INSPIRERT: Til dere som har født:

[Anonym bruker]

Det viste seg at det ikke var slik som jordmor, forum og litteratur fortalte - at riene ble gradvis - hyppigere og vondere. Og "trøst deg med at pausene i mellom riene er lenger enn selve riene.." Jadda.. Hos meg var det totalt uregelmessig og urytmisk til det siste. Riene var forbannet vonde og jeg hadde tidvis sammenhengende rier i 5-6 minutter, og med 5-15 sekunders mellomrom. Ble så utslitt og demotivert at jeg kunne blitt religiøs da epiduralen endelig ble satt, den var bare helt herlig:D ANBEFALES:)

 

Også at ammingen var vanskelig, fikk stadige brystbetennelser. Vil anbefale deg å lese litt om det, så du vet hvordan du forebygger og behandler det!

 

Jeg var nesten litt apatisk de første dagene etter fødselen, men den dagen jeg kom hjem fra sykehuset, tok følelsene helt overhånd, og jeg gråt av alt mulig i et døgn.

 

Husk at morsfølelsen ikke nødvendigvis kommer automatisk, og du er ingen dårlig mor for det!! Kan ta fra 1 minutt til flere måneder.

[Lemonia]

Minst forberedt på under fødselen: At jeg ikke hadde pause mellom riene.

Etter fødselen: Hvor vanskelig ammingen var og hvor utrolig godt ungen sov allerede fra dag 1 (positivt overrasket altså).

[Anonym bruker]

-å blø i flere uker etterpå.. å ikke kunne bruke tampong hehe!

-at de skulle sjekke om jeg kan knipe igjen med lukkemuskelen,rett etter fødsel,med å putte fingre i rompa..

-at det skulle være så sinnsykt vondt å tisse(rift ved klitoris)

-etterriene.

 

 

[Anonym bruker]

Var overhodet ikke forberedt på keisersnitt, noe det ble på meg.

Var ikke forberedt på flaskemating, dvs; hvor lenge koke flasker, hvordan lage morsmelkerstatning etc. Det ble litt kaotisk for oss når vi måtte gi flaske og mme og ikke var forberedt. Skikkelig flasketåke hehe. Vi leste litt om flasking på nettet når vi kom hjem fra sykehuset, men glemte alt med en gang hehe.

 

Ellers var jeg mye mer forberedt på barseltårer, manglende morsfølelse, babygråt, bæsjebleier ++ enn vi opplevde. Fikk egentlig drømmebabyen :-)

 

 

[Anonym bruker]

folk her inne skriver hva de selv var minst forberedt på, og ikke hva du var minst forberedt på. selv om du ikke synes det var så ille å gå på do, så kan andre hatt det ille likevel.

 

det er vel ingen som mener å skremme, de svarer bare på spørsmål

[Anonym bruker]

at etterriene var så inni helvetes vonde,mye værre enn riene og fødselen.

med førstemann var det ikke så ille,men med andremann trodde jeg faktisk at jeg skulle bli revet i to,jeg hadde en konstant smerte i en hel time,som den værste rien bare at den varte i en hel time!

om jeg skal ha flere barn skal jeg få i meg noen heftig sterke smertestillende!

 

jeg var helt uforberedt på at det var vanskeligere andre gang enn første.med førstemann gikk alt strålende;amminga, full av energi, kunne ha masse besøk,gikk ned alle kiloene med en gang,babyen var en drøm osv.men med andremann var det full skjærings med amminga, gikk i gravidklær i mange mnd etter fødsel,hadde barselstårer en mnd etter fødsel og hadde ikke energi...

 

 

 

[Anonym bruker]

-at jeg kom til å gå hele 10 dager over termin, og måtte settes i gang (nedtur.. )

-at riene kun satt i ryggen

-at jeg ikke fikk tissa etter fødselen, måtte få kateter

-at jeg ikke fikk bæsja på mange dager etter fødselen (og når det først kom var det en KJEMPEkabel (sorry...) )

-at det skulle være så vondt å sitte, i flere uker etterpå

-at amming er så vanskelig (nå går alt fint - og jeg fullammer fortsatt etter 5,5 mnd)

[Anonym bruker]

Jeg var minst forberedt på:

 

- Å gå 14 dager over termin og jeg ble da satt igang. Av en eller annen grunn så hadde jeg på følelsen av å føde før termin.

 

- At fødselen var MINDRE vond enn forventet. Jeg var forberedt på en døden nør opplevelse (ekstrem fødselsangst). Når jeg da endelig fødte takket jeg av alle ting nei til epidural pga smertene var til å leve med.

 

- At de hersens hemoridene skulle være vonde i mange uker etterpå. Er fremdeles ikke bra, 7 uker etter fødsel.

 

- At man kan gå tidlig tom for melk. Tok det litt som en selvfølge at jeg kom til å ha nok melk og hadde store planer om å fullamme i 6mnd. Etter 3 uker kom nedturen og jeg måtte gå over til mme.

 

- at morsinstinket og morskjærligheten slo inn med en gang. Fødsel og tiden rett etter kan være tung og vanskelig, men det er så utrolig verdt det :-)

[Anonym bruker]

JA! LUKTEN av babyen, den lukta sjokolade!! Det var overraskende, men veldig søtt.

[Anonym bruker]

Jeg var minst forberdt på at noe kunne gå galt med meg. Da morkaka kom ut kom det også 2 liter blod og jeg ble akutt operert. Mannen min venta i nesten to timer på å få høre at de redda meg... senere strytblødning hjemme på badet og påfølgende infeksjon og posttraumatisk stress lidelse. Det var helt fjernt for meg at ting kunne bli så vanskelig, og samtidig så bra på et vis.. Senere da vi opplevde at jenta vår ble syk og lagt inn på sykehus, og den hjelpesløsheta vi følte. Og den altoverskyggende gleden nå som alt har ordna seg igjen:)

[Anonym bruker]

Ser mange har noe negativt å si om da morkaka skulle ut. Sprøyta virket slik på meg at det etter ei lita stund sa "Plopp! Splasj" og jordmora ropte; "Der kom morkaka!" Jeg tenkte "Hæ, hva i all verden?" Det var veldig til rakettfart på den morkaka.

 

På meg kom det som en overraskelse at kroppen ikke arbeidet av seg selv. Har alltid hørt at kroppen tar over under fødselen, så trodde jeg nærmest ikke trengte å gjøre noen ting. Det var først under trussel om vakuum at jeg omsider lærte meg å presse riktig.

[Anonym bruker]

Fikk epidural under fødsel, og det var så snadder at jeg nesten ble forelsket i han som satte den! :-)

Kjente ikke pressriene, og småen ble tatt med tang. Etterriene syntes jeg ikke var så grusomme, men hadde dertil vondere i underlivet pga hoven etter tang. Måtte holde igjen med hånd og dopapir for å kunne bæsje, ellers føltes det som om hele bekkenbunnen holdt på å ramle ut. Skal ikke bruke magemuskler når babyen er forløst med tang (for å minske hovenheten). Ingen som fortalte meg om dette før mandagen (poden ble født fredagen). Gikk bra med melkemengden, sugingen fra lillemann og utdrivingsrefleksen var det så som så med. Har pumpet helt fram til 9 mnd alder, men slapp unna såre brystvorter da. Morkaken kjente jeg ikke noe til, de måtte fortelle meg i ettertid at den var kommet ut hel. Var ikke så kjekt når jeg hadde kommet ut at en av sykepleierne masserte magen min slik at alt blodet jeg hadde i kroppen (føltes som ihvertfall) kom ut i de 3 bindene jeg hadde på meg! yuk!!

 

Kjente ingen trang til tissing, så måtte få kateter ganske lenge. Ganske absurd å fylle opp 3 bekkener med tiss uten å ha kjent at jeg var litt tissetrengt engang..

[Anonym bruker]

Jeg trodde jeg var godt forberedt. Det jeg var minst forberedt på ved fødselen var nok at jeg måtte presse ut morkaken etter at barnet var født. Jeg husker så godt hvor sliten jeg var og hvor godt det var å ligge og kose med lille bylten min, også skulle jordmor ha meg til å presse igjen. Det syns jeg var pyton.

 

Jeg var nok også lite forberedt på hvordan alt endret perspektiv over natta. Plutselig var alle klisjeer sanne. Det kom som et sjokk.

 

En annen ting jeg ikke var forberedt på var alle de små (egentlig bagatellemessige) tingene man lurer på: hvordan behandle væskende navle, hvordan vite om h*n får nok mat, kan vi bruke den kremen, har h*n for lite/for mye klær på osv. Ble maaaange fortvilte telefoner med massevis av småspørsmål til mor og svigermor den første uka hjemme

 

Men mest av alt var det en herlig tid!!

[Anonym bruker]

dytt