beholde eller ikke..

[binna]

Jeg e 33 år... e gift og har to barn på 5 og 7 år.

Alt går ganske greit om dagen og vi har funnet en "rytme" i hverdagen som funker for alle fire. Til høsten så skal yngstemann begynne på skolen og

Så.. for litt over en uke siden... så tok jeg en graviditetstest... den var positiv.. gikk rett til legen og hun bekreftet at det var noe der..

Jeg dro hjem å sa det til min mann.. og han var ikke glad Jeg var litt i sjokk... Vi har alltid vært klare på at vi ikke skal ha flere enn to barn. Og rekkehuset vi bor i, er akkurat ferdigopp pusset, og guttene har fått hver sitt rom.

 

Vi snakket om det samme kvelden.. og han har overhodet ikke lyst på dette barnet.. han blir 40 år om to år... og er sliten og ikke klar for å begynne "på nytt"

Jeg forstår han.. men, mener og at vi har vært sammen i snart 13 år.. og gift i 3 ... Så jeg er litt mer i tvil!

Han sa at han ikke kan tvinge meg til noe.. men, at han har vært ærlig med meg fra første stund og at han ikke kan garantere noe om hvordan han kommer til å reagere under svangerskapet eller når babyen evt kommer.

Jeg har tenkt og tenkt... og heller stadig mer mot at jeg må ta sjansen på at det ordner seg... og at vi får babyen.

Samtidig tenker jeg fram og tilbake.. om han har rett.. og om det er rettferdig overfor de to guttene vi har.. med tanke på oppmerksomhet, oppfølging av skole og aktiviteter..

Er det rett av meg og ville beholde det?

Må nok da belage meg på at min mann ikke klarer å forholde seg til at jeg blir gravid.. og kanskje ikke vil han så mye å gjøre med babyen i starten.. Så er spørsmålet.. orker jeg det..

Jeg er i følge legen ca 7 uker på vei.. og om vi bestemmer oss for å ikke beholde det.. må jeg ha legetime ganske snart i neste uke...

Er det noen som har noen råd der ute?

 

 

[Anonym bruker]

Må si det er nesten akk slik jeg hadde det.. Gravid med den 3,dje, men mine er 2 og 6.. Så den eldste på skolen til høsten.

Mye frem og tilbake, samboer ønsker seg ikke en til da han syns det er nok med de 2 vi har.. Og det ER jo og det til tider.

Men, som jeg har lest flere steder inne her så angrer enn vel aldri på at enn beholder, men enn kan fort angre på en abort hvis enn ikke er helt sikker på at det er det rette valget.

Og jeg er helt sikker på at når babyen kommer blir alle like gla i den som i de andre barna;-) Men ikke noe moro å ta et valg, er utrolig vanskelig!! Valget er jo opp til mor, du skal bære det frem og ta mesteparten av omsorgen den første tiden.. Og ikke minst føde det. Følg hjertet ditt.... Det gjorde jeg, nå er jeg 12 uker og syns det egentlig begynne å bli litt "gromt" med en mage som vokser...

( Jeg satte meg og inn i forskjellige aborter, pratet med de på sykehuset om det og. Klarer enn å gå igjennom det psykisk? Noen er 100% sikre og da er det jo "greit", men misunner ikke de med tvil. Det er utrolig vondt:/ )

Beklager litt rotete svar, men begynner å bli sent på kvelden for gravide småbarnsmødre;)

 

Masse lykke til med hva du/dere bestemmer dere for ihvertfall!

[binna]

Tusen takk for svar

Jeg har brukt helgen til å lese litt om både abort...og om barnet som vokser inni meg..

Kommer stadig tilbake til det samme... at jeg ikke klarer å fjerne det.

Må bare krysse fingrene for at min kjære blir vant til tanken underveis..og at det ordner seg

Vi skal ha en samtale ikveld.. og tror nok at det kommer til å bli stor uenighet i kveld og... men, jeg må stå på mitt for min egen del.. Kommer aldri livet til å klare å ta det vekk.

Håper bare at det går seg til

Har to gutter som kommer til å bli kjempestolte hvertfall!

[Anonym bruker]

Stå på ditt Jeg skulle ha en slik samtale med kjæresten og var så sikker på at jeg kunne overtale han, det endte med at han klarte å overtale meg til abort istedet, det angrer jeg veldig!

[Anonym bruker]

Kommer sikkert til å gå seg til vet du:-) De mannfolka treng bare litt tid på slikt...

Syns du skal gjøre som du føler jeg, og så lenge du ikke kommer til å klare å ta det vekk så er det jo ingen annen mulighet til å beholde det.

Ja bare tenk på hvor stolte de blir! Og det blir sikkert mannen din og når den tid kommer!!

Masse lykke til med samtalen i kveld!

Tvi tvi:)

[binna]

Vi beholder babyen:)) han har ikke endret mening så mye.. men, forstår meg godt.. at jeg ikke klarer å fjerne det!

E så LYKKELIG ))

skal vise litt ekstra hensyn til den snille mannen min... slik at han og får en fin opplevelse med dette

Så får vi heller ta det praktiske underveis....

Tusen takk for alle tilbakemeldingene jeg har fått ))

[Anonym bruker]

Så herlig å høre at samtalen gikk bra:))))

Da er det bare å nyte tiden fremover!

 

:-D

[Anonym bruker]

Så gode nyheter, at du har bestemt deg! Jeg vil bare si at du må aldri angre på valget, du kommer ikke til å angre. Min mor tok abort da jeg og min søster var 12 og 15, det har hun slitt med de siste 22 årene! Hun angre forferdelig. Det som var grunnen til aborten, vanskelig økonomi osv, hadde jo ordnet seg.

Og jeg synes måten mannen din har "truet" deg på, ved å ikke "vite" hvordan han takler det senere, er uholdbar. Han kan ikke la ett "uhell" skje om det er måten å takle det på. Det er jo faktisk HANS barn og dine barns SØSKEN du bærer på, går ikke an å bagatellisere det. Lykke til til deg!