Da er helvete løs!!!

[Anonym bruker]

Om en måned føder jeg og pappan og jeg har samarbeidet litt. Det vil si til hanfikk ny dame og det ble mer spennende. Han har hele tiden lovt å stille opp og ta sitt ansvar, men plutselig har alt endret seg.

 

* Han skal betale minimalt i bidrag (velvilje fra min side) så jeg ikke blakker ham helt. Egentlig skal han betale 1500kr mer i mnd. Jeg sa han burde betale mer om han sluttet studiene, men det synteshan var urettferdig.... FOR HAM!!!!

 

* Han forlanger delt foreldreansvar, men sier selv at han ikke vil være med på familievernkontor, helsestasjon eller noe slikt vedrørende barnet.

 

* Og nå sier han at jeg ikke har rett til å bestemme foreldreansvaret.

 

Denne fyren er mye mer opptatt av hva han har krav på enn hvilke plikter han har. Så jeg lurer på om han kan kreve delt foreldrerett når vi ikke har vært sammen, når han ikke vil stille opp på familievernkontoret eller annet med barnet? Om han skjerper seg er det jo en annen sak.....med tiden. Uff, må visst begynne å forberede meg på et helvete her....

[Anonym bruker]

Det skal mer til for å kalle seg en forelder enn å betale bidrag. SÅ nei, jeg hadde ikke gitt ham delt foreldrerett. Og det har han ingen rett på å kreve heller!

[Anonym bruker]

Takk takk 0910.

 

Blir litt frynsete av menn som ham. Bare meg, meg, meg og aldri barnet. Godt å høre at jeg trygt kan stå på mitt til han evt endrer oppførsel

[Anonym bruker]

Du bør jobbe litt med holdningene dine, og det bør faren også. Dere kan ikke være så veldig gamle, så mye av uvitenheten kommer sikkert fra det.

 

Uansett;

 

1) Det er ikke DITT barn, men deres.

 

2) Det at han har ny dame, må ikke spille noen rolle for deg. Du bør forholde deg til han på samme måte, uansett hva slags sivilstand han har.

 

3) Du kan ikke ta han for at han vil betale lite bidrag, når DU har tillatt det. Kjør bidragssaken gjennom Nav, så blir bidraget i henhold til lover og regler.

 

4) Delt foreldreansvar inneholder bl.a. ordet "ansvar". Det innebærer selvsagt at han må være med på ting.

 

5) Dersom dere ikke allerede har en samværsavtale, må dere ordne det så snart som mulig. Kall han inn på tvungen mekling via Familievernkontoret.

 

6) Det trenger ikke å bli noe helvete dersom du ikke legger opp til det. Når du har valgt å få barn sammen med en du ikke bor sammen med, betyr det at du må være fleksibel, løsningsorientert, positiv og flink til å svelge kameler. Ikke for hans skyld, men for barnets.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du vil automatisk få full foreldrerett siden du er alene ved fødsel. (Hvis du ikke skriver under på at det skal være delt da.)

Hvis han skal betale mer bidrag, ta det gjennom Nav. (Jeg angerer på at jeg ikke gjorde det, BF forandret seg helt når han fikk ny dame "meg meg meg")

[Anonym bruker]

Vel, jeg er faktisk 33 år så gammel nok. Jeg har strukket strikken svært langt hele veien, selv når han har løyet til meg. Han har hele veien lovt ting vedrørende barnet, men mener nå at han ikke behøver å stille opp på noe. Jeg vil gi ham foreldreansvar når han klarer å vise at han kan ta ansvaret. HOLDNINGEN min er at alle avgjørelser jeg tar skal være til det beste for barnet. Hvilket jeg anser som en utmerket holdning.

 

Tvungen mekling er kun aktuelt dersom saken skal inn for en domstol. Dette er derimot siste utvei og ikke noe jeg ønsker for noen av partene. Dette bør vi kunne løse som voksne mennesker, men ser at han kanskje aldri vil stille opp med mindre det er tvungent.

 

Jeg har svelgt så mange elefanter at jeg snart får de i halsen. Og flere blir det, det skal jeg klare. Men han må innse at dette handler om plikter og ikke bare hans rett. Barnet kommer først uansett

 

 

[Anonym bruker]

09:18:

 

At foreldreansvaret innebærer at han må være med på ting er FEIL. Det er ansvar i forhold til avgjørelser som tas i forhold til barnet. Han må ikke dermed være med på helsestasjon osv.

 

Samværsavtale ville jeg ventet med til etter barnet kommer. Avtal et besøk på/etter sykehuset f eks, og ta det videre derfra, du trenger fred og ro etter fødselen.

 

Hilsen ei som var i akkurat samme situasjon for ett år siden.

[Anonym bruker]

Jeg er temmelig sikker på at det ikke er du som gir han foreldreansvar når det passer deg. Hvis han krever det er det temmelig smal sak å få.

[Anonym bruker]

1) Holdningen om at du ønsker det beste for barnet, er bra.

Men hva er det som tilsier at det er DINE løsninger som er best for barnet?

 

2) Tvunget mekling utløser en meklingsattest, men det er opp til deg om du vil bruke den eller ikke. Tvungen mekling fører imidlertid til at han "må" møte opp på familievernkontoret, og da har dere jo mulighet til å sette dere ned å snakke sammen, selv om du ikke velger å ta saken rettslig.

 

3) Du har i en alder av 33 klart å bli gravid med en SÅ håpløs mann...? Vel, da får jeg håpe at dømmekraften din vedr. barnet forbedres etpar hakk, slik barnet faktisk får det så "best" som mulig - utifra de forutsetninger det fødes inn i.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

0932: Haha, så lei jeg blir av innlegg fra slike ignorante damer som deg.

 

Ikke HI

[Anonym bruker]

Selv om du nekter delt foreldreansvar, så vil han få det om han går til sak - dersom han ikke er totalt uskikket.

 

Få NAV til å fastsette og kreve inn bidrag. Private ordninger er bare for de som er enige om det meste.

 

Tenk 10-15 år fremover i tid. Det er viktig at han blir involvert i barnet, selv om det kanskje ikke blir så mye/på den måten du ser for deg. Jeg fikk for 9 år siden barn med en "uvillig" far som ikke skulle bidra noe som helst utenom bidrag. Vel, det kom seg etterhvert. Jeg gav han mer ansvar, i små drypp (helsestasjonstime på "hans" dager, for eksempel). I dag har sønnen min og pappaen hans et fantastisk forhold.

 

Involver faren (selv om han virker som en idiot i dag), det er mitt beste råd. Faren er ikke gravid, han synes kanskje hele greia er et "forstyrrende element" i livet hans. Han trenger mye mer tid på å bli "pappa" enn du trenger på å bli mamma.

 

Såfremt faren ikke er voldelig/alkoholisert el.l. vil du og barnet få enormt mye igjen for å la dem få et selvstendig forhold.

 

Jeg vet det er vanskelig, men hold ut.

[Anonym bruker]

HI, det virker som om du er ganske sint og hissig?

 

Det er ikke så lett å samarbeide da, dersom det er utgangspunktet ditt.

 

Forstår at du er skuffet, og at han har sviktet deg. Men det hjelper ikke på situasjonen å være så sint...

 

[Anonym bruker]

Du skriver sikkert med en stor dose frustrasjon. Det er ikke noen av dere som kommer til å bestemme noe som helst dersom dere ikke blir enige. Da blir det mekling og i verste fall dyr og vanskelig rettsak.

 

I Norge har du i utgangspunktet de samme rettighetene som far også hvis du ammer.

[Anonym bruker]

Jeg vil kaste bensin på bålet å si:

Det er de damene som faktisk skriver far ukjent. Da blir vist bidrag betalt av staten. Ja, da slipper du å forholde deg til han en stund.

 

Bare husk en ting. Ikke la han stresse deg å forlange alt mulig av urimelig deg (låne med seg babyen i starten) og ting du ikke klarer for det kan gi fødselsdepresjon. Ikke la han ødelegge for amming, han kan ikke forlange at du pumper deg for at han skal ha den lille alene. Jeg klarte ikke pumpe meg og det er det flere som ikke klarer!

 

Enig med deg: Den lille er viktigst!!!

[Anonym bruker]

Huff, har vært gjennom noe av det samme selv...

Men sånn som bidrag, så ta det gjennom NAV, det er MYE bedre... da får du hvertfall pengene dine..

 

Når det gjelder foreldreansvar så får dere automaisk delt foreldreANSVAR, så lenge han er faren da, Men ikke foreldrerett... for det er 2 forskjellige ting=)

Men med foreldreansvar så er det jo sånn at han skal stille opp på ting som angår barnet, bhg,medisinske avgjørelser osv.....

 

Og han er jo veldig dum hvis han tror han kan bestemme noe som helst så lenge han ikke har tenkt å stille opp på familievernkontoret....

Nei, detta går nok din vei, så lenge han tenker som han gjør....

 

Lykke til=)

 

*nina*

[Anonym bruker]

Correction, 10:31:

 

Foreldreansvar og foreldrerett er nøyaktig det samme, og du har automatisk foreldreansvaret alene siden dere ikke er samboere når barnet blir født.

[Anonym bruker]

Hvis jeg har forstått riktig er ikke barnet født ennå? Ta vare på deg selv for Guds skyld!!!!!!!!!

Som flere skriver her, du får automatisk foreldreansvaret når dere ikke er sammen ved fødsel. Det er ingenting å lure på. Alt det som skjer med deg etter at barnet er født, det er så mye at det er umulig å ta stilling til det nå. VENT. Dere får avtale en slags samværsordning i ditt hjem den første tiden, den kan vare lenge. DET ER SUPERVIKTIG at du føler deg trygg i situasjonen. Det smitter over på barnet, og han vil vel det beste for barnet? Du skal ikke stresse og bruke tid på sinne og frustrasjon. Få inn en mekler, en tredjeperson, legg fred og bli enige om at dette skal bli trygt og godt før noen samværsordning kommer på bane.

Enhver mann som er mann burde vite at det vikitgste han kan gjøre for sitt barn er å gi mor trygghet omsorg (ja, det er mulig selv om man ikke er sammen), spesielt rundt graviditet og fødsel . En kvinne er sjelden sint eller urimelig uten grunn, de fleste er dypt såret og svelget et tonn med kameler.

Jeg forstår ditt sinne, men hvis du kan roe deg ned med at du får foreldreansvaret når du føder alene. Og ikke en eneste byråkrat idette landet vil gi 50/50 fra fødsel! Tillit må opparbeides fra fars side.

Varme tanker til deg

[Anonym bruker]

Kjære HI !!

 

Har ikke giddet å lese alt som står her, da gallen som vanlig syder her inne... (fysj!!)... så muligens står dette her fra før... )

 

Enig med deg i at dette lukter trøbbel...

 

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med familievernkontoret imorgen den dag. Da vil du få en saksbehandler og de får kjennskap til historien. Dette kan bli veldig viktig for fremtiden!!

Samt at de kan gi deg mange gode råd, og fortelle deg hvordan ting MÅ være...

Far har selvsagt sine rettigheter, men siden har viser liten interesse og vilje til samarbeid, så ligger du godt an.

 

IKKE velg delt foreldreansvar !! (har du fullt ansvar, mister du det ikke uten du gjør noe veldig ille...)

 

Ta dine forholdsregler, og kos deg med magen din !! Lykke til !!

[Anonym bruker]

jeg mente jo foreldreansvar og foreldreomsorg da.. hehe

 

*nina*

[Anonym bruker]

Hei det er HI her.

 

Tusen takk damer, dette er virkelig vanskelig. Og har prøvd å strekke meg svært langt.Selv om han har lovet ting med tanke på barnet og nå snur helt om på flisa. Alt jeg kan håpe er at han endres seg tilbake til den han var engang......

 

Familievernkontoret anbefalte at vi avventet delt ansvar til det var etablert en tillit og et samarbeid og at dette burde gjøres via de. Men han vil desverre ikke vente

 

Så jeg skal på møte med de snart og lage referat til ham (han vil ikke være med og synes de ikke har noe med dette å gjøre). Så alt som skjer fremover kommer til å skje i tråd med deres anbefalinger. De vet hva som er det beste for barnet.

[Gjest Antarctica]

"Dere kan ikke være så veldig gamle, så mye av uvitenheten kommer sikkert fra det.

 

Uansett;

 

1) Det er ikke DITT barn, men deres.

 

2) Det at han har ny dame, må ikke spille noen rolle for deg. Du bør forholde deg til han på samme måte, uansett hva slags sivilstand han har."

 

Hallo, 09:18, vet du hva du snakker om? Har du blitt gravid med en fyr som ikke interesserer seg for barnet?

 

Da merker du VELDIG fort at, jo... det er visst bare, bare ditt barn, for alle de ubehagelige tingene er det ingen, ingen som vil dele med deg. dra fram alskens idealistisk vrøvl om fedres omsorgsevner og blabla, det hjelper ikke: se deg om i verden; hvor mange enslige fedre ser du som sitter og passer et barn for knapper og glansbilder og lar mor stikke innom når hun innimellom har lyst til å hikse på? Rundt null, ja, det var det jeg trodde. Og hvor mange damer gjør det....? Tusenvis ja.

 

Det at han har en ny dame - tja, det har jo aldri så lite å si dersom dama liskom skal være til stede når barnet besøker far, eller?

 

Min eldste ble født da faren hadde en gal, gal dame. Jeg fikk råd om ikke å møte henne uten en anstand til stede, for hun var kjempesjalu på meg, og så sjalu på barnet at hun kom med drapstrusler...

 

Så tenk før du snakker, uvitende og sikkert veldig unge, umodne person! Livets realiteter er ikke "to samtykkende, barnekjære voksne som etter moden overveielse har kommet til at de nok ikke passer helt optimalt sammen som mann og kone, men som tross alt har såpass sammenfallende interesser og verdier hva angår barnet at de vil oppdra det med stor grad av samarbeid og fellers respekt."

 

Hver eneste gang ei kvinne kommer aleine på barsel, ligger det en sterk historie i kjølvannet, en historie om tapte drømmer,om mot og håp, og noen ganger også en historie om svik, fornedrelse og ondskap. INGEN kvinner ser for seg, når de er f eks 15-16 år, at deres framtidige morsrolle og moderskap skal foregå aleine uten en partner. Ingen går inn i en sånn situasjon uten å ha vurdert alle andre utveier først!

[Gjest Antarctica]

Correction, 10:47, det finnes ikke noe som heter "foreldrerett"

 

Det finnes noe som heter foreldreansvar, som de kan dele eller dom en forelder kan ha alene.

 

Så finnes det "Omsorgen for barnet" dvs hvem barnet bor hos. Da kan enten en ha hovedomsorg og den andre ha samvær, eller de kan ha delt omsorg etter en eller annen prosent, eller de kan ha såkalt "delt BOSTED" som betyr at barnet BOR 50% av tida hos hver forelder. Men det har ikke noe å gjøre med de juridiske ting som "foreldreansvar" osv. Delt foreldreansvar betyr ikke delt bosted.