INSPIRERT: Til dere som har født:

[Anonym bruker]

Hva var du minst forberedt på med fødsel og den første tiden etterpå?

Altså ting du ikke var klar over på forhånd.

 

Vi som ikke har født har jo noen forestillinger om hvordan ting vil bli. Kanskje vi kan få noen gode tips i denne tråden, ting vi ikke er klar over allerede.

[Anonym bruker]

Hva inspirerte deg?

Jeg var minst forberedet på hvor mange som sier at de skal bare stikke innom en liten tur for å se ungen og så blir de i timesvis. Dette er det mange som gjør, og det hjelper ikke akkurat på manglende melkeproduksjon, og håpet om en rolig barseltid kunne jeg bare drite i. Neste gang sier jeg nei til besøk de første 3 uker utenom fra den aller nærmeste familie.

Jeg tok hastekeisersnitt, og å sette epidural gjør ikke vondt i det hele tatt. Ihvertfall ikke når du får det før riene starter.

[Anonym bruker]

At jeg kom til å blø sammenhengende i 8 uker etterpå.. Det var pyton.

[Anonym bruker]

At det var så mye strev med ammingen. Tenkte at det skulle gå av seg selv, men det gjorde det jo ikke!

[Anonym bruker]

Jeg kunne nok mye av det "tekniske" rundt fødsel og ks, men etter min første fødsel som endte i hasteks, ble jeg veldig overrasket hvor mye man faktisk bruker magemusklene. Den første uka etter ks var det umulig å hoste, nyse og gå på do:(

[Anonym bruker]

Ble inspirert av denne tråden: http://www.barnimagen.com/forum/thread/141801959

 

[Gutta er ute og puppene henger]

Jeg fikk høre fra flere venninner at det var bare til og ta epudural så var fødselen ligsom ikke så fæl. Ja,ja! Jeg kom på sykehuset med rier og sa at jeg selvsagt ville ha epudural, menn det fikk jeg IKKE av den grunn at min fødsel gikk så fort at jordmor mente at epudural ville forlenge fødselen min. Jeg ble selvsagt vettskremt, men det gikk seg til fordet om og syns at riene var mye jævligere enn selve utdrivnings fasen. Dessuten gjorde det fryktelig vondt og tisse etterpå. Det var jeg faktisk ikke forbrett på! He,he;)

 

Men jeg ble ikke mere skremt at jeg fikk nr to 23 mnd senere;)

[Anonym bruker]

Etterrier!

[Anonym bruker]

Jeg var forberedt på å ha så vondt at jeg trodde jeg kom til å dø...

Alikevell var smertene verre enn jeg kunne ha drømt om.

 

Jeg ville også forberedt meg på en følelse av litt klaus nesten...

Jeg tenkte på det de første dagene hjemme fra sykehuset at det er ikke rart noen får fødselsdepresjoner... Var veldig merkelig å plutselig ha et lite menneske man måtte forholde seg til. Gir babyen en lyd fra seg, må du være der. Bæsjer den, må du være der... Du er maten til den lille... Du er alt... Det var rart for meg...

 

Men jeg ble fornøyd bare jeg fikk kjøre meg en tur på bensinstasjonen å kjøpe meg en brus av og til.. Eller noe annet som ga meg noen minutter alene... En lur på dagtid f.eks mens sambo hadde babyen..

Det gikk fort over (2 uker kanskje) og nå føler jeg det ikke slik... (4mnd siden fødsel) Men tror nok det er det som gjør at mange får problemer...

[Anonym bruker]

Ja etterriene var helt jævlige! Livmoren trakk seg sammen til normal størrelse første natten, og det var myyyye vondere enn riene. Det var en eneste lang smerte som varte hele natten, morfin hjalp etter flere timer. Tar en fødsle any day før etterrier!

[Anonym bruker]

At samboeren min ikke brydde seg så særlig, så det ble mye jobbing på meg og til slutt samlivsbrudd.

[Anonym bruker]

Dette var ikke jeg så uforberedt på, men vet mange ikke vet det.

 

Når man til slutt får presserier og skal fån ut presser du akkkurat som om du skal bæsje... ja du presser akkurat på samme måte:) litt kjipt å ikke være klar over dette:)

 

 

[Lilleleen]

Mitt tips er å ta det som det kommer og gjøre det beste ut av det. Ikke planlegg så mye hvordan ting skal bli, blir stort sett ikke som man planlegger uansett.

 

Min fødsel var veldig tøff på slutten, men det gikk veldig bra. Men var glad for at jeg ikke hadde planlagt så mye hvordan jeg ville fødselen skulle være. Da tror jeg fall høyden hadde blitt stor. Jeg hadde gledet meg til å få lillemann på meg, men de måtte springe ut med ham. Jeg så han for første gang to timer etter fødselen.

 

Og som ei over her skriver, vær obs på barselbesøk. Inviter bare de du orker å være sammen med når du er sliten. Be de som ikke er så nære komme senere.

 

Ikke fortvil hvis du sliter med ammingen, tror de fleste gjør det. Får du ikke til amming, så går det også bra.

 

Masse lykke til med fødsel og tiden etterpå )

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Det jeg var minst foreberedt på med fødselen var at den skulle gå så fort. Ellers var det som jeg trodde, veldig vondt, med en deilig lykkefølelse når det hele var overstått. Jeg grudde meg fælt til fødselen og tenkte at hvis jeg klarer den så klarer jeg alt! men det var helt til vi kom hjem.... og jeg er ikke uvant med babyer.

 

Det jeg var minst forberedt på etterpå var hvor mye verre det var med alle plagene etterpå. Vondt å sitte normalt, vondt å tisse, hard avføring, hemorioder. Jeg gråt hver gang jeg skulle tørke meg etter å ha vært på do. men det gikk over etterhvert det også. Har du hemoroider vil jeg anbefale å tørke ræva med en iskald klut, for eksempel mesoft. Det går også an å ta litt vann på et bind og fryse det. lage "isbind". Det lindrer også når det svir litt i underlivet.

 

Det andre jeg var lite forberedt på var hvor stor overgangen fra å være bare meg til å bli mamma på egentlig kunne være. Det var for all del ikke rosenrødt for min del. Mesteparten av tiden gikk til bæring og amming, særlig de første 2 månedene. Dette er veldig individuelt fra baby til baby såklart. Noen får en baby som sover masse, og kanskje har du kjempemye melk til ungen. Jeg hadde akkurat nok, men det betydde også at jeg måtte amme hele tiden.

Det er kanskje best å forberede seg på at det kan bli slit og stress, og ta det som en stor bonus om det ikke blir det

 

Det jeg skal forberede meg på til neste gang:

 

Ha masse ferdigmat tilgjengelig. Man kan faktisk bli så opptatt med babyen at man knapt får tid til å lage mat til seg selv.

 

Jeg fikk et tips fra ei venninne om å lage en ammekurv, som var lett å ta med rundt omkring i huset som inneholdt for eksempel: Lesestoff, kryssord, vannflaske, gulpekluter, smokk, litt småsnacks, ammeinnlegg etc.

 

Jeg vil gå til anskaffelse av en type seng som henger fra taket, som babyen kan gynge i.

 

Vippestol med vibrering. Alt som vibrerer er bra

 

Alltids greit å ha tåteflaske på lur, selv om man skal fullamme. Jeg ble så sliten tilslutt, at vi måtte bare gi litt flaske. Det hjalp veldig. Aldri føl deg presset til å amme så det tærer på alt du har av krefter. Flaske har sjelden skadet noen.

 

Okei, nå høres det kanskje helt ekstremt ut det jeg skriver, men jeg skulle ønske jeg visste bedre. Jeg trodde alle babyer sov masse hele tiden, men det gjorde ikke min. Du kan være kjempeheldig og alt kan gå lett og greit, men forbereder du deg, så vil det bli enda lettere!

 

Skulle ønske det var jeg som stilte dette spørsmålet før jeg fikk baby, men som sagt jeg var kun fokusert på fødsel. Men man lærer så lenge man lever. Jeg er mer forberedt til neste gang

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Det jeg var minst forberedt på var at jeg var så lite forberedt. De første 2 ukene tenkte jeg ofte at jeg ikke var ment til å få barn og at jeg angra for at jeg hadde blitt gravid i det hele tatt.

 

Men etter 2 uker var det som det plutselig bare letta. Og jeg klarte å nyte det og være mor.

 

 

[Anonym bruker]

Hadde ikke engang satt meg inn i hvordan det var å ha melkespreng og såre sting. Det var det aller verste. Det er noe JM burde snakket om synes jeg Hadde ikke engang kjøpt brystpumpe før fødsel og den kom godt med. Neste gang skal jeg ha en sånn hånddusj etter fødsel. Kunne holde meg en hel dag fordi jeg ikke ville gå på do!

[Anonym bruker]

At bekkenløsninga ble værre etterpå. Og at det gjorde så himla vondt i kroppen etterpå. Treningsverk av tusen........ men det sier seg jo egentlig selv, det er jo en hard tørn man er gjennom. Dessuten vondt som fy å bæsje å tisse i en god uke eller to etterpå.

 

At sivgermor snudde om fra drømmesvigermor til den manipulerende hurpa over natta. Og det har vart siden. (12 år)

[Tigerpote]

Jeg var aller minst forberedt på de infernalske smertene under fødsel, komplikasjoner og det å ikke ha tid til noe annet enn babyen etterpå. Jeg trodde jo at de sov så innmari mye, men det gjorde hun ikke:) Jeg var heller absolutt ikke forberedt på å få en hel haug med vann i kroppen ETTER fødselen, det var helt ekstremt, jeg fikk ikke på meg skoene. Jeg trodde heller ikke det var mulig å bli så sliten og svimmel, og ikke få tid til å spise engang, ei heller 15 bæsjebleier i døgnet. Jeg var forberedt på at alt etter fødsel var veldig ekkelt; etterrier, renselse, sting osv, men det var ikke så ille synes jeg. Selve fødselssmertene overskygget alt.

[Juuuunibaby <3]

Signerer denne!

[Anonym bruker]

Under selve fødeselen var jeg ikke forberedt på at jeg kom til å være så lite med. Jeg hadde en lang og tøff fødsel. Ut av de tre døgnene husker jeg bare små glimt. Jeg som hadde forberedt meg sånn. Husker heldigvis slutten da.

 

Fra tiden rett etter fødsel var jeg ikke forberedt på at vannet i kroppen sank før det forsvant. Føttene mine var helt sinnssykt digre og vonde. Hadde ikke sjans til å bruke kroksene jeg hadde med på sykehuset.

 

Jeg trodde at alle svangerskapsplagene kom til å forsvinne av seg selv. Men nå sitter jeg her seks måneder senere, og jeg har fortsatt høyt blodtrykk osv. Og bekkenløsningen er verre en noen gang. I perioder kan jeg knapt gå. Må ta hensyn til den hele tiden. Sukk

 

Jeg var heller ikke forberedt på hvoe mye søvn jeg trengte og hvor sliten jeg følte meg hele tiden etter fødselen. Dette har bedret seg, men er enda ikke normalisert seg.

 

Vil også anbefale innkjøp av hånddusj - monter den slik at den rekker over do.

[Anonym bruker]

Da jeg gikk gravid, var jeg veldig forberedt på smerten som kom under fødselen, den har jeg tenkt mye på mens jeg venter - men det jeg derimot ikke hadde tenkt over var hvor vondt det gjør "der nede" i dagene etter fødselen. Til tider var svien der nede uutholdelig... Det var et mareritt å tisse, dusje, gå, sitte.. osv.. Måtte ligge hele tiden Heldigvis ble det fort bedre, men det var ikke godt der og da. Så du kan jo prøve å psyke deg opp litt til tiden etter fødselen også. (Jeg revna, 2. grads).

[Anonym bruker]

Jeg trodde ikke amming skulle være så vondt!

Jeg var ikke forberedet på å måtte tisse i dusjen i fem uker etter fødsel. Å tisse uten å helle lunkent vann over var helt uaktuelt. Skikkelig kult å ikke kunne dra noe sted, siden man ikke kan planlegge når man må på do.

 

Jeg var ikke forberedet på at det å sy skulle gjøre så inni helvete sykt vondt som det gjorde.

[Tigerpote]

Jeg viderefører herved et genialt tips jeg fikk av min gode venninne: Ha 1-2 Imsdal-flasker e.l, med drikketut, fyll disse med lunkent vann før hvert toalettbesøk og dusj i vei! Genialt om man ikke har hånddusj;)

[Anonym bruker]

En ting jeg ikke var forberedt på, var at jeg fikk fullstendug forstoppelse!! Og når det da itillegg er et sårt område osv, GRUSOMT!!

Samlet seg da opp til noen GEDIGNe kabler, som jeg nærmest måtte dytte ut fra innsiden av skjeden... Sorry for detaljer, men det var ekstremt.

Akkurat som det hverken var noen muskler eller noe syrke igjen de, til å presse det ut naturlig! Merkelig.

 

Kanskje det ikke ble bedre siden jeg fikk veldig vondt i halebenet under fødsel, og lenge etterpå.

 

Ellers, at jeg ble slått av en voldsom uvirkelighetsfølelse, som kunne gnage skikkelig i magen,..

 

Og hvor slitsomt det var med masse "familie"-besøk, de som liksom har førsteretten, når det kanskje heller er nære venner du ville spandert dine få krefter på...

[Anonym bruker]

Fikk du også forstoppelse? Helt grusomt, klarte ikke å presse ut, liksom!