De sa jeg hadde mistet.. Dette skjedde:

[sørlands-spire*HØYGRAVID]

Denne helgen har vært et sant mareritt for meg og forloveden..

 

Det begynte på fredag.

Fastlegen min ringte meg 4 timer etter avtalt tid for å gi meg tilbakemelding på stigningen av hcG som var blitt målt med to dagers mellomrom. Hun sa at mengden av hcG skulle være doblet på to dager, men at stigningen min bare hadde gått fra 2000 til 3000 -ikke 4000, som det skulle vært.

Derfor, så sa hun at hun var redd for om det kunne være svangerskap utenfor livmor.

 

Dette skremte oss jo veldig. Vi var redde, og jeg leste en del om dette på nettet. Der stod det at svangerskap utenfor livmor kan gi sterke smerter dersom det er gårr så langt av en av eggstokkene brister. Dette var jeg jo selvfølgelig redd for, og ønsket å forebygge dette. Då jeg gjorde alt jeg kunne for å få en hastetime til innvendig UL, for å konstantere om det var inni eller utenfor livmoren.

Ingen leger hørte på meg. Alle sa at jeg måtte vente til over helgen for så å bestille time til UL. Jeg forsøkte å smøre meg med tålmodighet..

 

Igår, på lørdag valgte jeg og forloveden å gå til legevakten for å høre om jeg kunne bli sjekket nedentil, og i livmoren. Dette gjorde vakthavende lege, og han kom med denne tilbakemeldingen:

 

"Nei, her er det ikke tegn til liv. Livmoren din er liten og hard, slik hadde det ikke vært om du hadde vært gravid. Du har nok opplevd en komplett SA. Men den gode nyheten er at nå kan du bli gravid igjen! Ta deg en kopp kaffe på kafeen der borte i gata, i mens jeg ringer å diskuterer videre fremgang med gynekologen"

 

Jeg brast i gråt.. Så gikk jeg ut for å spør om jeg skulle betale noe for timen i skranken, så svarte skrankedama:

 

"Nei , det skal du jo ikke. Du er jo gravid!" Jeg gråt bare enda mer...

 

Vi satte oss i bilen og bare så ut i lufta. Tårene rant og såret var så vondt å kjenne på. Smerte i hjertet er det riktige å si. Vi skjønte ingenting, og tenkte gjennom de siste dagene som hadde vært..

-jeg hadde blødd litt i toalettet, men ikke noe veldig merkbart, ant enn en dag det kom noen få dråper friskt blod. Jeg følte meg så lurt, av min egen kropp. Deprimert.

 

Jeg sov hele den kvelden. Trist og drømmende på sofaen. Hver gang jeg duppet og våknet litt, så fikk jeg en følelse av at det ikke var over. Jeg håpet og bedde om at det kunne være et lite liv der inne. Men jeg turte selvfølgelig ikke håpe for sterkt.

 

Så kom søndag morgen (idag).. Jeg våknet kl.9 av at jeg følte blæra mi skulle sprekke. Jeg fikk så vondt. Jeg gikk på toalettet, men ingenting urin ville komme. Jeg fikk bare vondere og vondere. Til slutt måtte jeg legge meg på gulvet, og jeg skrek av hele min røst. Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg føle jeg blødde ihjel, innvendig. Forloveden ringte raskt ambulansen, som kom med blålys. Jeg ble umiddelbart kjørt til akutten, hvor pulsen min var godt over 100, samt at jeg var iskald og hakket tenner. De stakk meg mange ganger, og sendte meg så rett inn på gyn for innvendig UL.

 

Ambulansekvinnen sa til meg under turen til sykehuset:

"Når du kommer inn på sykehuset nå, så vil du bli sjekket med innvendig UL, for så å antakelig bli sendt til operasjonsavdelingen. Der vil du få full narkose, slik at de kan operere ut det som eventuelt ligger der"

 

Hva kunne jeg gjøre? Jeg måtte bare forberede meg på dette.

 

Etter jeg var kommet inn på akutten, ble jeg trillet rett til innvenidg UL. Her var det to flotte damer som tok seg av oss. Og da vi så på skjermen, sa gyn-dama:

 

"Eggstokkene dine ser fine ut, og det er ikke noe flytende væske å finne. Og her ligger det er forsteranlegg INNE i livmoren din. Noe som er et bra tegn!"

 

Jeg kunne ikke fatte hva hun sa.. Jeg skjønte det ikke, for det var MOT ALLE ODDS. Jeg turte ikke glede meg for mye enda, for jeg visste at jeg måtte vente på svar fra ny hcG prøve, som enten ville vise stigning, eller senkning. Dette var avgjørende.

 

Etter 4 timer innlagt på gyn, kom sykepleier til oss og fortalte resultatet:

 

"hcG prøven viste oss at hcG nivået ditt har blitt så og si fordoblet siden sist prøve, som var for to dager siden. Så du har vært heldig. Det kommer nok til å vokse til å bli et foster der inne!"

 

 

VI ER SÅ UFATTELIG OVERLYKKELIGE!!!! INGENTING skulle tilsi dette!!

 

Vi har gått fra helt nede til helt oppe.. Jeg er utslitt og mørbanket, men det er verdt det.. Jeg bare ber om at det vokser og gror der inne nå.. Hjertet hadde ikke begynt å slå enda, er visst 6+1, men hun mente det var enda tidlig. Så jeg skal inn neste mandag for ny UL, så får vi se:)

 

Ønsk oss lykke til dere:) Et langt innlegg, men håper dette kan være til hjelp for noen, eller bare oppmuntre til at ting KAN gå bra mot ALLE odds:D

[gutt♥02.04.07♥jente♥18.11.10♥]

oioioi gud stakkars dere:( men så UTROLIG BRA også:)

fikk frysninger og alt nå jeg leste...

men hvordan kunne de på legevakten, finne ut og ta en sånn konklusjon??!! d er jo forferdelig!! veldig dårlig..

 

 

flott at dere fikk så fin behandling den andre plassen:)

og GRATULERER så masse masse masse!!!!!!!:):)

 

og LYKKE TIL:):) nå må du ta d med ro og nyte tiden, du lager jo baby inni magen din:) fantastisk!!!!!!

[Gjest]

Ohhhh jeg ble helt rørt..

Kjente meg litt igjen, så da får jeg også et håp,når jeg leser slike ting..

 

Jeg ønsker deg lykkelykke til!!

[Julie_82]

Så bra:)

 

Men hvorfor fikk du så vondt da? Det høres da ikke normalt ut... Var det pga stress kanskje?

[Perle79 gravid med nr 2]

Uff, for noe forferdelig å gå gjennom..

Utrolig dårlig behandling på legevakta. Jeg ville gått tilbake, eller ihvertfall gitt tilbakemelding på det som har skjedd. Man skal ikke måtte gå gjennom noe sånt.

Fikk nesten tårer i øynene her jeg sitter (er vel hormoner...).

 

Håper du er bedre nå! Lykkelig og glad skal du være over spiren i magen din! Mange varme tanker går til deg

[megogknotten]

nettopp vært innlagt selv pga en mongolege!

heldigvis ser det ut til å gå bra for oss også

Grattis til dere begge. Håper det går bra hele veien ut lykke til videre!

[sørlands-spire*HØYGRAVID]

Tusen tusen takk alle sammen<3<3

 

Jeg sitter her på jobb nå med tårer i øynene.. Ja -jobb. dagen etter alt sammen. Jeg føler meg helt revet i filler. Men jeg skal ikke la dette ødelegge meg. Jeg fikk jo trossalt den beste nyheten i hele verden igår.....

 

Smertene jeg kjente er noe usikkert hva var. Det kan ha vært et kraftig krampeanfall i følge legen. Jeg skal hvertfall være obs dersom dette skjer igjen.

 

Men tenk -dette skjedde, pluss alt det legene sa -og så får vi beskjed om det STIKK motsatte!!! Det var som å drømme!

 

Jeg er så lykkelig, men sliten. Jeg nyter hvertfall svangerskapet mer nå, og setter ENDA mer pris på det lille nurket -hadde aldri trodd at det gikk ann å sette mer pris på det enn jeg gjorde..

 

Det som er betryggende fremover nå, er at jeg får jevnlig UL for å sjekke at alt står bra til. Derfor vil jeg også føle meg mer trygg, og det vil hele tiden være mer virkelig hva som skjer der inne<3<3<3

 

Til dere andre:

Jeg vil virkelig anbefale en innvendig UL tidlig, kun for å sjekke at alt er i orden. Det er skader ikke, men det koster opp mot 800 kr ca.. Men det er verdt det jenter!!

 

(ikke være bekymret dere, vær glade, og nyt livet! Vi får aldri tilbake helt den samme tiden som vi er i nå)