Noen med erfaring i å ha søsken hjemme ved hjemmefødsel?

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Vi har bestemt oss for å ikke sende bort barna når jeg skal føde. Men vi skal ha noen her som de er veldig, veldig trygge på, og ha en nødløsning med et par naboer som kan ta dem i mot om vi skulle ombestemme oss underveis. Noen som vil dele søsken-erfaringer ved fødsel???

[LeMaRa]

Lurer egentlig litt på det samme her. Har en gutt på 7 år som kanskje skal være med på hjemmefødselen. Han skal få velge selv. Noen dager har han lyst, andre dager tviler han, så vi får ta det når vi kommer så langt... Men lurer på om det er noen som har tips og råd de kan dele??

 

Har snakket med hjemmejordmor med det og hun hadde gode erfaringer med at søsken var til stede ved hjemmefødsel. Hun tok opp to ting vi måtte snakke spesielt med barna om i forkant av fødselen;

 

At mamma ikke holder på å dø, selv om det kan høres sånn ut Og at det ikke er farlig med blod og diverse søl som kommer ut. Viktig å forberede barnet/barna på at det blir litt søl, men at det ikke er noe farlig.

 

Og at det ikke er babyen som blør når den kommer ut, selv om det er blod på den. Alt er bra med babyen og det er helt normalt. Heller forklare hvor blodet og sølet kommer fra og hvorfor det kommer.

 

Ellers kunne ulempen være at den fødende kanskje måtte beherske seg litt mer med tanke på at det var barn til stede, både med tanke på volum og ordbruk

 

Viktig også at man har en eller flere til stede som tar seg av barna, og som barna er trygge på. Lurt med backup!! Har vi også Min mor skal være med på hjemmefødselen uansett, og min far henter sønnen min hvis han ikke vil være her når det skjer.

 

Jeg synes også at det er viktig at sønnen min ikke føler at vi sender han bort fordi det skal komme en ny baby! Men at han får velge selv, og selvfølgelig komme tilbake så fort han ønsker etter fødselen er ferdig dersom han ikke er med underveis! Nå er han ganske stor og selvstendig, og ikke minst lett å forklare ting til, men tror barn takler slike situasjoner fint hvis de er litt forberedt og vi voksne ikke lager for mye styr ut av det på forhånd

 

Har termin 17.mai så trenger vi forhåpentligvis ikke vente så lenge for å se hvordan det blir Gleder oss veldig!!!

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Det jordmoren din nevner er ting vi allerede har tenkt på. Det var godt I tillegg har begge ungene DILLA på fødsler, og har hatt det lenge selv om de bare er 3 og 5 år. De har sett masse på TV, film (Orgasmic Birth) og youtube. Så vi har bestemt oss for at de skal få være her - og delta på sin måte.

 

Lite styr tror jeg også er viktig - barn er utrolige til å lese oss voksne og hvordan vi har det. Og når vi er rolige ift. fødsel, så blir de det også. I tillegg lever vi veldig tett og nært, og de er (dessverre) vant til mye sykdom i familien - som de takler helt utrolig bra. De synes nok ikke det er noe å takle en gang, det er bare sånn livet er

 

Kjenner jeg gleder meg til vi skal legge ut på denne reisen sammen alle sammen!

[twist]

Hei!

Vi hadde en kjempefin hjemmefødsel i begynnelsen av januar. Tilstede under fødselen var foruten min mann og jeg, datteren vår på ti år, min mor og jordmor.

Vi hadde planlagt fødselen godt og datteren vår fikk ta stor del i svangerskapet, og var bl.a med på ultralyd. Hun har stor interesse for slikt og det føltes helt naturlig å ha henne med på fødselen. Vi snakket mye med henne om alt som kunne skje og vi har sett mange filmer sammen om fødsler.

På forhånd hadde vi avtalt med min søster at hun skulle hente datteren vår dersom det var behov for det.

Fødselen startet sent en kveld og jeg gikk oppe alene mesteparten av natten. Synes det er greit å være litt alene når det gjør vondt.

Tidlig på morgenen fikk jeg behov for selskap, da begynte riene å bli ganske så vonde. Jeg vekket min mor, mannen min og datteren vår, og litt senere ringte vi jordmor.

Utpå morgenen bestemte jeg meg for å føde barnet på badet. Alle gikk til og fra baderommet for å se til meg og storesøster syntes aldri det var en skremmende opplevelse. Sønnen vår kom til verden noen timer senere og hele familien gledet seg! Det ble en så sterk og fin opplevelse for oss alle, dette vil vi bære med oss for alltid.

 

Vi har snakket mye om fødselen i ettertid og jenta vår synes ikke det var noe skummelt, derimot prater hun om at hun kanskje vil føde hjemme selv når den tid kommer.

Jeg tror det er viktig å se an barna litt og vite at dette er noe de virkelig ønsker, og så er det viktig å ha noen som kan hente dersom ting ikke går som planlagt.

Ønsker dere lykke til og håper dere får en like flott opplevelse som vi fikk

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Ååååå, jeg får helt gåsehud av historien din. Takk for at du delte erfaringen med meg. Jeg kjenner at jeg bare mer og mer gleder meg til ungene skal få være med på dette.

[twist]

Bare hyggelig å kunne være til hjelp Gleder meg på deres vegne,

lykke til!

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Takk!

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Blir nesten litt lei meg. Hadde tenkt at jentene skulle få vere med på fødselen om dei ville, men sidan eg ventar tvillingar blir det sjukehusfødsel :-(

 

Lykke til, det må vere ein fantastisk oppleving å få vere med på noko slikt!

[apr 07,apr 08 ,Okt 10,prøver]

ikke erfaring med hjemmefødsel men her skal 2 og 3 åringen være hjemme. vi har back up self om det skulle være bedre for dem og de begynner jo begge i barnehage 2 mnd før fødsel. så mye mulig de er der eller sover når det skjer. Jordmor forsikret meg om at det var fine fødselsopplevelser hun hadde vært med på med søsken tilstede og ikke noe trøbbel forbundet med det.

 

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Så supert at det er flere som tenker som oss med tanke på å ha barna med (om det faller seg slik).

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Efua Menu: Ja, det skjønner jeg du er skuffa over. Men har du hørt med sykehuset om det er mulig? Det kan jo hende? Ellers får du gjøre det beste ut av det med sykehusfødsel. Du kan i stor grad styre hvordan du vil ha det, det handler jo mest om å være bevisst og bestemt. Lykke til i alle fall. Og skriv et fødebrev, det er lettere å henvise til det enn å prate når du er midt oppi det.

[LeMaRa]

Noen som har erfaringer med skeptiske besteforeldre forresten??? Begge mine foreldre stiller seg veldig kritisk til at sønnen min på 7 skal få være med på fødsel. De mener det kan bli for tøft for han. De var jo i utgangspunktet ikke positive til hjemmefødsel heller, men har slått seg til ro med det nå. Det er jo ikke de som bestemmer, og jeg har bestemt meg for at vi blir hjemme, basta! Men må si at det stikker litt når de sier det er fælt av oss å dra med sønnen min på det, som om han skal bli traumatisert... Noen tanker???

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Jeg tipper de har sine egne fødselsopplevelser i bakhodet når de sier/tenker det. De har sikkert ikke opplevd å føde med trygghet og forventning er min umiddelbare tanke...

 

Jeg har ingen konkrete råd for å "omvende" dem, men jeg tenker litt høyt likevel. Kan du spørre om de er villige til å stole på at dere er kompetente foreldre som vet hva dere gjør, og så klart ikke ønsker å utsette gutten for traumer. At dere tvert i mot mener at en fødsel er en ting som kan knytte dere sterkere sammen, og ikke minst legge et unikt grunnlag for tilknytning søsknene imellom? Kan dere fortelle at jordmor, som vel er litt mer kompetent til å si noe om dette enn foreldrene deres er, synes det er en god ide?

 

Lykke til, og husk at det ikke er ditt ansvar at de skal synes det er OK.

[Tigermamma]

Hm, etter å ha lest disse innleggene blir jeg nesten litt i tvil igjen, tror jeg må høre med jordmor når vi skal møtes.

 

Sønnen min på 7 følte seg veldig snytt over at han ikke fikk være med da lillesøster ble født hjemme for to år siden, og han vet en hel del om hva som skjer og hva som kan skje etter å ha sett små lam bli født. De hadde det helt klart verre enn det jeg hadde det under mine fødsler.

 

Jeg har hatt to lette hjemmefødsler, og regner med at tredjemann også popper ut med liten dramatikk.

 

Men jeg er litt nervøs for hva som vil skje hvis det blir komplikasjoner med navlestrengen, babyen får surstoffmangel el.l. Jeg vil jo ikke at gutten skal bli traumatisert for livet heller.

[3 is the new 2]

Vi skal føde nr 3 hjemme og storebror på 5 som fikk se lillesøster umiddelbart etter fødselen for 2 år siden, har gitt beskjed til pappa at nå er det hans tur til å klippe navlestrengen!

Har du født før så vet du jo om du er typen til å hyle og skrike eller ikke, det kan jo være greit å forberede ungene på. Vi snakker bare om at det er vondt for mamma under fødselen, men at det ikke er farlig og alt går over når babyen er ute.

Ungene har deltatt på time hos jordmor slik at de kjenner henne og vet hva hun bidrar med.

 

Lykke til!

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Det er jo liten sjanse for at det skjer noe dramatisk. Navlestreng rundt halsen høres dramatisk ut, men er veldig sjelden det i realiteten. Jeg vil tro at jordmor kan ha et "signal" til den som er der sammen med dere at "her er det krise, få ungen unna" - så de ikke opplever evt. dramatikk. Men som sagt, det er jo liten sjanse for det.

[Tigermamma]

Hm, jeg skal snakke med jordmor om det når hun kommer i morgen. Hvis jeg ikke er 100 % trygg på situasjonen selv, så blir det nei, selv om alt ligger til rette for en helt uproblematisk fødsel.

 

Siden jeg er litt hønemor, kommer jeg kanskje til å bekrymre meg for hvordan barna oppfatter situasjonen. Ser for meg at jeg blir sittende å lese Babapappa mellom riene, når jeg egentlig burde tenke mest på å samle krefter til meg selv...

 

Hvis babyen kommer om natten, kommer jeg ikke til å jage dem ut. Da må de få sove, synes jeg.

 

Innenfor de magiske tre ukene før termin nå - gleder meg til vi snart får hilse på minstemann i flokken.

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Spennende tid for dere. Lykke til!!

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Har snakka med fødelegen på sjukehuset og det er litt tøft, men det begynner å synke inn. Det å ikkje kunne bevege seg fritt trur eg blir det verste, ingen vannfødsel. Truleg veldig hastverk når nr 1 er på veg ut for å kunne konsentrere seg om nr to. Eg kan styre litt, dei prøver å ta hensyn. Det er mange som ikkje har problem med å ha 10 tilskuare, men det vil eg unngå...

 

Ho sa også at barna kan vere med på sjukehuset, dei får berre ikkje vere med under sjølve fødselen, så får dei jo sett lillebrødrene like etterpå. Ville uansett ikkje ha tatt dei med på ein sjukehusfødsel, det kan eg forstå kan bli traumatisk. Så no får eg håpe det ikkje skjer på natta og at eg finne nokon som kan ta seg av og bli med storesøstrene.

[nellen]

Dette var en fin tråd, synes jeg!

Utrolig spennende og lærerikt å høre hva andre hjemmefødselsmammaer gjør og tenker.

 

Selv har jeg ei jente på 11 og en gutt på 7, og venter nummer 3 i desember. De to eldste er begge planlagte hjemmefødsler, så hvis alt går som jeg håper vil nummer tre også bli født hjemme.

 

Datteren min spurte nylig om hun kunne få lov til å være med på fødselen denne gangen, og jeg tror hun hadde tenkt seg lenge om før hun spurte. Jeg synes det var et koselig spørsmål å få, og heller nok mot å si ja til det. Siden det er lenge til termin ennå, har vi jo god tid til å forberede henne og oss selv. Hun har selv kommet med løsningen om at hvis hun synes det blir for tøft (eller kjedelig) kan hun bare gå bort til mormor.

Sønnen min er nok ikke interessert på samme måte. Skulle det skje i løpet av natten, kommer vi nok til å la ham sove. På dagtid kan han gjerne oppholde seg et annet sted i huset og se TV, for eksempel. Han må jo selvfølgelig også forberedes litt på hva som kan komme av lyder og søl.

 

At uforutsette ting kan skje under en fødsel, er noe vi har erfaring med. Nummer to lå i seteleie, og det fant vi først ut etter at fødselen var i gang. Da valgte vi overflytting til sykehus. Men så langt kom vi ikke før babyen var ute. Dermed snudde vi og kjørte hjem igjen, og derfor hadde jeg også den gangen følelsen av å ha vært hjemme. Det hele var ikke spesielt dramatisk for meg, men for et barn kunne det nok ha vært skummelt å se mamma og pappa kjøre avgårde i ambulanse.

 

Skulle noe uforutsett oppstå, har barna både pappaen sin og andre voksne her som de kjenner godt, og familie og venner like i nærheten. Jeg tror barna takler det meste dersom de blir forklart hva som skjer underveis, og de voksne holder seg rolige. De kjenner jo begge historien om minstemann som kom med rumpa først og ble født i en sykebil, og for dem er det en morsom historie mer enn noe farlig.

 

Det høres så utrolig flott ut at det store barna får hilse på sitt nye søsken med en gang det kommer til verden. Skulle mot formodning noe annet gå galt eller bli farlig, vil det jo uansett angå barna, og de vil få vite det uansett.

 

Til alle dere vordende mammaer, ønsker jeg lykke til, og håper dere skriver litt om hvordan det gikk etterhvert.

Og til tvillingmammaen som må på sykehus; det blir sikkert bra:). Flott at du har tatt initiativ og snakket med legen på forhånd. Er man bevisst på hva man ønsker og uttrykker det tydelig, må de ta en på alvor.