Hvordan forholde seg til at svigermor bruker latter som hersketeknikk? Hvordan "snu på flisa".

[Anonym bruker]

Min svigermor ler bort alt. HUn gjør som hun vil, og hvis jeg protesterer på det så bare ler hun av meg. Eldstemann får skikkelig oppførselsproblemer av sukker, og hun gir han det uansett.....mot vår vilje. Men når jeg gang på gang på gang på gang tar dette opp med henne, så bare ler hun av meg........

 

Alt annet hun tar seg til rette med i vårt hjem eller våre anliggender ler hun også av hvis hun møter motstand på det hun gjør. En sånn hånlig "hvor dum du er som bryr deg om dette" latter.

 

 

Trenger tips til hvordan jeg kan takle det. Jeg har snakket seriøst med henne mange ganger ang eldste og utagerende oppførsel etter sukkerinntak. Og vi har et sukkerfritt hjem pga dette. Men likevel drar de sukkervarer inn her i hauger og lass når de kommer. Og når vi snakker om det så er hun så enig så enig, men når det kommer til stykket, så bare gir hun han mere godteri, og ler av meg når jeg sier at hun ikke kan gjør det.

 

Ellers så har hun mange andre ting hun ler til, sånn som feks måten jeg lager middag på, dekker bordet på, amminga mi, ....osv osv....Spør regelmessig om jeg har lagt på meg, ennå jeg faktisk har gått ned i vekt...

 

Hva skal jeg gjøre med denne type hersketeknikk? Hvordan snu situasjonen til min fordel? For den fliringa hennes er for å få meg til å føle meg liten

 

 

[Anonym bruker]

Vel, da kan du reagere med å feks ta fra henne godteriet og si at i ditt hjem gjelder dine regler, og at hun kan tørke hånfliret av seg og oppføre seg som voksen.

Videre kan du jo også si at hun er uønsket som gjest hvis hun ikke kan etterfølge de reglene du har i deres hjem. Du kan selv regulere om dere besøker henne tross alt. NÅr det gjelder kommentarer forøvrig så oversee dem og begyn gjerne å bruke hersketeknikker tilbake som respons.

[Anonym bruker]

Er mannen din død?

[Anonym bruker]

Si til henne at hun er gjennomskuet og at du heretter akter å være på samme måte! Så drar du hjem til henne å blander deg litt.

 

Du kan også gjøre henne oppmerksom på at du kommer til å ha en alvorsprat med dine barn ang sukker. For sønnen din er jo det rene gifta og da forklarer du han det. Han er allergisk og kan ikke spise sukker. Selv min på 2 forsto han ikke kunne spise appelsiner, så det er vel mulig å få din til å forstå det også. Så sier du videre til svigermoren din at du kommer til å premiere ungene dine med leker/annen god mat for dem etc. Du kom til å begynne å ta fra henne alt sukkeret hun kom med og kaste det i søppla mens ungene ser på og du forklarer. Selv om ungene dine blir dratt med i kampen på den måten er det svigermoren din som settes i ett dårlig lys selv om kanskje ungene dine akuratt det og da synes du er verdens verste mor. Si bestemora dems er slem for det er hennes skyld - hun som lager konfliktene.

[Anonym bruker]

HI her

 

ungen er veldig klar over sukkerproblemet. Han er 11 år, glemte å si det. Men det er jo dritt for han å se på hva som skjer. Vi har sloss mot dette alt for lenge. Først nå har jeg bestemt meg for å aldri dra dit på overnatting, for det er rett og slett for slitsomt når det blir slik. Noen ganger stikker hun til han penger og sier "Her skal du få siden jeg ikke får lov å kjøpe godteri til deg"...........mens hun ser meg i øya.

 

du med første svaret: Jeg tror jeg kommer til å gjøre nettopp det du sier. Tenkte å si neste gang at: "stakkars ........ , dere er ikke mye glad i han som gir han slikt han ikke tåler". Det må vel være en passende kommentar for slik oppførsel? Jeg har leste en bok om hersketeknikker siden sist de var her, og fant ut at de som bruker latter som hersketeknikk, er ofte de som vil unngå konfrontasjoner, og dermed ler de for å få den andre parten tl å føle seg liten og dum slik at de ikke skal ta til motmæle. Så gjett om hun skal få konfrontasjoner!!!

 

 

Men til deg som spør om mannen min er død. Går utfra at du sikter til hvor han er oppi dette. Han er her på mitt parti når det gjelder sukkeret, og sier fra like mye som meg, ihvertfall nesten, for mestparten foregår når han ikke er tilstede. Men når det gjelder alle andre småkommentarene fra henne som foregår når mannen min ikke er tilstede og hører på, så må jeg sette meg selv i respekt. Høres ikke veldig effektfullt ut om mannen min skulle si dette til mora si: " du mamma hør her, vært grei å ikke plage kona mi, fordi hun blir så lei seg". Nei da har den kjerringa fått vann på mølla. Her må jeg sloss for meg selv.

[OhMyGod!!!]

Ja ta tilbake, svar med samme mynt og hev deg over at hu er som hun er. skal ikke finne seg i sånne ting. hadde lagt unna det de kommer med å ordnet noe selv(alltid ha noe i skapet som kan serveres) og så sende med dem det de kom med hjem igjen rett og slett.

[Anonym bruker]

Neste gang hun bruker denne teknikken, spør henne om hun har Tourettes siden hun bryter ut i lattter av ting som åpenbart ikke er morsomme. Eller spør henne rett ut hva som er så morsomt. Ikke gi deg før hun gir en forklaring på hvorfor hun ler.

[Anonym bruker]

HI her

 

HUn ler ikke høyt og morsomt bare for å ha det sagt. Det er mere enn sånn liten " stakkars deg" latter. En liten stille hånlig latter, om dere forstår hva jeg mener?

[Anonym bruker]

HI her igejn

 

HE he . Tourettes var bra. Den skal jeg huske på:-))

[Anonym bruker]

Jeg hadde rett og slett hvid henne ut! Barna kommer først, og driter hun i barna så har hun ingenting der å gjøre!

[Cat.68]

Du trur ikke latteren er et resultat av at hun blir nervøs da. Vet om mange som begynner å le når de blir nervøse, blir kjeftet på eller synes noe er ubehaglig. Bare en tanke? Ellers synes jeg vel som de andre, ta igjen.

[Anonym bruker]

Hvis det var DIN mor som ga ungen sukker, ville det vært du eller mannen din som hadde tatt det opp da?

[Anonym bruker]

til anonym 18:26

 

Den som var tilstede i situasjonen ville sagt fra uansett.

 

Jeg må jo kunne kreve å bli respektert jeg også i slike situasjoner. Eller er det opp til min mann om hans mor skal respektere meg? Vi er da voksne mennesker alle sammen, og det må da gå ant å snakke til hverandre.

 

HI

[Anonym bruker]

Cat 68

Det hadde jeg ikke tenkt på. Men det virker ikke som en slik latter, men jeg hadde ikke tenkt på det. Men jeg har sagt fra på en OK måte til henne hver gang, det er bare en eneste gang jeg har snakkket noe hardt til henne. Men om dette skulle være at hun synes situasjonen var ubehagelig, så var det jo rart at hun "igler" opp til slike situasjoner så himla ofte. Jeg har til nå vært veldig spak i volum og ordvalg når jeg har sagt fra, bare sagt fra på en veldig ok måte. Og det blir NULL respektert og fullstendig overkjørt. Så fra nå av tenkte jeg å innta en annen holdning for å se om det virker........

[Anonym bruker]

Hvis hun ler hånlig istedenfor å svare deg på det du sier, kan du jo late som om du ikke trodde hun hørte hva du sa, og si det om igjen: "jeg sa at han ikke skal ha sukker". Sørg for at hun svarer deg. Hvis hun ler igjen, så si at du føler deg usikker på om hun har forstått deg når hun ler til svar. Jeg hadde klikket i 90 graders vinkel. Kjenner nesten at jeg blir sint på henne her jeg sitter.

 

Godt at du gjenkjenner det som er hersketeknikk, for det er faktisk rett og slett det det er.

 

Wikipedia:

- Usynliggjøring

Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

- Latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.

- Tilbakeholdelse av informasjon

Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon

- Fordømmelse uansett hva du gjør

Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.

- Påføring av skyld og skam

Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

[Anonym bruker]

Til anonym 1937

Jeg klikker i 90 graders vinkel hver gang jeg blir alene etter de har vært her. Jeg blir sint på meg selv i dagevis fordi jeg har godtatt så mye dumt, og ikke tatt tilbake med samme mynt. Det har gått så langt at jeg blir fysisk syk når de kommer. Jeg springer på do med dårlig mage, og har vondt i kroppen. Og resten av familien min synes jeg er en bitch å være sammen med. Så hvorfor er jeg så himla flink pike og skal være høflig med andre for enhver pris? Dum? ja kansje det.

Men det er vanskelig for meg å være like uhøflig tilbake. Men siste tiden har jeg faktisk hvor dumt det enn høres ut, øvd på "samtaler" med svigermor inni meg. Så jeg har endel replikker på lager når hun lirer av seg standardfrasene sine. For som regel blir jeg så satt ut, at den kvikke replikken fra meg totalt uteblir. Men nå håper jeg inderlig at jeg klarer å ta igjen, for det må jeg. Men det er vanskelig etter ca 15 år å snu flisa. Jeg skjlnte ikke at dette var en hersketeknikk før jeg leste boka om dette emnet. Men jeg skjølnner nå. Tross at hun er veldig snill og hyggelig i tonefallet, så er det hersketeknikk hun driver på med. Den eneste gangen jeg klikka i vinkel på henne (sist de var her) så kom hun til meg etterpå og klappet meg på skuldra og sier "Ja ja du Lise......ja ja"... WHAT!!!!! jeg mente da hvert ord da jeg klikka..... Men da bare lo hun det bort som om hun tilga meg for å være litt dum... DA hadde jeg faktsik snakket strengt og saklig til henne, greit i en smule sur tone, men en alvorsprat. Da sladret hun til mannen min senere at jeg hadde vært så sint at jeg hadde vært ute av kontroll og hylt og skreket. Jepp veldig sant det. Jeg er over 30, jeg står da ikke å hyler på gulvet som en tenåring.

 

HI

[Anonym bruker]

Uff skjønner du føler dette er ubehagelig, jeg ser nesten ingen annen utvei enn å sette et ultimatum; "følg våre regler som foreldre, ellers kan vi desverre ikke treffes mer". Det høres jo ulidelig ut å ha det slik som dette!

 

Masse lykke til stakkars deg!

[Anonym bruker]

Mitt tips er å fortelle henne hvordan hun får deg til å føle. Prøv å ikke kom med trusler, formaninger, synsing og analyse, prøv å bare fortelle henne hvordan du føler deg når hun ler. Det kan godt hende hun ler mer, og det kan godt hende at du må gjenta det mange ganger, men når alt kommer til alt, kan du bare ta ansvar for deg selv.

 

Når hun ler, kan du si:

 

"Når du ler, opplever jeg det som at du ler av meg, og da føler jeg meg liten og trist."

 

Hvis hun bare fortsetter, kan du gjenta det. Hvis det ikke slutter, blir kanskje eneste utvei å si noe sånn som at: Nå har jeg sagt at jeg blir trist og føler meg liten når du ler. Hvorfor slutter du ikke? Ønsker du å gjøre meg trist?

[Anonym bruker]

23:36 NEINEINEINEINEINEI!

 

Aldri la en hersker vite hva ydmykelsene hans/hennes fører med seg! Da vil offeret bli ydmyket to ganger, først ved selve handlingen og så forklaringen på hvorfor offeret føler seg ydmyket. Dobbelt opp og herskeren har fått makta h*n vil ha. Enkel psykologi.

 

Dette kan gjøres på barn, men aldri på folk som bruker hersketeknikker, det er som å skyte seg selv i foten.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen, jeg brukte nok like mange år på å klare å ta tak i min svigermor. Det måtte et skikkelig oppgjør til her. Mannen min støtter meg alltid, og det er godt, men jobben må både du og jeg gjøre selv.

 

Hva om du stopper opp, ser på henne, og spør "si meg en ting, ler du av meg?" Det er nok av avgjørende betydning å sette ord på barnslighetene hennes, på den måten kan hun ikke vinne sine små seire hver gang. Neste gang kan du si "Nå ler du av meg igjen". Dette vil passe henne svært dårlig, for da er det hun som står igjen med et forklaringsproblem.

Hvis hun klarer å sette ord på hvorfor hun hånflirer (noe hun garantert ikke klarer første gang), vil det bli enkelt å ta diskusjonen videre. Hvis hun sier "jeg må le litt fordi du er så firkantet med hva barnet skal spise" så kan du med få ord si "Firkantet eller ikke, dette bestemmer jeg". La deg ikke lure utpå en diskusjon, stå fast ved at dette er gjennomtenkt.

 

 

Jeg vil høre at du klarer dette!!!

 

19.37

[Anonym bruker]

For en bitch av en svigermor! Jeg hadde også takla det der dårlig, og jeg vet litt om hvordan det føles.

 

Min svigermor er også veldig fordømmende, og alt jeg gjør er galt. Jeg prøvde faktisk å si til henne at jeg blir lei meg når hun kritiserer ting jeg liker, hva jeg mener, og min smak. Hun kalte et nytt prosjekt jeg holdt på med "en filleting" og lo hånlig. Da sa jeg i fra for første gang. "Det er ikke en filleting for meg, for jeg bryr meg om dette." Da sa hun "men det ER jo bare en filleting".

 

På grunnlag av dette så tror jeg faktisk at hun over her (23:41) har rett i det hun skriver. Du burde ikke si til henne at dette sårer deg, for da vil hun bruke det mot deg igjen. I en bok om hersketeknikker leste jeg at man burde si "så synd at du føler det sånn", f.eks, for da går det tilbake på de. Når hun ler burde du kanskje prøve å si "så synd at du ikke klarer å takle dette på en mer moden måte". Ta det tilbake på henne uansett, for da er det hun som blir sittende lang i maska.

 

Jeg håper dette blir bedre for deg, men jeg tviler egentlig litt på det. For min del måtte jeg kutte ut svigermor, og da kom hun etterhvert med halen mellom bena og lurte på om hun hadde såra meg eller hva det var. Men hun innrømte ingenting, og sa bare at det var dumt at jeg var så utrolig hårsår. Jeg får se om hun er villig til å endre oppførselen sin, for ellers er nok den døra steng for alltid.

 

Hold oss oppdatert, da! Og lykke til med kampen!

[Rampongi]

Jeg skjønner så godt hvordan du har det. Jeg hadde en sjef som var sånn. Hun var utålelig og hersket med latter. Samme hva man spurte om, så lo hun og prøvde å få andre med på å vise meg hvor dum jeg var.

Tror bare man må tenke; "stakkars menneske, du har det nok ikke godt med deg selv. Jeg velger å være den største av oss i dette rommet og jeg ignorerer lattern din."

 

Om hun ikke hører på deg, og heller ikke mannen din, hadde jeg sagt som så; dere trenger ikke å besøke på en stund, da vi føler at dere overkjører oss. Velkommen tilbake når dere har skjønt at dette er vårt liv og våre unger og vi gjør som vi synes er best.

[Dunder]

Signerer 23.41.

 

Ja, hva er det egentlig med en del kvinner som tror at man skal dele følelsene med andre hele tiden, og appelere til folks samvittighet. Ta igjen eller sett henne på plass (eller få mannen din til å gjøre det).

[Anonym bruker]

Jeg var nylig i et møte med en person jeg har et slags profesjonelt forhold til, ang en konflikt som har oppstått. Vedkommende satt og lo av det jeg sa. Jeg stirret ham rett inn i øynene og spurte ham hva det var han lo av, og da ble det stille. Jeg antar at det var en nervøs reaksjon, et forsøk på å glatte over situasjonen. Det er ikke sikkert svigermoren din egentlig er klar over at hun faktisk GJØR det. Gjør henne oppmerksom på det, så mange ganger som det trengs før hun lærer.

 

Det er jævlig irriterende, det med latter som hersketekniskk. Jeg haddef for mange år siden en sjef som flirte uavbrutt mens han kom med bitende kritikk. Glad jeg er kvitt ham!

[Anonym bruker]

Til anonym 00:02

 

Det er noe slikt jeg har tenkt. Å bare stille henne spm tilbake, slik at hun må svare med ord isteden for denne ekle lille latteren. Kjekt å høre at det har funket for andre. HUn vil garantert få et forklaringsproblem. Jeg har aldri latt henne få vite at dette plager meg. Det jeg hittil har gjort er å prøve å overse det hun sier. Men hun igler seg bare mere innpå da, så det må nok tilbake med sterkere lut.

 

 

Jeg har såååå mange eksempler jeg har lyst å dele med dere, med det er ikke tid nok i verden til det.

Men jeg MÅ bli TØFF!!!

 

HI