og syns d e arti Å d e jo d som e bynnelsen, at dm vil hjelpe til, får lov og ikke minst syns d e gøy

[Anonym bruker]

Niåringen min MÅ ingenting, men hun hjelper gladelig til, kommer gjerne og spør om hun kan sette på en vask fordi hun har få rene bukser igjen f.eks., hun vasker gjerne badet som en overraskelse til meg når jeg jobber 10-19 på fredagene, eller støvsuger mens jeg rydder kjøkkenet.

Hun har ingen faste plikter utenom å holde rommet sitt ryddig og greit, men hun ønsker å hjelpe til, fordi hun har skjønt at vi er en familie, der mor ikke er en slave som skal rydde og vaske etter resten av familien. Når pappaen er hjemme, samarbeider vi om jobben som må gjøres hjemme, både inne og ute. Datteren min får se at mamma kan like mye som pappa, og at det er normalt at man deler på jobben. Vi rydder sammen, og vi bygger terrasse sammen..

 

HI