Hva er dette som skjer med kroppen min nå ?

[¸.·´¯`·.¸><((((º>]

Det kjennes ut som om kroppen min flipper ut, rett og slett!

 

 

Den siste måneden har kroppen min blitt rar - jeg sover LITE, har ekstremt dårlig hukommelse, kort lunte, orker ikke sosialt samvær, vil ikke være med barna mine, klarer ikke å konsentrere meg om noe, klarer ikke avslutte ting jeg har begynt på, orker ikke engang å lese avisen, ikke ta til meg ny kunnskap

- hjertet banker så hardt, pulsen er konstant høy, og jeg føler meg ekstremt nervos, som om jeg alltid er redd for noe! Det er så innmari ekkelt! Dette er konstante faktorer, og det sliter. Dessuten har immunforsvaret blitt så dårlig at den ene infeksjonen avløser den andre -HELE tiden.

 

I høst fikk jeg en fryktelig nyhet, en situasjon - som fra da har ligget oppe i dagen helt frem til nå, og ganske sikkert vil vedvare i mange måneder til...

Dette er noe jeg tenker på hver time i døgnet, og jeg har ikke grått siden dagen bomben smalt. For en ukes tid siden brøt jeg sammen, og nå kjennes livet bare ufattelig trist og meningsløst. Jeg føler meg totalt verdiløs og uten betydning. Jeg opplever at verden hadde klart seg veldig fint uten meg...Skremmende tanker.

 

Er det ikke opplagt at helsen min henger sammen med traumet meg går igjennom ?

kan jeg hjelpe meg selv til å komme ovenpå igjen ??

[lille sprelle]

Depresjon?

Post-traumatisk stress?

 

Se å komme deg til psykolog

 

Lykke til!

[Ugl@]

Jeg vil tro at det er psykosomatisk lidelse du har uten å stille noe diagnose, men for å gi en pekepinn på hva som skjer i kroppen din.

 

Det er slett ikke uvanlig med denne type plager hvis man er under et stort press, og det virker det som du er i en eller annen form. Jeg har selv førstehåndskjennskap til det siden jeg selv har had noen runder med det samme og kjenner meg alt for godt igjen i det du skriver.

 

Jeg vil anbefale deg å søke hjelp gjennom fastlegen, det er muligheter for hjelp med medisiner og feks kognitiv terapi for å takle stresset, kansje du trenger noe å sove på i en overgangsperiode også. Ingen skam å be om hjelp i hvertfall.

 

http://www.nettpsykologene.no/psykosom.htm

 

linken over kan du lese mer om psykosomatisk lidelse

[¸.·´¯`·.¸><((((º>]

Jeg hadde en gylden mulighet til å søke hjelp i dag, men i det jeg skulle la ordene slippe, ble jeg svimmel, ør, hjertet dundret og det suste for ørene... Det var rett og slett UMULIG å si noe, og hadde jeg sagt det, hadde katastrofen vært et faktum - iallefall føltes det sånn......:-)

[¸.·´¯`·.¸><((((º>]

Hvordan kom du det ut av det, ugla ?

[Ugl@]

Hvile, søvn og visshet om at det var i hodet det satt. Men man må virkelig få sjekket helsa ellers også.

Man må også få grep om situasjonen, løse eventuelle problemer man eller stressfaktorer man måtte ha om mulig.

 

[¸.·´¯`·.¸><((((º>]

Takk:-)

hvile blir det litt for lite av, men egentlig har jeg bare lyst til å sove, sove, sove. Det er det eneste jeg er god på for tiden:-)

Jeg kjenner at det sitter i hodet, og ofte kommer de fysiske symptomene fossende bare jeg såvidt tenker på traumet, eller hva jeg skal kalle det... det er ikke snakk om noe problem som kan løses, egentlig, eller...

Det er iallefall utenfor min kontroll, og må ta den tiden det tar, det er det som er så fortærende. Jeg har tøffe tider i vente, så aner ikke hva som kommer til å skje med hodet mitt da.

Det er en fryktelig situasjon å være i.

[Ugl@]

Seng meg gjerne en PM om du trenger noen å snakke med, hender det hjelper å tømme seg litt til noen utenforstående som kansje kan komme med noen tips, eller litt trøst i en tøff tid. Jeg har selv had mine traumer og tunge tider, så jeg vet så alt for godt at livet ikke alltid er så enkelt. Men jeg har tro at man kan tåle det utroligeste, bare man får støtte til å takle det.

 

[¸.·´¯`·.¸><((((º>]

Tusen takk for tilbudet, snilt av deg. jeg skal tenke på det, ugla:-)

Akkurat nå kjennes det ut som jeg får sammenbrudd bare av å TENKE på å skulle snakke...