Noen som har blitt sammen, selv om det bare er snakk om sex?

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Har truffet en en stund, men er i utganspunketet bare sex. Men kjenner jeg er redd for å få følelelser for han. Vet at han liker meg godt, men ikke helt hva han tenker om følelser rundt det. Kan det være et utganspunkt eller ikke. Noen som har funnet hverandre på den måten?

[Mom2Two]

Min erfaring med dem jeg har sett rundt meg, og jeg sier ikke det for å være slem, er at de fleste fb's ender med at kvinnen får følelser og mannen freaker ut og vil ut av det eller han fortsetter å få det han vil ha fordi hun så gjerne vil ha ham.

 

Hvis mannen ville noe mer, så vil jeg tro han hadde gitt uttrykk for det allerede.

[mamma søker barn-har fått 2]

Mulig det kan endre seg, at dere får dype følelser. (mange arrangerte ekteskap funker jo)

For greia er den at et godt vennskap er nok det som er best å ha i bunnen.

For når hverdagen innhenter dere så vil jeg tro at det ervanskelig å ha sex som eneste fellesnevner.

 

[Mom2Two]

Poenget for de fleste fbs er jo at det dreier seg om sex og ikke vennskap.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Utganspunktet til at det bare er sex er fordi han vil ha barn på ett tidspunkt. Og jeg har to så føler meg litt ferdig. Men vi snakker om alt, har det utrolig bra sammen på alle måter. Og er vel jeg også som har holdt igjen på at jeg ikke ønsker å bli sammen noen nå. Mens jeg samtidlig føler at jeg føler noe for han. Og han har sagt noe av det samme for en stund siden. At noe er det. Veldig vanskelig for dere å svare på. Må vel kanskje bare spørre han rett ut. For tror at jeg burde kanksje kutte hvis han ikke har noen følelser for meg. Men hvis han ikke vet og jeg vet jo egentlig ikke heller. Så da er det vel bare en sjangse vi må ta.

[Gjest]

Hverken jeg eller samboeren min var klar for noe seriøst når vi begynte å treffes.. Trodde vi.. Jeg hadde barn, og hadde nettopp vært gjennom et brudd, han var ung og ikke helt klar for noen stepapparolle. Men vi ble forelsket begge to, fikk sterke følelser for hverandre og ble sammen likevel. Nå bor vi sammen, har et felles barn og samboeren min er verdens beste bonuspappa for gutten min. Har en jente i klassen min som opplevde det samme (minus barn) og vi har diskutert dette en del. Jeg tror faktisk dette på mange måter er en god måte å få følelser på, siden man ikke starter forholdet med masse forventninger. Følelsene er liksom så ekte ettersom man i utgangspunktet ikke skulle ha dem, og det føles derfor veldig riktig. Dette innebærer jo at det er gjensidig vel og merke...

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Takk for svar. Godt å høre at det kan funke å gjøre det på denne måten også. Jeg har sagt til han at jeg har tenke en del på barn og sånn. Og at det ikke skal være grunnen til at det ikke blir noe. Så har vel egentlig tatt stilling til at treffer jeg den rette som ikke har barn og ønsker det, kan jeg får ett barn til. Men har sagt at han ikke skal tenke så mye på følelser, for kommer de så kommer de. Og jeg er heller ikke klar for å binde meg akkurat nå. Og det vet han. Så han føler seg kanskje litt usikker på meg og. Og han sier ikke så mye hvis ikke jeg såør. så synes det er vanskelig vite hvor jeg har han. Men vi har møttes på fester og byen og da holder han rundt meg og han presenterer meg for vennene sine. Så er jo veldig åpent.

[Gjest]

Ja, det vanskelige med sånne ting er jo at ingen tør å innrømme at de har følelser først.. Man blottstiller seg jo veldig dersom man gjør det, og man er vel redd for å ødelegge noe dersom man sier noe.. Dessverre kan det jo faktisk være dette som ødelegger siden begge to går rundt og er usikre på hva den andre tenker og føler.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Tror faktisk jeg nesten må ta den sjangsen å spørre iallefall hva han tenker om det. Blir jo redd for å blir såret. Men tror nok ikke han heller vet hvor det ender. Og det gjør ikke jeg heller. Vil være veldig sikker før jeg kaster meg inn i noe igjen. Så vet vi trenger tid. Men samtidlig ville jeg visst litt mere. Blir han skremt så er det ikke noe å satse på. Så må kanskje tenke litt sånn. Vi er jo veldig gode venner så går jo ikke bare på sex. Så er mere den følelsesbiten vi ikke vet helt hva er.

[Tired mama]

Det var kun sex mellom sambo og meg de første 1,5 årene.

 

Men vi bestemte oss deretter for å bli sammen. I dag har vi fått to nydelige barn, hus, bil og skal gifte oss i sommer.

 

Så ja, det går an! :-)

[Gjest]

Jeg hadde nok gjort det om jeg var deg. Som du sier, blir han skremt, er det jo ikke noe å satse på uansett.. Og er kanskje best å avslutte det før du blir enda mer usikker, eller får enda mer følelser, hvis han uansett aldri kommer til å få følelser. Samboeren min og jeg var utrolig gode venner i lang tid før vi ble sammen, var vel sånn vi etterhvert fant ut at vi hadde følelser for hverandre. Vi hang sammen som erteris, tenkte på hverandre hele tiden og gledet oss til å se hverandre. Husker vi nesten pratet i munnen på hverandre når vi endelig møttes, tok liksom igjen for den tida vi ikke hadde vært sammen. Folk som var i samme rom som oss sa de merket at vi lyste opp begge to når vi så hverandre. Koselig. Likevel var det utrolig nervepirrende å ta det steget og faktisk innrømme at følelsene var der, var en periode jeg var utrolig usikker og redd for å bli såra. Utrolig glad jeg tok den sjansen nå da.

[KineMor ♥C&M&O♥]

Var slik jeg møtte mannen min;)

[Gjest Sekretøsa]

Vel, jeg traff vel min mann på den måten.... jeg falt jo pladask med en gang, men han var livredd når jeg sa hva jeg følte. Jeg trakk meg tilbake, ville ikke pushe han på noe måte, men heller ikke gå på akkord med mine egne følelser. Da fikk han litt tid til å få ting på avstand, og tenke gjennom hva han egentlig ville...

 

Nå bor vi i vårt hus nr 2, og har barn sammen. Så ja, det går helt fint

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Jeg har sagt til han at jeg ikke liker gutter som maser. Så er litt redd for at det gjør at han trekker seg litt unna innimellom. Samtidig tenker jeg og å være litt kostbar og ikke vise at jeg liker han for godt. Og at jeg er selvstendig og ikke mase for mye. Egentlig så er alt veldig tullete,hehe. Får kanksje åpne meg så får han si det han vil. Er en sjangse å ta, men verdt det muligens

[Ugl@]

Har had forhold som kun var basert på sex og kameratskap. Prøvde å få til et seriøst kjærlighets forhold etter at vi hadde vært elskere i 3år, men det var vanskelig siden vi begge hadde barn fra før og han hadde 3 barn han var alene med og derfor var ferdig med å få barn selv, kunne kansje blitt mer der, men jeg ville ha flere selv, ville oppleve det igjen og kunne derfor ikke slå meg til ro med de 4 vi hadde til sammen, ble enige om at vi skulle gå hvert til vårt uten noen vonde følelser.

 

Forholdet med mannen startet som vennskap, der vi begynte å snakke om følelser og forhold før vi hadde sex, siden disse følelsene oppsto før vi hoppet til køys. Var mye sterkere følelser inn i bildet der enn jeg hadde i forhold til elskeren jeg hadde et par år tidligere.

 

Men jeg vet om de som har startet forhold som elskere og som har lyktes, men det er en viss risiko hvis man starter med klare kjøre regler og den ene får følelser den andre ikke kan gjengjelde. Vil råde deg til å snakke med ham om det, og se om han er åpen for en slik utvikling, hvis ikke er det kansje bedre å avvikle slik at du ikke blir såret.