Ringe eller ikke ringe bv??

[Anonym bruker]

Sitter her med en klump i magen da!

Jeg er dagmamma, netopp begynt så dette er første dagen med det aktuelle barnet.

 

Barnet er 3 år gammelt, veldig snill og utrolig kontaktsøkende!

Men har hatt to tilfeller i dag med gråting, h*n har virket redd, noe jeg ikke helt har forstått.

Gråten har kommet i tilfeller hvor h*n har fått tilsankk, ingen heving av stemmen el. Så nå siste gangen dette skjedde spurte jeg hvorfor gråter du? Har noen gjort deg vondt? Jeg forventet ett nei svar for jeg ville bare understreke at h*n ikke hadde noen grunn for å gåte. Men nei var ikke svaret barnet gav meg.

H*n svarte ja, og viste meg armen der det var ett arr.

Arret ville h*n ikke si noe om, annet enn at det var mamma som hadde gjort det. Og mamma og pappa slår h*n forteller barnet videre....

 

Jeg velger i samtalen med barnet å ikke prate videre om dette, men sier at om det er noe h*n vil fortelle meg, så er jeg her.

Videre forteller jeg barnet at h*n ikke behøver bli redd fordi jeg snakker til h*n for noe, for jeg kommer aldri til å slå.

 

Så har sitter jeg da, med tlf i håda å lurer på å ringe... Har jeg provosert frem dette? Er det sant eller ikke? Er det kanskje opp til bv å avgjøre om det stemmer???

 

Håper noen kan hjelpe meg med svar!

[Anonym bruker]

Ville ringt barnevernet ja, så får de finne ut av det på en profesjonell måte!

[Anonym bruker]

Ring barnevernet. Dette er jo en ganske graverende sak... Skriv ned hvordan samtalen forløp med en gang mens det ennå er friskt i minnet. Så ringer du barnevernet og forteller hva du har opplevd.

[Anonym bruker]

Uff, en utrolig vanskelig situasjon du er i :-( Gutten min har faktisk funnet på å lyve om at vi har slått ham, fordi han ville være med bestefaren hjem. Men det ble jo sagt med et smil om munnen og et lurt blikk, så det var overtydelig lureri fra hans side :-)

 

Men dette høres rart ut. Hvordan så arret ut? Det kan jo være at han har falt og slått seg, men jeg kan ikke i min villeste fantasi tro at barn kan dikte opp så alvorlige ting.

Nei, dette var vanskelig. Det kan jo være, men likevel så trenger det ikke bety noen ting.

[Anonym bruker]

Arret ser ut som ett dypt kutt, i min ungdom drev jeg med selvskadig i form av barberblad, og ungens arr er helt likt.

 

H*n tittet ned i bakken da dette ble fortalt, og krøp etter samtalen inn i armkroken min....

 

Er egentlig veldig lei meg nå, kjenner tårene presser på, vakre lille barnet...

 

Jeg kvier meg for å ringe, jeg VILL tro dette er oppdiktet! Samtidig fortjener barnet hjelp om det stemmer....

 

Blir vell til at jeg ringer... så får de finne ut av det...

[Anonym bruker]

13.54 var HI

[Anonym bruker]

Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Jeg backer deg 110 %

[Anonym bruker]

Ring! De vet om det er noe å gå videre med! Håper dere finner ut av det!

 

Men det kan også være ingenting! Min lille gutt på snart 3 kan finne på å si at pappa slo han hvis jeg spør hvorfor han griner. Og da vet jeg at han griner fordi han ikke fikk det som han vil! Og han sier hele tiden at storebroren hans slår han. Så det kan være noe i det, eller helt uskyldig, men det beste er vel å ringe de!

[Anonym bruker]

Med tanke på at barn kan lyve eller forklare ting på en måte som kan misforstås så ville jeg avventet en liten stund og observert barnet, sett etter tegn på skader eller mishandling og kansje rådført meg med barnevernet i forhold til dette uten å dra de inn uten litt mer en mistanke.

Har selv opplevd at barna har sagt at vi voksne eller større søsken har slått eller kløpet, uten at dette har vært tilfelle. Har nylig ryddet opp i misforståelse med at ene barnet bekylte mannen for å ha gitt det ris, dette hadde hun fortalt bestemoren som kom til meg i bestyrtelse og spurte om det stemte at sønnen hennes hadde gitt jenta ris. Jo, han hadde gitt henne Jasminris av alle ting, noe hun tydeligvis ikke likte, men jente har begynt å si at det hun ikke liker er vondt, så ikke rart stakkars svigermor misforsto heller.

MIne barn har også arr etter skader fra fall og uhell, uten at noen av oss foreldrene har skyld i disse, det ene forteller det ene barnet at det var pappas skyld, pappa var ikke i nærheten da det skjedde engang, men det var pappans trillebåre ungene hadde tjuvlånt.

 

Så avvent heller litt, men ha åpne øyne og se etter tydelige tegn som blåmerker, uvanlig adferd, sår, se i hodebunn etter tegn på lugging. Og husk at vanlige blåmerker på feks albuer, knær ol. ikke er annet enn tegn på normal utfoldelse. Er det merker på overarm, rundt lår, ribbebein, rygg ol. så skal man være mer skeptisk til skadene.

[Anonym bruker]

Synes det er et noe snodig innlegg du har. Du har jobbet en dag med dette barnet og syns det er rart at h*n gråter når h'n blir tilsnakket? Syns det ofte er slik jeg at barn kan gråte fortere av tilsnakk når de blir snakket til av folk som de ikke kjenner. Og barn som blir slått hjemme er heller ikke de som plumper ut med det så fort heller(dessverre)

 

Hvorfor ikke bare snakke anonymt med feks helsestasjonen/evt en leder i en barnehage først og høre hvordan de ville reagert?

 

 

[Anonym bruker]

Snodig? hvorfor det? Dette er det som har skjedd, hva mere kan jeg si??

Vell, jeg snakket med bv anonymt, hun beskymret seg, men sa som dere at det kan være en tilvenning for barnet også...

Så avtalen er å avvente noen dager, observere forså å ringe tillbake.

Og da bli enig om jeg velger å melde det eller ikke....

 

Normalt at h*n gråter, ja... Normalt å være usikker, ja... men IKKE normalt å fortelle at mamma og pappa slår!

Og uansett, heller en gang for mye enn en gang for lite!

 

HI

[Anonym bruker]

Ring for guds skyld! Tenk om dette lille barnet blir mishandlet hjemme og man avventer det flere dager og ser det an? Tror ikke et så lite barn ville løyet om at mamma og pappa slår og attpåtil vist frem ett arr. Nei stakkars.. Om det er sant kan du redde en liten gutt eller jente fra et hjem med mishandling!

[Anonym bruker]

Du sier at det ikke er normalt å fortelle at mamma og pappa slår.. Min på 3,5år sier stadig vekk det. Om jeg er uheldig og dulter borti han og han er i det rette lune forteller han at mamma slår. Om pappaen løfter han bort i et raserianfall sier han at pappa slår eller pappa kliper.. Og det forteller han til besteforeldrene også.

Samme gjelder andre barn jeg kjenner, så unormalt er det nok ikke.

[Anonym bruker]

Hvordan reagerte barnet når mor hentet h*n da? Jeg må si jeg syns det hele virker noe merkelig, men slike ting avsløres jo på merkelig vis noen ganger. Dette må jo være en værbalt veldig sterk treåring tenker jeg da, som klarer å uttrykke seg så godt som du beskriver. Du kan jo ringe og drøfte anonymt med barnevernet....

[Anonym bruker]

Min toåring fortalte at mamma hadde kastet ham ned trappa. Heldigvis hadde de allerede jobbet med ham i noen uker, og funnet ut at han av og til hadde en livlig fantasi.

[Anonym bruker]

Synes det virker litt forhastet å ringe barnevernet etter 1 dag uten at du vet mer. Det er ikke alltid man får hele historien og så høres det ut som noe helt annet enn det det er.

 

Min datter fortalte flere at "mamma sitter på meg hvis jeg ikke er snill". Hun gikk på pencillin og nektet å svelge den. Prøvde alt, men det gikk ikke. Etter tips her inne la jeg henne på gulvet og "satt" over henne (selvfølgelig ikke med vekt) så kroppen hennes ble låst og jeg fikk sprøytet den inn i munnen. Når hun skulle få medisin fikk hun valget om å være snill å ta den eller metoden på gulvet.

 

Ellers kunne sønn vår ha fortalt at pappa brakk benet hans. Ja det var på en måte pappa sin skyld, men det var i høyeste grad en ulykke.

 

Tror hvis du spær alle som jobber i barnehage at det kan komme mange rare historier som ikke stemmer med sannheten.

 

Bruk litt tid på å bli kjent med både barnet og foreldrene og så kan du vurdere om det er noe galt.

[Anonym bruker]

håper du mister ansvaret for dette barnet...du høres ut som om du kunne ringt bv for absolutt ingenting...et arr? so what? hva om barnet mente at mammaen hadde tørka å tatt plaster på når det var vondt der? du som mener at barnet på den alderen ikke sier at foreldrene slår eller andre ting,dæven døtte du kunne jammen ikke ha jobba i barnehage...d kan jeg nå bare si for du hadde jo meldt alle foreldrene du,hva me å være tøff nok til å konfrontere det me foreldrene heller? jeg er skikkeli glad for at her jeg bor så er d ikke lov å være anonym lenger når enn skal ring bv....barne sier å gjør mye rart uten at d faktisk stemmer,er ganske alvorlig å komme me sånne anklager bare så d er sagt!!!!

[Anonym bruker]

Jeg synes også dette var en svært merkelig situasjon. Første dag sammen med barnet kan jo ungen gråte av hva som helst. Og livlig fantasi kan jo alle barn ha. Jentungen min sa i går at hun hadde vondt i tissen og at hun i uteleken hadde falt på et glass-skår. Hun fortalte i dage at hun egentlig hadde pirket og plukket der så mye at det ble sår. Minstejenta mi sier at jeg klorer henne hvis jeg ordner henne på håret. Hadde de fått oppmerksomhet rundt dette hadde de nok utbrodert det ytterligere.

Jeg kan virkelig ikke forstå at du faktisk kontaktet barnevernet ang dette. Jeg er absolutt for å heller ringe en gang for mye enn en gang for lite, men etter EN dag sammen med barnet?

Er det noe ved foreldrene du reagerer på som du ikke forteller om her?

[Anonym bruker]

Er overhode ikke sikkert at foreldrene slår han, nei, men ut i fra mange av de svaren. Du får her, skjønner jeg godt at barn utsettes for omsorgssvikt over flere år uten at barnevernet enten får vite det i det hele tatt, eller at barnevernet ikke får vite omfanget. Du drøftet saken anonymt fordi du var usikker, og hvem kan klandre deg for det? Uavhengig av om historien er sann eller ikke?

 

Bry dere!!

[Anonym bruker]

Her snakker vi om en som har kjent barnet 1 dag og ringer bv. Selvfølgelig skal man ikke ignorere omsorgssvikt over flere år, men man kan godt vente litt mer enn 1 dag før man ringer.

[Ranveig R]

Om ein faktisk er oppriktig bekymra for eit barn, så synest eg det er best å legge ansvaret over på fagfolk som er bedre til å vurdere situasjonen enn det ein sjølv er. Dette gjeld egentlig uansett kva det gjeld - om det er bekymringsmelding til barnevernet, telefon til legevakten, eller anna.