urolig baby

[Sandy84]

våres lille prins er nå 2mnd og 3,5 uker, så snart endelig 3 mnd. i starten slet han mye med mageknipen så det endte med at vi bar endel på han fordi det var det eneste som hjalp. Nå i ettertid har magen blitt mye bedre, men det er ikke snakk om å sitte alene og stille eller ligge under uro lenger enn ca10 min om gangen før det blir kjedelig også. Eneste som oftest hjelper er å ta han på armen og stå, men holder ikke bare å stå med han heller, må gå rundt også! Han elsker å titte rundt på alt sammen, en nysgjerrig liten kar,hehe..

prøvd å underholde han på fanget og ved siden av oss, føler vi har prøvd alt.. er dette bare normalt at de er så urolige av seg eller har vi bare en litt urolig baby? Blir sliten av å gå med han hele dagen, begynner jo å bli stor gutt:)

Noen tips til hva vi kan gjøre og blir dette noe bedre om litt?

Noen andre med samme "problem", om man kan kalle det det...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Min minste gutt var også slik. Krevde mye oppmerksomhet og var generelt veldig urolig, hadde mye magetrøbbel i starten (litt kolikk tror vi) og hatet å bli lagt ned alene. Slike babyer kaller gjerne for high-need babyer, og etter 4 barn kan jeg trygt si at high-need babyer er _veldig_ mye mer slitsomme å ha enn rolige(re) babyer! Så føler med deg. Kan desverre ikke trøste deg med at alt ble bedre når den magiske 3 mnds dagen kom, ei heller 4 mnd. Men, han var, som alle mine tre minste, tidlig motorisk, så når han ble 5 mnd hadde han fått god dreis på å åle seg fremover i full fart og da kunne han i det minste ligge litt på gulvet.

 

Ellers fortsatte han å være krevende fremover, men etterhvert som han nærmet seg 1 år og ble over 1 år ble det enklere fordi han forstod mer. Han var kjempetidlig ute med språk og begynte å snakke og uttrykke seg, det hjalp. Og ble litt slitsomt. Nå blir han snart 3 år og er fortsatt mye mer krevende enn de andre barna. Jeg har funnet ut at grunnen rett og slett er at han er uvanlig sosial og utadvendt. Han er enormt sjarmerende og flere av de ansatte i bhg har faktisk sagt at han litt sånn i smug er favoritten deres, en unge det er umulig å ikke bli veldig glad i. Alle han møter av nye mennesker blir fort snurret rundt lillefingeren og han er en engel med andre mennesker, alltid blid og strålende, prater og sjamerer, og de kommer og sier til meg etterpå at han er fantastisk, sjamerende og en uvanlig herlig liten unge. Er vi hos andre, så får vi knapt røre ham, han innynder seg hos dem vi besøker og de skal hjelpe ham med alt, mamma og pappa skal ikke og kunne nok aller helst ha gått vår vei ;-) Men hjemme kan det bli i overkant. Han snakker og snakker, vil være der vi er og vil ha mye oppmerksomhet (han kan leke litt alene også nå, men ikke så lenge om gangen). Når han er på besøk hos naboen og de andre tre barna er hjemme, inkludert babyen, så er det nesten stille i huset synes vi. De tre andre barna er nemlig ikke slik i det hele tatt. De leker for seg selv og styrer med sitt.

 

Så her begynte gutten vår i bhg alt når han var 10 mnd, deltid, fordi han hadde behov for det. Nå vil noen si at det er tøys og tull og ingen så små barn har behov for bhg, men da har de heller ikke møtt gutten min. Han rett ut kjedet seg hjemme. Ikke fordi jeg ikke var kreativ nok og tok ham med på masse og fant på ting, men fordi jeg ikke var 10 mennesker på en gang. Han er en person som har det som best når det yrer av liv rundt ham, når han er omgitt av mange andre mennesker, både store og små. Jo flere folk, jo mer blomstrer han og er i sitt ess.

 

Uff, nå ble det mye fortelling om min sønn her, men ville få frem begge sidene hans, både det positive og det negative. Er jo slett ikke sikkert din sønn blir slik som vår minstegutt, men kjente meg veldig gjen i det du beskrev, så ville fortelle litt om ham likevel :-)

[Sandy84]

bare koselig å lese litt om hvordan han kanskje kan komme til å bli, han er veldig sosial av seg allerede! hehe. Men håper han blir litt mer selvstendig før den tid. Tiden får vel bare vise.. takk for svar:)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

For all del, alle barn er jo ulike :-) Kan også legge til at vi sjeldent har ledd så mye som etter at minstegutten vår ble 1,5 år. Han sier så utrolig mye rart hele tiden, er utrolig morsom liten fyr å være sammen med. Har full kontroll på ironi og alt og lærer veldig fort. Så er jo mye gøy med ham, er bare at en hel dag hjemme med ham uten å dra noen steder (som når han er syk) kan bli litt i overkant ;-)

[Tingeling&guttaboyz]

Jeg signerer Alva over som sier at high-need babyer er veeldig slitsomme! Min eldste var definitivt en slik en. Sov lite som helt fersk, våken og urolig, måtte bæres hele tiden Gikk meg i hjel med baby-bjørn ute i Oslo, det elsket han- masse å se på. Det ble dessverre ikke bedre ved hverken 3-4-5-6mnd, men litt når han begynte å gå ved 10 mnd og enda bedre når språket kom. (men han var en ordentlig sovegutt fra 6 mnd alder i alle fall..)

Det er ikke sikkert dette gjelder din gutt, men jeg skjønner veldig godt hva du mener, og kjenner meg igjen fra førstemann. Slitsomt! Når ingenting hjelper liksom, misfornøyd baby tærer på. Men så blir de fantastiske små også da:) Masse moro og sprell:)

 

Bottom line: Det blir bedre:) Prøv å finne noe han liker: se på TV, svømmehallen, babysang...

 

 

 

[Gjest]

Herregud, skulle nesten tro du snakket om datteren min Hun hadde kolikk, som gikk over rett før hun ble 3 mndr... Endelig, trodde jeg! Hun er nå 4,5 mnd, sliter fortsatt med endel luft men ikke i nærheten av hva det var tidligere. Men, hun er så utrolig nysgjerrig, ELSKER og bli båret rundt, leker litt på gulvet alene, men ikke lenge i gangen. Gråter ganske mye enda også, men nå er det litt lettere å skille ut hva hun gråter for. Det spørs om det ikke er en "bivirkning" etter kolikken Veldig behov for kroppskontakt og oppmerksomhet. Jeg syns i grunnen ikke det er så rart, hun vet jo ikke om annet enn å bli båret rundt på.

 

Jeg pleier å gå litt med henne i babybjørn bæresele eller flytte henne rundt etter meg i vippestolen, slik at hun får se på alt jeg gjør. Prøver å la henne ligge på gulvet så mye som mulig, og jeg syns hun har blitt flinkere og flinkere til det. Ellers er musikk noe som roer henne ned litt, eller at jeg finner frem klipp fra Drømmehagen på youtube Hun smiler fra øre til øre når hun ser på De skal jo ikke se så mye på tv og slikt når de er så små, men innimellom syns i allefall jeg det er greit. Det hjelper også at jeg sitter på gulvet og leker med henne.. Da ligger hun litt lengre og armene får hvilt seg litt..hehe.

 

Jeg skjønner godt hvordan du har det og alle som har krevende babyer får endel mer å stri med enn bedagelige små vesen Jeg "trøster" meg med at hun er tidlig motorisk utviklet (blir jo det når man er så mye våken), alle smilene og etterhvert den søte lille latteren som har dukket opp i det ellers så misfornøyde fjeset

 

Lykke til med gutten din! Håper det roer seg litt

[Sandy84]

virkelig godt å lese at det er ikke bare jeg som har det slik, selv om jeg ikke ønsker andre noe slikt som det har vert en periode. Jeg ser jo fremgang hele tiden så bare håper det går mer og mer fremover:)

Kanskje jeg skulle prøvd svømmehallen, gikk glipp av babysvømming, men kan jo bare ta en tur alene.

Skal ikke småbarn se for mye på tv? Det er jo noe av det han faktisk kan sitte å se på litt, når jeg sitter ved siden av vel og merke...

Begynner å ville være mer og mer med oss som er i rommet for å bare bli snakket med, sitter han med ryggen til noen som snakker bak han blir han skikkelig sur helt til han blir snudd og kan følge med på hva som skjer. hehe. artig liten krabat er han jo tross i krava!

Håpe det motoriske kommer tidlig da så kan oppdage verden mer selv istedenfor i armene min heeele tiden, hehe...da må jeg bare følge med på alt og ingenting. lol..

[Tingeling&guttaboyz]

Ja, små babyer skal ikke se mye på TV. Men hvis det er det som gir deg et kvartes pause, så hadde jeg latt ham se på litt. Det gjorde i alle fall jeg.... (Shoot me.... Detl er viktig å ha på et program som går "sent" så ikke inntrykkene blir for mange. Baby-Einstein har DVD tilpasset de minste med skarpe farger og sakte bevegelser.