Hvorfor er det synd i narkomane/rusmisbrukere egentlig?

[Anonym bruker]

Og hvordan i alle dager kan man kalle det en sykdom?

 

Jeg har selv vært rusmisbruker, et desperat forsøk på å rømme fra virkeligheten da jeg slet voldsomt etter to seksuelle overgrep av et familiemedlem.

 

Men jeg valgte det da selv. Ville ikke at noen skulle syntes synd i meg. Og jeg visste hva konsekvensene var og hvor jeg ville ende opp til slutt. Er jo ikke dum selv om man er narkoman/rusmisbruker!

 

Jeg ruste meg på det meste, eller ruste meg så lenge/langt at heroin var neste skritt. Men det falt meg ikke inn å begynne på det. For herrefred, vi vet jo hvor farlig det er!!??!!

 

Ikke skriv at jeg ikke mistet kontrollen , for det gjorde jeg, mange ganger. Men fremdeles, heroin var ikke et alternativ.

 

Når jeg ser narkomane/rusmisbrukere i byn feks, ruset, så tenker jeg bare "æsj, ekkelt, og faen for en idiot".

 

Og når venner syter og klager over andre venner som er narkomane/rusmisbrukere så føler jeg ingen som helst medlidenhet. Tenker bare "Buhu".

 

Så.. Fortell meg.. Hvorfor syns DU synd i narkomane? Og hvordan i alle dager kan man kalle det en sykdom???

 

Try to change my mind! ;-)

[Villa Perlesukker]

Nja narkomane sliter jo ofte med andre ting da som gjør at de tar stoff.

 

Og ikke glem at når en narkoman er motivert til å slutte eller komme seg inn på et sted hvor h*n kan få hjelp så er det ofte lang saksbehandlingstid som igjen gjør at når h*n har fått plass er på "kjøret" igjen.

 

Ja jeg synes synd på narkomane. Jeg har jobbet tett innpå dem og hatt en i familien som var narkoman og det er ikke lett.

 

Mange vil ut av det man klarer ikke. Trist er det for alle involverte tro meg.

[Anonym bruker]

Kan ta et eksempel for deg.

Ei jente jeg kjenner er født rusmisbruker. moren var tung brukergjennom hele svangerskapet og barnet ble født med kraftige abstinenser.

Da barnet ble 13 år, begynte hun som så mange andre på den alderen å drikke alkohol. Etter noen år prøvde hun narkotika og ble selvfølgelig hektet ved første gangs bruk. Det er hjernen som styrer dette hos henne, hun vil ikke men hjernen må ha det. Adoptivforeldrene ble advart mot at barn født som rusmisbrukere vil kjenne igjen rusen og de har en avhengighetstrang i kroppen de må tilfredstille.

Jeg synes veldig synd på denne jenta. Hun har vært på avrusning etter avrusning og leger og psykologer sier at hun har en så liten sjanse til å komme ut av dette, fordi hun er født "rusmisbruker".

 

Så jeg synes faktisk synd på henne fordi hun er født narkoman og fordi hun idag er narkoman. Ufrivillig på en måte..

Alle har forskjellige bakgrunner så prøv å ha litt medmenneskelighet..

[Anonym bruker]

Mange har vokst opp i trasige hjem.

Og aner ikke hvordan ting egentlig skal være.

Tipper to overgrep er lettere å takle en en totalt til-fucket barndom fra ende til annen.

Ikke døm noen før du har gått en mil i deres sko!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig grådig trist at de har opplevd diverse, sett mye vondt, hatt en vond oppvekst, osv.

 

Men hva med de som bare begynner med dop da? Uten "unnskyldning"?

 

Vet at det påvirker andre rundt dem, det så jeg på Mamma, som fikk hjerteproblemer, kun pga min idiotiske og egoistiske oppførsel!

 

*HI*

[Anonym bruker]

Synes ikke synd på de - jeg er som deg

 

Hilsen hun som forstår staffs behov for å si sin opplevelse...

[Anonym bruker]

Medmenneskelighet er ikke rette ordet å bruke! Men ok!

 

Ja, ok, hvis det er riktig det du skriver, så er jo de litt dømt da. Og da kan jeg si meg enig med deg.

 

*HI*

[Gjest Antarctica]

Syns innlegget ditt oser litt av " jeg er littegrann bedre enn de andre dophuene, for herion, nei det brukte jeg i alle fall ikke"

 

Syns ikke det går an å gradere noe sånt.

Uansett er det ikke et liv jeg unner noen. Det er fælt å miste sin omgangskrets, sitt bosted, jobben, familien kanskje, og mest av alt sin verdighet. Ser ingen grunn til å gjøre livet deres verre ved å stikke nesa i sky og kalle meg bedre enn dem.

 

Syns du skal sørge for å ha et par sjokoladeplater i lomma i stedet, for de er alltid sultne og kalde, og det skal du gi den neste narkisen du ser i samme øyeblikk du føler forakten overvelde deg. Da får du se at en bitteliten vennlig handling er en meget sjelden vare for en del av dem. Du ser det på det takknemlige blikket...

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd en del andre ting også da.

 

Et trasig hjem hadde jeg hos min sterkt alkoholiserte far som festet og slåss med meg i hus, nye stemødre både i tide og utide. Et evig savn og lengsel etter en normal og oppegående pappa.

 

Måtte se min lillebror bli skambanket og mobbet hver eneste dag på skolen, og ingen gjorde noe som helst for å hjelpe han.

 

En stefar som drev å plukket på meg. De to overgrepene. Bla bla bla.

 

Så jeg forstår behovet for å rømme fra virkeligheten.

 

*HI*

[Anonym bruker]

Hehe.. Ok.. Det er ikke tilfelle da!

 

Jeg unner jo ingen et sånt liv jeg heller da. Er du pervers eller?

 

Sjokolade? Kjøper megafon bladene hver gang jeg går forbi en som selger. Holder da det.

 

*HI*

[Anonym bruker]

Hvordan kan man kalle det en sykdom da?

 

*HI*

[Gjest Antarctica]

Ja, det holder i massevis. Det kalles avlat, og det er en konkret kronesum man bør holde seg til ,ellers blir de bortskjemte.

[Anonym bruker]

Bortskjemte? Kanskje innvandrerene burde fått litt mindre, så kunne de narkomane fått noen kroner ekstra å ruse seg for..?

 

Ikke hi.

 

 

[Gjest Antarctica]

Ja, flott. bra du har sympati med noen da. ikke hater alle.