Noen her som har vært utro og ikke angrer?

[Anonym bruker]

Eller tenker på å være det?

 

Føler meg så ensom og tenker masse på utroskap. At jeg kanskje kan være i stand til noe slikt, noe jeg aldri har trodd det om meg selv. Jeg kjeder meg i forholdet jeg er i, samtidig som jeg elsker mannen min...Huff, føler meg som et forferdelig menneske som har disse tankene :/

[Anonym bruker]

Jeg har vært utro og angrer... Jeg foreslår jeg at du/dere går til terapi, før du gjør noe du kommer til å angre på, og sårer den du elsker. Finn ut om du vil fortsette forholdet med mannen din. Hvis ikke, så avslutt dette før du går videre med noen andre. Sannsynligvis vil ikke forholdet deres bli noe bedre av dette akkurat...

[Anonym bruker]

Jeg angrer ikke på at jeg var utro. Eller dvs, jeg angret en stund, og så ble det slutt. Og nå angrer jeg ikke, fordi jeg ser på det som en nyttig erfaring å ta med meg inn i det forholdet jeg er i nå. Har sett hvor ødeleggende det kunne være med utroskap, så vet med meg selv at jeg ikke vil gjøre noe slikt igjen mot han jeg har valgt å dele livet med nå. Jeg fortalte aldri noe til eksen om utroskapen min, men det ødela meg helt. Dårlig samvittighet og selvbilde etter denne hendelsen.. Selv om han var en skikkelig jævel.

 

Dersom du vil fortsette forholdet med mannen din, så er mitt råd at du ikke er utro mot han.

[Anonym bruker]

Jeg angrer ikke på at jeg er utro, men liker det eller ikke. Han jeg er utro med, elsker jeg men vet det ikke kan bli oss to igjen. Klarer ikke å holde meg vekk heller.

Men fortrenger det på en måte når jeg er sammen med sambo igjen, som forøvrig er snill og grei og jeg har to barn med.

Jeg sier til meg selv at jeg må avslutte, men er så vanskelig da.....

Men det er ødeleggende for sexlivet. Sier seg selv....

[Anonym bruker]

Jeg var utro mens jeg var gift, og angrer IKKE! Mannen jeg var gift med i mange år var fraværende både følelsesmessig og seksuellt.

Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke avbrøt forholdet tidligere, og at vi fikk barn sammen. (Angrer selvfølgelig ikke på barna mine, men på han som far)

[Anonym bruker]

Jeg tror at man er utro når man ikke blir sett eller møtt følelsesmessig og fysisk i det samlivet man er i. Terapi kan funke på noen.. veldig mange bør imidlertid bare kaste inn håndkle og gå i fra partneren sin.

 

Jeg var utro mot eksmannen min. Jeg angret ikke. Det var min måte å ta første skrittet ut av samlivet med han. Fikk på en måte styrke til å gjennomføre bruddet ved å ha en "venn".

 

Men mange år senere, har jeg tenkt på dette, og angrer virkelig på at jeg gjorde det. Ikke for eksmannen min sin del, men for min egen del. Jeg er da pokker meg bedre enn som så!!!

 

Så jeg har lært.....