dere alenemødre som har kjæreste som ikke er bf, hva gjør dere sammen?

[Anonym bruker]

når og hvordan tilbringer dere tid sammen?

 

hva gjør dere på kveldene?

 

hvordan var det i starten?

mtp overnatting o.l.

 

[Anonym bruker]

ingen som vil fortelle litt?

[Anonym bruker]

Jeg venter også på svar! hehe

[Anonym bruker]

hei

 

da jeg fikk en ny kjæreste etter et brudd så var sønnen min fra tidligere forhold 2 år gammel. for oss var det ikke noe problemer å treffes samme med ungen. på kveldene satt vi å så filmer, serier og spiste god mat og snakket sammen.

 

i starten ble det overnatting med en gang vi treftes. vi er nå gift og har et barn sammen.

[Anonym bruker]

Jeg tror barn ikke har noen skade av og møte den nye kjærestentidligt så lenge man holder det for seg selv at man er kjærester, og vil også si det komme ann på alderen på barnet.

Jeg var 6 mnd på vei når jeg traff min kjærest, nå samboere...Så litt vanskelig og svare akkurat på det:P

 

Men har sett andre veninner som har vist at dette er en venn frem til det har gått en stund.

 

[Anonym bruker]

Spennende innlegg

 

Da jeg og mannen min begynte å treffes, var sønnen min 2 år gammel. Vi traff hverandre når sønnen min var hos faren sin (annen hver helg og en kveld i uka), eller han var på besøk hos et familiemedlem. Vi så film, spiste god mat, dro ut på kino og restaurant, dro på hyttetur, møttes på fest... Var hos meg eller hos han. Han sov bare over når sønnen min var borte. Så hadde jeg bare et soverom også da... Tok det pent og rolig første månedene, i tilfelle det ikke skulle bli noe mer. Ville ikke utsett sønnen min for at han kanskje skulle knytte seg til kjæresten min for så kanskje å miste kontakten hvis vi skilte lag. Introduserte dem for hverandre på hyttetur med mine foreldre en gang, da hadde vi truffet hverandre i 4-5 mnd. Etter det kom han hjem til oss på kvelden og på dagtid. De gikk så fint sammen atte Vi flyttet faktisk sammen 7 mnd etter vi begynte å treffes, men han var mye borte pga militærtjeneste, og deretter jobb, første året. Ble en gradvis og snill overgang for sønnen min. Gradvis tilvenning. Han var bare strålende fornøyd han altså Men glad vi tok det rolig! Nå kan han jo ikke huske at vi ikke har bodd sammen med mannen min, siden han var så liten da vi flyttet sammen. Nå er vi gift og venter vårt første felles barn Sønnen min er nå 7 år og mannen min er en helt naturlig del av livet hans, en ekstrapappa <3

 

Mitt råd vil være å ta det litt pent og rolig til å begynne med. Ikke dra nye mennesker inn i livet til barnet ditt før du er blitt godt nok kjent med personen det gjelder. Kan være vondt å vanskelig for barna, de knytter seg så raskt til nye mennesker og kan ha vanskelig for å skjønne hvorfor de er blitt bort. Kan føle seg litt forlatt.

 

Ellers gjør dere som kjærester flest. Kos dere sammen. Besøk hverandre, dra ut sammen, finn på ting. Om han kommer hjem til deg etter barnet har lagt seg, eller når du har barnevakt. Men dette må du selvsagt se an litt selv Hva som passer dere, og hva dere tenker om fremtiden deres sammen, dere to og dere tre

 

Lykke til i hvert fall

[Anonym bruker]

dytter på denne jeg

[Anonym bruker]

Min blei tre år den sommern vi blei sammen. Jeg traff kjæresten på barnefrie dager og helger, altså da ungen min var hos pappaen sin. I tillegg var det sommer så han var på tre ukers ferie med farens familie, så da fikk vi mange uker sammen der. Jeg var mest hos han. Han var sjeldent hos meg. Noen ganger hadde jeg barnevakt etter leggetid å møtte kjæresten for middag,kino,tur eller lignende.

Vi flyttet sammen gradvis,når jeg og barnefaren begynte med 50-50. Da bodde jeg hos kjæresten annahver uke og pendlet til og fra jobb (1 time)

Så etter ca ett år bodde vi sammen ordentlig, da vendte vi gradvis guttungen til å være sammen med den nye kjæresten gjennom hele det første året. Var sammen i 3 mnd før jeg involverte ungen. Etter det tok vi en dag hver uke hvor vi var sammen alle tre, så en overnatting,så helg osv.. tok det veldig rolig og angrer ikke.- Gikk veldig greit! Litt sjalusi de første månedene men de blei for vant med hverandre!