Hvordan forholde seg til at svigermor bruker latter som hersketeknikk? Hvordan "snu på flisa".

[Anonym bruker]

Anonym 23:36

 

Hvis jeg skulle innrømt for henne at dette går inn på meg, så har hun aldri gitt seg. Da har jeg gitt henne en inngangsbillet som ikke går ant å ta tilbake.

 

HI

[Anonym bruker]

For ei svigermor!!! Ho ho ho!! Nå elsker jeg min egen enda mer! Hun er verdens snilleste og mest omsorgsfulle person på jord.

Stakkars deg, jeg føler med deg! Hadde slått knyttneven i bordet og sakt: NÅ er det nok!!!

Men drit vanskelig,ja..stakkars deg:-(

[Anonym bruker]

til 0921:

 

Svigermor prøver nok å glatte over situasjoner ja. Hun vil fremstå som perfekt med en perfekt familie. Ironisk nok er ene sønnene hennes alkoholiker og har kjørt i fylla opptil flere ganger, og har hatt problemer med barnevernet. Men dette og alt annet glattes over. Så endel av latteren kan nok slyldes det. Men ikke alt. For har hun synes situasjonene var ubehagelige, så har hu vel ikke spilt opp til dem gang på gang på gang....

 

Men hun virker heller ikke som hun gjør det med vilje, for hun er alltid veldig hyggelig, alt er hyggelig. Så enten er hun totalt uvitende hvilken effekt hun har på folk, eller så er hun MYE mere utspekulert enn jeg føst hadde trodd. Jeg tror faktisk det siste. For en gang hun var her satt hun glovarme potetkasserollen (som ikke kan stå på bordet uskrelt i følge henne) og satt rett på benken (hjemmelakka furubenk). Jeg sa til henne at jeg tror ikke sønnen din blir så gald for å få svimerker i benkeplata han har lagd. Da sier hun:

 

"Det gjør sikkert ikke noe, for det er jo jeg som har gjort det da......"

 

Hvor plasserte den meg?...... Hun sa jo rett ut at hun betydde mere for

sønnen sin enn det jeg gjorde.. Så med mange kommentarer i denne retninga så lurer jeg på om hun er mere utspekulert enn jeg hadde trodd.

Men det tok maaaange år før jeg skjønte hav som foregikk i det hele tatt. I begynnelsen satt jeg bare igjen og følte med dum, ubrukelig og verdiløs etter de var dratt. og sinna, veldig sinna.. Men jeg skjønte aldri hvorfor.

 

HI

 

HI

[Anonym bruker]

Du har havnet oppi et klassisk tilfelle av mor sjalu på sin sønns kvinne. Hun har "mistet" han til deg. Jeg vet det høres sykt ut og du blir garantert ikke mindre sint av å se det slikt. Jeg har det på samme måte som deg. Sint som en okse etter hvert besøk, sinnet mitt har gått så langt at det er gått mot kjæresten. Han har brukt lang tid på å få opp øynene. Han ser klarere nå, og kan se mønster fra han var liten. Han var den "viktigste" for hun. Her har det gått så langt at jeg har vurdert å gå fra han for å slippe å føle dette sinne. Vi er iferd med å løse det, vi inviterer de ikke nå i det hele tatt. Vi må finne en måte å takle hun på. Jeg er ganske sterk og kan si ifra, men det er faktisk han som skal ta det nå. Etter at han har sett dette og løftet noe av mine skuldre er jeg blitt "lettere". Han vet enda ikke hvordan han skal takle dette, men det kommer. Og da skal vi invitere. En pause anbefales. Les litt om dette innen psykkologien, vet i kke hva det heter, men mødre som ikke slipper sønner. Uff blir kvalm av å skrive det.

[Anonym bruker]

Vis denne linken til din mann. Du har brukt masse krefter og energi på dette det ser jeg av det du skriver. Det er lett for menn og putte hodet i sanden, men du vil garantert komme langt hvis han hjelper deg her. Hva med at han tar en samtale med hun

[Anonym bruker]

Hei, 23:36 her.

 

Det kan hende at det ikke er noe lurt å si hva du føler i denne situasjonen, dere har gode poenger når dere sier at hun bare vil misbruke det.

 

Det jeg prøvde å si, var vel egentlig at du bare kan ansvar for deg selv i denne situasjonen. Jeg er usikker på om det går an å "overvinne" svigermoren din med å anklage henne eller diskutere med henne. Hvis du begynner å fortelle henne hva du tror hun tenker og hvorfor hun gjør som hun gjør, går hun mest sannsynlig i forsvar (eller ler av det!).

 

Det eneste som du vet med sikkerhet, er det du føler, og det er det ingen som kan ta fra deg. Skjønner at noen oppfatter dette som typisk kvinnelig føleri, men det også en måte å komme til bunns i konflikten på, å være helt ærlig og vise henne at måten hun oppfører seg på, påvirker deg. Hvis du forteller svigermoren din at du blir lei deg når hun ler, og hun ler videre, så er det jo hun som fremstår som en hjerteløs person. Da kan feks mannen din si noe sånn som at: nå sier x at hun blir lei når du ler, og så bare fortsetter du? Hva sier det om deg?

 

Dette forutsetter selvfølgelig at du er interessert i å ha denne typen forhold til svigermoren din. Hvis du ikke er det, er jeg enig, da hadde jeg heller aldri utlevert meg på den måten. Som sagt at det ikke sikkert at dette er noe lurt i denne situasjonen, men det er uansett tanker jeg danner meg.

 

Uff, føler med deg. Har en gammel sjef som drev med hersketeknikker, det er forferdelig vanskelig.

[Anonym bruker]

Har spurt mannen min nå, og han var nok "minstebanet" hjemme.

Så da kan det jo hende at litt av problemet ligger her.

 

HI

[Anonym bruker]

Spiker på hodet! Lykke til

[Anonym bruker]

til anonym 1139

 

Jeg skjønner hva du mener, og er tildels enig med deg. Men det er bare det at jeg kommer nok til å føle meg fullstendig avkledd hvis jeg skulle innrømme at dette går inn på meg på noen måte.

Men jeg kommer nok til å bruke det du sier på en måte for å "stille henne til veggs". I å spørre henne hvorfor hun sier sånn og sånn, isteden for å svare på spørsmålet hennes.

 

Sånn type: -Hvorfor ler du av meg når du ikke får gi han godteri?

- Er ikke middagsbordet mitt fint nok dekt opp for deg?

 

Snu situasjonen med andre ord, for å tvinge henne til å svare på egen oppførsel.

 

HI

-

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt drøyt at ingen mener at mannen til HI har et ansvar når hans egen mor mobber kona hans. I tråden hvor en kvinne klager over at faren og mannen krangler så mener alle at det er hun som må ordne opp, for det er hennes far som plager hennes mann.

 

Og denne svigermora her er jo ti turer verre enn faren i den andre tråden. Hadde min far oppført seg på en måte som gjorde mannen min så usikker at han fikk diare hver gang foreldrene mine kom på besøk, og i tillegg skrev lange innlegg på et nettforum om saken, ja så hadde jeg fillerista min egen far til han tok seg sammen.

[Anonym bruker]

Jeg ville fått mannen (som er den som bør ta tak i dette) til å fortelle henne at hun ikke kan komme på besøk fordi hun ikke respekterer grensene deres og det fører til problemer i familien deres. Så kunne han sagt at om så og så lenge kan de komme en tur, så skal dere to vurdere hvordan det gikk i ettertid og om dere ønsker å be de over igjen.

[Anonym bruker]

Jeg blir også fysisk dårlig når svigermor er her. Magen knyter seg, jeg får migrene og blir utrolig nervøs. Sånn som hun over her foreslår så ble det bedre når mannen min involverte seg.

 

Tidligere var det sånn at svigermor mobba meg samtidig som hun ville gå arm i arm med mannen min, fiska etter komplimenter og lignende. Når mannen min ble gjort oppmerksom på hva hun holdt på med så tok han tak i det når hun sa noe dritt til meg, ga meg komplimenter så hun hørte det, osv.. Da ble hun skikkelig sur, og enda verre mot meg. Men mannen min sa at hun fikk skjerpe seg, ellers ville det gå ut over forholdet deres. Hun er fremdeles i martyrmodus p.g.a. dette, men jeg håper det blir bedre etterhvert.

 

Lykke til alle dere som sliter med dette! Før trodde jeg alltid at det var begges feil når slike konflikter oppstod, men selv om jeg sikkert kunne ha reagert på en bedre måte så innser jeg at dette hovedsaklig er skapt av svigermor. Hun trodde tydeligvis at mannen min ikke ville vise så tydelig lojalitet ovenfor meg, og at hun kunne psyke meg helt ut. Heldigvis tok hun feil.

[Gjest Antarctica]

Når jeg leser slikt, er det nesten så jeg blir forbanna mens jeg leser. Kan riktig se for meg den selvgode megga som til og med prøver å skape splid mellom svigerdatteren og 11-åringen. Det er i sånne tilfeller jeg kommer til å tenke på bibelens ord, selv om jeg er ateist:

 

Matteus 19:

Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: ' Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.' Så er de ikke lenger to; deres liv er ett.

 

Så i noen tilfeller visste han i alle fall hva han snakket om, den gode Jesus! For dersom mannen i sånne tilfeller som HI beskriver kunne gjøre alvor av nettopp det: å forlate sine foreldre (også mentalt) og holde seg til sin hustru, så ville disse konfliktene ikke oppstå. Det innebærer faktisk å gå i konflikt med mor mens hun gjør disse tingene, markere seg sterkt, ta godteriet ut av hendene hennes og si høyt "Mamma, nå skjerper du deg, skulle tro du var senil! Du kommer med slikkeri når vi femti ganger har sagt at ungene ikke skal ha det!! Og tørk av deg det fliret, ikke prøv å le det bort. Sånne dumheter kan du kutte ut, ellers kjører jeg deg hjem i dette minutt!"

 

Jeg klarer bare å tenke at jeg stort sett har vært velsignet med snille og vennlige svigermødre som ikke på noen måte har ønsket å sette sine sønner i knipe. Hun som er mor til min nåværende kjæreste elsker meg, det gjør faren hans også, i enda større grad. De er så inderlig lettet fordi de ikke kom utav det med hans forrige kone, og de sender meg gaver og spør etter meg ved alle anledninger. Jeg er heldig, kan jeg se!

[Anonym bruker]

Det er utrolig skummelt å blottlegge seg selv på den måten, helt enig. Og ikke alltid verdt det hvis du bare blir slukt enda mer av henne. Kjipt å gi noe av seg selv, og så behandleren mottakeren det som dritt. Men situasjonen er jo ikke bra nå heller, så hvor mye verre kan det bli?

 

Kanskje mannen din også kan gi uttrykk for det samme? Dere bør absolutt spille på lag her, tenker det er avgjørende at han støtter deg og viser det foran moren sin.

 

Anonym 11:39 / 23:36

[Anonym bruker]

Takk for gode svar alle sammen:-)

 

Sist de var her var jo da jeg svarte henne hardt og bestemt, og da ble hun jo som sagt sur på meg. Da vi skulle spise middag denne dagen hadde jeg dekt opp til svigerforeldrene mine ved kjøkkenbordet, og til meg, mannen og barna mine ved stuebordet. (pga noen prosjekter vi holdt på med den dagen, så lot det seg ikke gjøre å rydde av hele bordet, slik at alle kunne site der). Da tok svigermor å satte mannen min sin tallerken ved siden av sin........................!!

 

Men gode mannen fatta skissa selv, og flytta tallerkenen sin til meg. Men han sa ikke noe da, det burde han kansje gjort.

Jeg har ikke tenkt på det med "minstebanet" før....... men det er overhodet ikke urimelig at det kan vært noe sånt. Han er jo noen år yngre enn søsknene sine + at svigermor mista ungen før han. Så da var han vel ekstra kjærkommen.

 

Men å tro at hun kunne brenne hull i benkeplata vår uten at det gjorde noe.........*rystet i sjela*

 

 

HI

[Anonym bruker]

Dytter for å se om noen flere har erfaringer fra slikt

 

HI

[Anonym bruker]

Har en bestevenninne som plagdes valdig av svigermorens holdninger. Det gjorde et hav av forskjell at mannen hennes satte mora på plass i andres påhør. Det må ikke nødvendigvis være aggressivt, men han må si noe - det må være verbalt slik at det blir tydelig.

 

F eks å flytte tallerkenen er vel og bra, men uten et oppklarende utsagn ved siden av, er det lite verd. der kunne han jo ha sagt: jeg ser du flytter på bordsetninge, men du vet, jeg er ikke to år lenger, så jeg trenger ikke sitte på fanget ditt, vet du!

 

Min venninne var plaget av at svigermoren var verdensmester i alt som hadde med svangerskap, fødsler, babyer, barn og oppdragelse å gjøre - hun hadde jo født og oppdratt to.(Som om det er noe sammenligningsgrunnlag...)

 

Så når min venninne ammet sin lille sønn, satt farmoren ved siden av og gnålte "Hvordan vet du hvor mye han får i seg? Skal tro om det gir nok mat, den ammingen. Hvor mye melk har du, kan man vite det? Det hadde nå vært morsomt å prøve å veie han før og etter, bare for å se hvor mye han har tatt."

 

Sånn hadde hun drevet i ukevis. Min venninne svarte vanligvis at på spedbarnskontrollene var helsesøster fornøyd med kurven, og at hun stolte på at han tok så mye som han trengte. Men dama ga seg ikke.

 

I barnedåpen smalt det den ellers fredsæle far. Da var svigermoren i gang igjen med at det hadde nå vært interessant å vite nøyaktig hvor mange gram det kunne gi, en sånn ammerunde, om det ikke var en god ide å veie barnet osv. Da sa faren til barnet: "Mamma. Ungen legger jo på seg. Det er tegn på at han får nok, så ikke mas mer med det der."

 

Han sa det ikke strengt, sint eller uhøflig, han sa det med vanlig stemme - men det var hjemme hos konas familie med masse folk til stede. Min venninne fikk det bekreftet etterpå, da sa hennes egen mor til henne, i enerom, at hun syntes mannen hadde vært flink til å si fra, og at det hadde ekstra stor effekt siden han stoppet munnen hennes med så mange andre til stede. Symbolverdien av utsagnet ble veldig tydelig!

[Anonym bruker]

Det skulle kansje min mann ha gjort i barnedåpen vår. Da hadde poden sovnet i vugga i stua når vi skulle spise etter en ammerunde. Men så var jo seff svigermor å vekte han. Og ettersom han ikke tok smokk så måtte jeg amme en runde til for å få han til å sovne (han var bare 2 mnd), hvorpå hun utbryter for hele forsamlinga: "Si meg har du ikke nok melk til han siden du må amme så ofte?"

 

Grrr... da var det jo hun som var ene og alene årsaken til at jeg måtte amme en gang til. Ungen var jo dritfeit ettersom han ikke tok smokk ennå, men brukte meg som smokk..........

Men det ble nå ikke sagt noe, svigersmor ord ble liksom hengende i lufta, og de henger der ennå over 1 år etterpå liksom....

 

HI

[Anonym bruker]

Huff det høres helt forferdelig ut HI.

 

Jeg har selv lignende problem. Min svigermor la seg MYE opp i ammingen. Hun maste først fra 2 mnd alder at babyen gikk for fort opp i vekt og at vi burde begynne med grøt slik at hun ikke vokste så fort. Babyen fulgte sin kurve og HS var kjempefornøyd. Vi sa at hun skulle ikke ha mat enda.

 

Så ble den lille 3mnd og matmaset startet for fullt, hun mente lillegull var sulten (på den tiden gikk hun opp masse og HS var også fornøyd). Hun poengterte dette flere ganger på HVERT ENESTE besøk "FÅR HUN MAT SNART?" "NÅ må hun vel få mat". Hun satt i familieselskap å kritiserte meg for at hun ikke fikk mat enda og at babyen burde få smake på annet en MM. Hun sa ofte ting rett til lillegull isteden for å si det til oss slik at vi liksom ikke kunne ta igjen. Hun satt med henne på fanget å sa: Stakkars baby, får ingen mat bare kjedelig mm, hadde du vært min pike så hadde du fått noe med en gang!. Ble helt sjokka jeg.

 

Hun fortsatte å mase og mase, hver gang lille gull beit på ting så sa hun ting til babyen som " er du sulten? Så svarte hun for babyen. Jaja, jeg får jo ingenting jeg! Stakkars meg. eller jeg må jo bite på xxx for jeg får jo ikke noe mat osv osv. Det har rett og slett vært drit irriterende.

 

Vi fortalte jo henne selfølgelig at vi ville følge rådene fra helsedirektoratet of fullamme til 6mnd. Men da sa hun ting som "hvorfor står det 3 mnd på glassene i butikken da? Mine fikk jo mat med en gang de! Det er bare bra for dem det. Og resten av selskapet var selfølgelig enig i det og jeg satt der å følte meg som en dårlig mor.

 

Når vi først ved 6mnd begynte å gi mat så var det uansett ikke bra nok. Ikke ga vi den rette maten og vi ga for lite. Hun mente jeg skulle gi full posjon med det samme mens jeg ville starte forsiktig med smaksprøver og gradvis øke. Da satt hun igjen i familieselskaper å kritiserte meg for at lillegull ikke fikk nok mat eller lillegull ikke fikk kake osv.

 

Fikk i tilegg høre fra en i familien at hun har kritisert og baksnakket meg bak min rygg pga at vi fullammet til 6mnd. Hun har sakt hun synes synd på barnet som kun fikk mm og at det var helt rart av oss å gjøre det sånn. Hun har vistnok klaget over dette til folk i familien i lengre tid. Så nå har jeg lagt to og to sammen for dem hun har nermest kontakt med i familien har også spurt om ting som " får hun mat nå?" "du må begynne med grøt da blir nettene mye bedre" osv osv Så da sier det seg vel selv at de vet om svigermors tanker om det og at de viste vi skulle fullamme til 6 mnd FØR de spurte.

 

Ja, nå kjenner jeg at sinnet bobler når jeg skriver om det. Tror jeg skal legge dette under svigermortråden også, hehe.