Det er så jeg begynner å forstå argumentasjonen til Staff!

[Gjest ->>-]

Det er jo fint at du har det bra. Det høres underlig ut at "alle" insisterer på å påprakke deg opplevelser. Prater du veldig mye om dette du er et offer for?

[Anonym bruker]

Nei vet du hva, det var faktisk veldig lurt å provosere med Staff! Da får man svar Forsøkt å ta opp lignende tidliger også, men oser det litt for seriøst for folk får man ikke svar...

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor kaller du deg et offer dersom du ikke føler deg som et? Du undergraver jo alle dine tidligere innlegg med den setningen. Og mener du virkelig at du ikke har noe å lære om seksuelle overgrep bare fordi du har opplevd overgrep selv? Jaja, skal ikke kommentere akkurat det noe ytterligere. Men kanskje du vil fortelle hvordan du opplevde og håndterte overgrepene, slik at vi fagfolk kanskje kan lære noe nytt i kveld?

[Anonym bruker]

Hva er problemet ditt, HI? Du har jo ikke vonde opplevelser eller følelser, så bare la vær å snakke om det med andre. Du har jo ikke behov for det likevel. Blir Staff aldri hørt? Det kan ha noe med å gjøre at mannen er ond og gal og bør brenne i helvete (nok en gang) til evig tid.

[Anonym bruker]

Er du et offer? Nå er jeg forvirret...

[Anonym bruker]

Vel, du flagger dette veldig høyt i mange, mange innlegg i dag, så jeg kan ikke annet enn tro at du krampeholder i "det gjorde ingen ting!"-verdensbildet ditt.

 

Vil du oppfattes som frisk og problemfri, ikke flagg dine symptomer... Det blir nesten litt Stockholmsyndrom over det, overgriperen er ikke så verst egentlig, liksom.

[Anonym bruker]

Hun har femti tråder gående i kveld (rusmisbrukere - er det synd i dem? m.m) for å bevise hvor normal hun er på tross av overgrepene. Ingen skal ta henne på at hun har latt seg skade i alle fall.

[Anonym bruker]

Så det viktigste er å få svar, ikke å være saklig? Ok, greit å vite.

[Anonym bruker]

Ja, seriøsitet plages ikke innleggene dine av i dag i hvert fall

[Anonym bruker]

Det er så hyggelig hver gang man kommer til dette pungtet for da begynner folk å bli nedlatende.... Kan ikke fatte behovet for det, men greit nok!

 

Nei, irl prater jeg aldri om det fordi det er ikke endel av min hverdag. Men på div forumer på nettet synes jeg det er interessant å lese hvordan jeg bør være, også hender det en ytterst sjelden gang at jeg tar en diskusjon på det også, men ender alltid med samme resultat. Folk gir meg diagnoser i hytt og gevær og gir meg følelser og meninger jeg ikke har.

 

Jeg synes debatten uansett er viktig! Om man har opplevd incest, voldtekt, alkoholmissbruk i hjemmet, vold eller hva som helst må alle erfaringer komme på bordet og alle respekteres like mye. Norge er bare ikke modent for det enda.... Og imens går man i fare for å gjøre folk mere stakkarslie enn de egentlig kanskje er og utløser rekasjoner man kanskje egentlig ikke trenger få....

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Du svarte ikke på spørsmålet mitt. Ville du synes det var koselig om dine barns far rævpulte dem? En nyttig opplevelse? Det er slike reaksjoner du får når du identifiserer deg med Staff.

[Anonym bruker]

Du får altså reaksjoner på nettet ang dine følelser. En ytterst sjelden gang skjer dette, men ikke i virkeligheten. Jeg forstår ikke problemet ditt. Det eneste du oppnår er å få overgrepsofre til å føle seg jævlig.

Du liker å krangle og jeg synes litt synd på deg for du virker ikke helt god.

[Dunder]

I det amerikanske rettssystemet er man (i et slags misforstått forsøk på å stykre offerets rettigheter) veldig opptatt av hvor skadelig en kriminell handling har vært for offeret. Graden av skade skal påvirke straffen vedkommende får. Offeret må ofte stå frem å fortelle hvor forferdelig hendelsen har vært og hvor mye offeret har blitt skadet av hendelsen.

 

Personlig mener jeg dette blir feil. Det bør være den POTENSIELLE skaden, altså hvor stor skade din handling KAN forårsake som bør være viktig. Seksuelle overgrep kan gjøre ubotelig skade, særlig dersom man opplever det som barn. Det betyr ikke at alle som opplever et seksuelt overgrep er ødelagte for livet. Her er jeg faktisk enig i at dette kan bli en selvoppfyllende profeti. For mange som har blitt utsatt for overgrep så kan det være godt å høre at det har gått bra med mange, at mange rett og slett ikke har blitt SÅ skadet av det. Man trenger altså ikke la en slik opplevelse definere seg som menneske.

 

Det jeg synes blir problemet er når man begynner å bruke denne argumentasjonen for å bagatellisere handlingen til overgriperen. Hanldingen er moralsk forkastelig og juridisk ulovlig fullstendig uavhengig av offerets reaksjon på handlingen.

[Anonym bruker]

Da takker jeg for meg En dag vil nok flere se at det finnes andre nyanser av reaksjonsmønstre enn hva som i dag er akseptert! Og at det kan være nyttig å høre på disse erfaringene også

 

HI

 

 

[Gjest ->>-]

Du virker en anelse fastlåst i din tro på at du er eksepsjonell og at ingen i fagmiljøer har vært innom tanken at mennesker reagerer ulikt på potensielt traumatiske opplevelser.

 

Whatever works for you, liksom.

[Anonym bruker]

Å måtte bare komme med en ting til

 

Takker Dunder - det ser ut for at du har forstått hvor jeg vil hen

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis du leser gjennom svarene her vil du se at mange er enige med deg, men blir provosert av argumentasjonen din og sympatien du har med Staff. Du vil bare krangle og klarer ikke å se andre nyanser ann din egen palett. Akkurat det du beskylder andre for.

[Anonym bruker]

Jeg har gått i terapi, og der var fokus på å se fremover og ikke låse seg fast i tidligere opplevelser. Ikke se seg selv som bare et offer. Jeg forstår ikke hvor du har det fra at det bare er Staff som mener dette. Du lever i et vakuum.

[Anonym bruker]

Poenget var vel kanskje at mange klarer dette uten terapi, men da blir man ikke sett på som normal, man MÅ ha en diagnose... Og veldig få andre enn staff tørr vel stå frem med bilde og navn å si sine opplevelser og sine rekasjoner på det..., derfor er han lett å bruke som eksempel....?

[Anonym bruker]

Ingen i denne tråden har gitt deg en diagnose. Ingen har påprakket deg følelser og meninger. Du sier du ikke er et offer og at overgrepene ikke overgrepene har skadet deg på noen måte. Dersom liker å lese om og diskutere dette på nettet, kan du ikke si at overgrepene ikke har preget deg. Folk som ikke har blitt misbrukt har ikke det behovet. Hadde overgrepene vært "no big deal", hadde du ikke tenkt på dem i hverdagen og hadde heller ikke hatt behov for å diskutere reaksjonsmønstre.

[Anonym bruker]

"sammelign" det med reaksjonen på et dødsfall.(uventet,gamel ung,frisk syk mm ol) Noen takler det bra ,andre må ha hjelp i en periode noen blir aldri den samme.

 

Det viser vel overgrep også? Så hvorfor godta at vi skal utsette barna for noe som kanskje skader de på en eller annen måte? Hva gjør vi med det barnet som ikke taklet det så bra?

Dødsfall og misbruk er ikke det samme,men det er situasjoner der en kan forvente ulike/uventa reaksjoner på de berørte

[Anonym bruker]

Nå er vel ikke overflod av terapi et problem for overgrepsofre. Den hjelpen får overgriperne mye mer av i fengselet.

[Gjest ->>-]

Det er da virkelig ingen utbredt holdning at man må ha noen psykisk diagnose fordi man har vært utsatt for overgrep under oppveksten.

[Cat.68]

Problemet er vel ikke å akseptere at du hatt en opplevelse mange blir svært traumatisert av og taklet det uten hjelp eller følelse av en offer stempel. Problemet er at med dette opphøyer du deg selv og de som føler det som deg ,med at dere er svært så flinke, og sterke og de andre "offrene" er stakkarslige typer man ikke trenger å ta 1 hånds hensyn til. Flott at du greide deg, Men ikke bruk det som en mal for hva som er mest vanlig eller riktig reaksjonsmønster for så sette en standrad utfra det. Jeg hadde hatt en større forståelse for deg og din opplevelse om du liksom bare i en bisetning fortalt at dette er en opplevelse du hatt, men som du takler uten men, og at du dermed ikke ønsker et offerstempel. Men du går så vanvittig i forsvar og debbaterer dette ut til fingerspissene at man heller sitter igjen med følelsen at dette slett ikke er noe du takler særlig bra. Mao, virker debatten mot din hensikt. Ihvertfall for meg.

[Figa]

Nå har jeg ikke lest alle innleggene, men svarer for min del. Jeg tror noe av problematikken HI vil frem til, er at barn som blir utsatt for overgrep og som ikke føler seg som et overgrepsoffer, ofte har verre opplevelser av å få høre hvor forferdelig et overgrepsoffer bør føle seg.

 

Misbruk av barn vil alltid være moralsk forkastelig og det er forferdelige overgrep. Men det er hvordan vi skal behandle ofrene det er snakk om. Noen kan ha traumer resten av livet, mens et fåtall klarer seg forholdsvis bra. Det er ikke snakk om en legitimisering av misbruk, det er snakk om å ikke påtvinge følelser og reaksjoner hos barn som har blitt utsatt for misbruk.