Downs?

[lillevennenmin]

er 10+4 og klamrer meg til håpet mer og mer om at det ikke blir en SA ...jeg nærmer meg den magiske uke 12.. men er over 38 og skal på trippeltest(frivillig)..... tenker med gru på om vi skulle få den fryktelige beskjeden om at noe er galt..... og hva gjør vi da.... nå skal vi ikke ta sorgene på forskudd... men ....

hva hadde dere gjort om en trippeltest viser sore sjanser for feks downs? Hadde dere tatt forstervannsprøve? det gir 1% sjanse til å abortere(SA)....og hva om barnet har Downs?? Tenker det må være grufullt å velge det bort? Hva er rett/galt? Har 3 friske barn, og masse av kjærlighet til en unge tid. Men vil et barn med down frarøve søskene mye i frwemtiden? å jeg føler meg så grusom som spør, men leter etter rasjonnelle for/mot argumenter. Mannen min er , av hensyn til våre friske unger, i mot at vi setter et funksjonshemmet barn til verden....

[aprilprinsesse2011]

dette er ingen en sak, men klart en lurer!!!

kommer vel mye an på en selv og familien, og hva en takler....

nå må en oxo tenke på at barn med spesielle behov og utv.hemninger ikke har valgt dette selv, og samtidig er de noen av de mest elskverdige personene i samfunnet.

de er så gode at man får tårer i øynene av mindre.

selv om eg sier alt dette, tenker eg mye selv på dette.... tenk om....

jobber med enkeltbarn til vanlig og blir bare mer og mer imponert over foreldrene til disse barna.... styrken de har osv...

men er eg selv sterk nok til å kanskje kunne få et barn med spes. behov?? og ta opp kampen for alle dets rettigheter?

koser meg max med disse barna på jobb, men er glad at dattera mi er d man kaller frisk. synes d er ille nok når ho er syk, f.eks feber.

ble vel ikke noe hjelp for deg dette, men er flere som tenker som deg.

[magica fra tryll]

Det du, HI skriver, er grunnen til at jeg ikke ønsker tester utover det "vanlige". Jeg er nå 43(gravid), og har fått 2 barn etter 38. Vet rett og slett ikke hva jeg ville gjort med slik informasjon. Tenker egentlig at jeg får de barna jeg skal ha, og prøver i størst mulig grad å forholde meg til naturen.... Har ei venninne som har en gutt med Downs,-tror vel ikke akkurat hun skulle ønske hun hadde valgt ham bort,nei! Lykke til uansett hva du velger ihvertfall!!

[..snøklokke..]

Dette er utrolig vanskelige spørsmål.. Jeg vet selv ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde fått vite at vi venter et barn med feks downs. Jeg har en storebror som er multifunkjsonshemmet, og vet det har kostet særlig mamma mye. Jeg er ikke sikker på at jeg hadde taklet det like bra. Hun besøker han hver måned der han bor, han er nå over 40 år. Han kjenner henne igjen, men har ikke språk å uttrykke det med, annet enn med lyder og fakter. Det blir hans måte å vise glede på. Men nok om det. Jeg blir 34 før vårt tredje barn fødes. Vi har to friske fra før, og jeg tenker mye på om det er noe gale med denne babyen.. Et av min manns største argument mot et til barn, var akkurat det, at vi ikke kan ta for gitt å få et til barn som er friskt..

 

Nei, jeg vet ikke om jeg har hjulpet deg noe her, men jeg kan ihvertfall skrive under på at disse tankene er du ikke alene om. Jeg har bestilt ul i uke 12 hos min gynekolog, for å se at alt er ok, for å se at mine cyster ikke vokser, men også for å se at babyen er frisk. Hva jeg/vi gjør hvis det viser seg at der feks er en nakkefold klarer jeg ikke å sette meg inn i. Det beste hadde vel vært å ikke visst.

[Frøken Lillan]

Det finnes mye værre ting en down Les dette :

 

Velkommen til Nederland.

 

Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve å hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles.

 

Slik er det: Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur - til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Mechelangelos David, Gondolene i Venezia, kanskje du lærer noen nyttige fraser på italiensk, alt er spennende.

 

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen, du pakker kofferten og drar avsted. Flere timer senere lander flyet, flyvertinnen tar mikrofonen og sier: "velkommen til Nederland". "Nederland", sier du, "hva er det du sier ... Nederland ? Jeg hadde bestilt tur til Italia ! Jeg skulle vært i Italia nå, hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia !!"

 

Men det er en endring i flyets rute, de har landet i Nederland, og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fult av nød og sykdom. Det er bare et annet sted. Så du må ut å kjøpe nye guidebøker, og du må lære et helt nytt språk, og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

 

Det er bare et annerledes sted, det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og får pusten igjen, ser du deg rundt .. du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller, Nederland har tulipaner, Nederland har til og med Rembrandt.

 

Men alle du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia ... de skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: "ja det var dit jeg også hadde tenkt meg, det var det jeg hadde planlagt." Smerten ved det vil aldri aldri helt bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig veldig tap.

 

MEN hvis du tilbringer livet med å sørger over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ... ved Nederland. " .

 

 

Vakkert, ikke sant ? Nesten at det setter en liten tåre i øyekroken. Ei bekjent av meg har fått en liten gutt med Down, Hun ville nok aldri valgt noe andeledes

 

 

 

[lillevennenmin]

takk for svar alle sammen.

og ja det er vel mange værre ting en down. Kom på et møte med en multihandicappet jente på 4 for ca 15 år siden....det var ikke mye til liv. Ikke språk, kunne ikke spise, gå, sitte oppreiset. Og skaden hadde oppstått i fødselen.... ja så alt er relativt.

 

historien "Velkommen til Nederland" var utrolig fin. Jeg gråt og gråt. Veldig bra. det var til ettertanke ja....

[Lykkemin]

et barn med downs kan faktisk gi deg et lettere liv enn et barn som havner på kjøret... det er så mange som sliter med å bli gravide og aldri blir det som tenker at et barn med downs er et perfekt barn man vet aldri når noe kan gå galt.. min lillebror fikk for lite luft under fødsel og ble hjerneskadet så man kan ikke alltid velge det perfekte liv..

 

vi kommer se etter evn misdannelser under ul men det er kun for å kunne forberede oss, vi kommer aldri i verden om ta bort babyen vår fordi at det har downs... se på tangerudbakken tvnorge torsdager kl 2030

[kidos!]

Ikke for å virke hard eller kynisk, men føler av og til at jeg må balansere slike debatter litt. De fleste som skriver inn er de som sier de ikke ville tatt abort, og så sitter man igjen og tenker at man er håpløs eller umenneskelig fordi man tenker at man ville tatt abort hvis man hadde fått den beskjeden.

 

Ifjor tok 85% av alle som fikk vite at fosteret hadde Downs abort. 100% av de over 40år tok abort etter den beskjeden, og det ble abortert flere foster med Downs enn det ble født barn med Downs. Norge er litt i særstilling i vestlige Europa med at det blir født såpass mange med Downs. Dette fordi det ikke tilbys screening til alle. Så kan man diskutere om det er rett eller galt, men det er tallenes tale.