Noen ganger føler jeg at jeg nesten hater samboeren min...!

[Anonym bruker]

Vi er så forskjellige, og han kan være en skikkelig arrogant drittsekk!

 

GRRRRRRRRRRR!!!!!!!!! Er så sint at jeg kunne sprekke!!!

 

Ser ikke for meg en fremtid sammen med denne fyren som ønsker totalt motsatte ting av meg..

 

I tillegg hater han å være sosial, mens jeg elsker det! Dvs at jeg som regel alltid må gå på fest alene.. Og viss han er med så drar han alltid leeenge før alle andre.. Og sånne par-sammenkomster har vi for lengst blitt sluttet å bli invitert i, for han vil aldri!!!

 

I tillegg vil han ha et hus laaaaaangt bort fra folk, mens jeg helst vil bo sentralt og ikke så langt fra folk slik at barna har mulighet til å ha masse venner (ikke bare de som tilfeldigvis bor der)..

 

Kjenner jeg blir så oppgitt av hele greia.. Alt har bare stangnert og ting går ikke fremover.. Og det blir bare mer og mer tydelig at vi vokser fra hverandre!

 

Skulle ønske jeg ikke lot forelskelsen blende meg slik da jeg var 19, og jeg skulle ønske jeg aldri hadde blitt gravid med denne mannen! Om jeg bare hadde stoppet opp å tenkt meg litt om...

 

Føler at ALT jeg ønsker må jeg legge fra meg pga ham... Faen som jeg har rotet det til for meg selv........ ;(

[Anonym bruker]

Da er vi to, men hos oss er det jeg som er assoial og han elsker menesker helst 24/7...

 

Kompromiss og komunikasjon er liksom tingen, men jeg blir så lei av å måtte kjempe/ forklare mine behov for alt hele tiden..

 

[Anonym bruker]

Går vel an å kompromisse med et hus som ligger noen kilometer utenfor byen, uten å ligge helt ute i ingenmannsland?

[Anonym bruker]

som regel er det disse husene som ligger landlig til, men likevel sentralt, som er veldig populære og som er veldig dyre, så de er alltid over vår prisklasse..

 

Han vil ha stor tomt, helst et småbruk.. Prøver å forklare ham at om vi skal få tak i det og det ikke er langt ut i gokk, så må vi ut med en formue, og det har vi ikke råd til.. Men da er det jeg som er sær som ikke vil bo langt uti gokk.

 

Rekkehus er totalt bannlyst, boligfelt er umulig, det MÅ være laaangt fra folk, fordi han vil føle at han har frihet..

 

Og alltid er det sånn at alt handler om han han han han han han han...

 

Han har vært syk i en årrekke, og da har også han og hans behov kommet først.. Nå kjenner jeg at jeg er fed-up, selv om han er på bedringens vei..

 

Er deppa og gråter nesten hver dag/kveld fordi jeg føler jeg har valgt feil partner.. Han forstår aldri hvorfor jeg er misfornøyd..

 

Jeg prøver så iherdig å finne tilbake til følelsene for ham, men han hjelper meg ikke på veien, så da blir det så håpløst..

 

Han liker feks ikke så veldig godt nærhet eller kos lenger.. ikke sex heller for den saks skyld.. Han vil aldri legge seg samtidig som meg heller..

 

Det verste med ham er:

 

*Han røyker hasj når han får tilbudet (noe han så og si får hver dag siden han har kompiser som røyker daglig), sier han skal slutte innen sommeren er over... (tror ikke så veldig mye på den at det gjør noe)

 

*Han er sykemeldt og har blitt arbeidsledig.. Føler at ting stagnerer så jævlig.. Før hadde han i det minste en godt betalt jobb, selv om han var mye borte..

 

*Han går hjemme hver eneste dag, men når jeg kommer hjem ligger det fortsatt masse smuler, inntørket syltetøy, oboy-pulver osv på benken.. Skitne tallerker og glass som han har brukt iløp av dagen. Middagen er sjeldent ferdig når vi andre kommer hjem (selv om han ofte lager den da)

 

*Han tenker som regel alltid bare på mat til seg selv i helgene. Finner på å lage middag til kun seg selv og ingenting til ungene selv om de er like sultne som han

 

*Han gjør lite husarbeid, opg om han gjør det så gjør han ting aldri ferdig! Kun halvpåbegynte ting.. Vasker gulvet, men lar moppen stå igjen i ene enden av rommet midt opp i all skitten som han akkurat har vasket bort. Hvorfor ikke anstrenge seg biiiiittelitt mer og ta moppen inn på vaskerommet og ta en klut og ta bort skitten på gulvet???

(Når jeg påpeker dette, mener han jeg ikke bør klage, men gjøre resten av jobben selv viss det irriterer meg så mye)

 

*Han spiller nettpoker på facebook hele dagen lang. Setter seg ned der ved første anledning.

 

*Han lufter ikke bikkja ofte nok slik at den har flere uhell inne hver dag. Må ofte sende sms og minne ham på å lufte bikkja.

 

*Han trøster meg ikke når jeg er lei meg/oppgitt/frustrert, fordi han mener det bare blir verre, og at det ikke er hans feil at jeg gråter.

 

*Han har gjort med deprimert. Jeg var aldri sånn før.. Kunne bli oppgitt/frustrert/sint, men ikke på denne måten.. nå ser jeg ofte ikke lys i enden av tunnellen lenger..

 

*Han sier så mye fint, men det blir bare med ordene.. Viser aldri sin kjærlighet ved handlinger..

 

 

HI

[Anonym bruker]

Kanskje på tide å finne seg en ny mann?

Høres ikke akkurat ut som om han her er så mye å samle på.....