Føler meg som en teit fjortis nå, men kan ikke for det:( Venninneproblemer..

[Anonym bruker]

Jeg har vært venninne med ei jente (type bestevenninne) siden vi var 10, altså i 15-16 år. På videregående fikk jeg en god venninne, vi tre har ofte funnet på noe sammen som å gå på kino, på fest, shopping osv.

 

De siste par årene har venninnene mine begynt å finne på ting sammen ofte, bare de 2 (de var bare sammen gjennom meg før).. kan skyldes at de begge fikk sitt første barn i 2008, begge fikk gutter med kort tid mellom. Treffer dem ikke så ofte som trio lenger, men når vi treffes snakker de mye om ting de har gjort. Feks har de middager hos hverandre med mennene med uten at jeg og min type er invitert. De har vært på ferie sammen en gang. Er ofte på besøk hos hverandre.

 

Når vi har vært sammen alle 3, får jeg ofte en litt vond følelse etterpå. Føler meg "byttet ut" på en måte.

 

Føler meg smålig og sjalu nå, men er vanskelig å styre hva en føler:/

[Anonym bruker]

jeg kjenner til følelsen. Den er jævlig kjip. man kan ikke gjøre noe med det. er jo "bare" sjalusi. Så må du huske at du ikke er bytta ut, og at de fortsatt er med deg. De har bare mer til felles med værandre..

[Anonym bruker]

Det er ikke lett nei, har ikke verdens beste selvtillit fra før heller:/ Men sånn er vel livet..

[Anonym bruker]

Skjønner følelen godt, men det er dessverre ikke noe du kan gjøre noe med. De har kanskje mer til felles med hverandre. Hva med mennene deres? Kan det være at de har mer til felles med hverandre enn med mannen din? Slik at det blir lettere å være sammen som par? Særlig når det kommer til ferieturer er det jo viktig at alle fire går overens. Mine bestevenninne er ikke den jeg foretrekker å dra på ferie sammen med, fordi min mann og jeg kommer bedre overens med mennene til et par andre venninner.

[Anonym bruker]

Det kan jo være mennene deres kommer bedre overens, min mann er en roligere type.

 

 

[Anonym bruker]

men har du barn hi? Regner med at du har iom at du er her? Merkelig at du ikke er invitert. Kan du ikke ta det opp med dem, vær ærlig og si hva du føler:)

[Anonym bruker]

Ikke lett å styre hva en føler, skulle ønske det fantes en av/på-knapp av og til!

[Anonym bruker]

Ja, jeg har barn. Skulle vel bare spurt rett ut, men er litt konfliktsky av meg og liker ikke å føle meg pågående..

 

HI

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet/barna ditt/dine da? Og har du motsatt kjønn?

 

Er mannen til sjenert og litt kjedelig? Da er han kanskje ikke så festlig å invitere på middag/ferie

[Anonym bruker]

Vil helst ikke røpe for mye, vet ikke om de bruker disse sidene.. men jeg har barn i en annen alder enn dem.

 

 

Vil ikke kalle mannen min sjenert og kjedelig akkurat heller da, men han er en litt annen type enn dem.

[Anonym bruker]

Mannen min går godt overens med de fleste altså

[Anonym bruker]

Uff.. Kjenner meg litt igjen i det du skriver..

Bare at her var vi en kvart fra starten av.. Men nå de siste årene har de tre andre funnet på ting sammen uten at jeg blir invitert..

 

Blir alltid like såret.. Føler meg også til overs.. Hva har jeg å tilby dem, liksom?

 

Mine har i tillegg funnet seg typer fra samme omgangskrets, mens min kommer fra en annen kant av landet og har ikke sklidd like lett inn i gjengen..

[Anonym bruker]

Jeg har jo ikke noen førsterett på deres vennskap, men klarer ikke styre helt hva jeg tenker.. har selv en annen venninne som har ei bestevenninne, kunne ikke falt meg inn å blitt "bestis" med hennes bestevenninne og utelukket hun som var årsaken til at vi ble kjent i første omgang. Men det er sikkert bare jeg som er rar.

 

 

 

HI