Mammahjertet mitt gråter på vegne på 2åringen min.

[Anonym bruker]

Jeg har en nydelig datter på 2,5år. Hun har gått i bhg siden hun var 1år, og ble ganske raskt "venninne" med en annen jente født i samme mnd.

Rett etter jul begynte disse to jentene på stor avdeling. De første ukene gikk det greit med datteren min, hun gikk like blid til bhg som hun alltid har gjort. Men nå siste 1,5mnd er det et he***te å levere henne, hun begynner å gråte i det vi svinger av, og vil overhode ikke.

Jeg har så vondt i meg, og det ender med at jeg går gråtende ut av bhg jeg også. Hun andre jenten har en eldre søster på avdelingen, og er i den store "gjengen" sammen med henne. Datteren min får ikke være med. Jeg har merket når jeg har hentet, at hun ikke er med henne lengre, men hun prater like mye om henne hjemme. xxxx gjorde ditt, sa datt osv. Aldri meg og xxx har gjort sånn og sånn slik som før.

 

Datteren min er flink til å prate og uttrykke seg, jeg spurte henne i dag hvorfor hun var lei seg når mamma gikk i bhg, og hun svarte at hun ikke ville være i barnehagen, fordi hun ville være med meg på arbeid. Jeg spurte hvorfor hun ikke ville være der, og hun svarte at det var fordi xxx ikke ville være med henne, og at hun bare sa "gå vekk" til henne.

jeg spurte hvem hun pleide å være med (datteren min) og hun svarte Marianne, som er en annen voksen på avdelingen.

 

Jeg kjente tårene bare presset på da hun fortalte meg dette, for hun så så oppriktig lei seg ut, og jeg har jo merket at hun overhode ikke trives i bhg om dagene. Så nå sitter jeg her og er trist, og har mest lyst til å ta ut sykedager i morgen, for å ha henne hjemme å skjemme henne bort.

[Gjest]

Nei, nei, det blir jo helt feil. Bhg er jo faktisk plikt og noe man ikke kan "sluntre unna". Hun må fordi du må på jobb. Hun er der jo ikke for moro skyld.

Og det at du understøtter det hun sier er jo ikke bra. Det beviser jo for henne at hun har rett, bhg er en fæl plass å være. At du går gråtende derifr er jo grusomt, for deg og henne. Det høres ut som du bør ta en alvorlig prat med de ansatte. Hvorfor har de ikke sagt noe, hvis hun går alene, i såfall. Er du sikker på at dette ikke bare er en måte for din datter å få oppmerksom het fra deg på?

 

Jeg hadde tatt en prat med pedagogisk leder i morgen den dag og fått en klarhet i dette og funnet på en slagplan.

[Verbena]

Har du tatt opp situasjonen med de på avdelingen i barnehagen til jenta di? Vet at i barnehagen der mine går jobber de veldig med at alle som vil skal få være med å leke og at de ikke skal stenge noen ute. Hadde en lang greie med en stor del av jentene på avdelingen og naboavdelingen der det var noen bestemte som ble utfryst hele tiden. Nå har de hatt fokus på vennskap på alle avdelingene etter jul og det har bedret seg betraktelig.

 

De har grupper en gang i uka der hvert årskull er samlet fra hele barnehagen. 3årsgruppa, 4årsgruppa og skolestartergruppa, der har de tatt opp dette med vennskap også å hatt fokus på å lese ting eller ha aktiviteter som handler om vennskap.

 

Snakk med de voksne å hør om de har merket noe til dette som du ser og si som sant er at jenta di ikke vil i barnehagen mer pga dette. De skal jo jobbe for å få alle barna inn i gruppa og hindre at noen barn i hovedsak blir gående sammen med de voksne. Veilede de inn i lek osv.

[Anonym bruker]

HI her: Jeg føler ikke at jeg har understøttet noe som helst ift datteren min. Jeg spurte hvorfor hun gråt når mamma gikk på arbeid,hvorfor hun var trist og hvem hun lekte med. Det er vel ikke å understøtte?

Disse to jentene begynte sammen på denne avdelingen, (det er tre avdelinger på det største alderstrinnet), vi foreldrene spurte om de kunne få komme på samme avdeling siden de var så knyttet, slik at overgangen skulle bli mindre for dem. "Problemet" er at hun andre jenten er med storesøsteren, som er en av de eldste på avdelingen, og dermed er med de store jentene. Slik jeg har oppfattet det, så er ikke datteren min med de. Hun er da med de som er mindre.

Jeg blir jo så klart trist, når jeg merker at hun ikke trives der for tiden.