Gå til innhold

Pusen har fått sin siste sjangse...sukk!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Trist dag i dag, vi har bestemt oss for å avlive katten vår. Så fremt vi ikke får omplassert han. Katten er en etterhvert gammel hannkatt som hele sitt liv har bodd hos oss. Nå har det kommet barn i hus og pus er svært lunefull. Ungene er små og nysgjerrige og går bort til katten i tide og utide. Vi holder pus for det meste ute, men siden han har egen katteluke er det ikke alltid vi har kontroll. Nå har han for tredje gang klabbet til guttungen, vet det er to ganger for mye, men det er ikke lett å skulle kvitte seg med et familiemedlem for å si det sånn. Tror det er flaks at ikke øynene har blitt truffet...

Han er jo snill..bare han får alt på sine premisser, men vi kan ikke risikere at ungene blir skadet heller. Noen som har lyst å overta en sær, litt lunefull men også snill pus??

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Hadde jeg ikke hatt 2 fra før så skulle jeg tatt han jeg.

Ungene må lære seg at pus skal få være i fred, de er ikke leketøy. Eldstepusen her er litt som din, sær og egen..og det har tatt han 3 år før han har godtatt å bli kost med av ungene.

Skrevet

Forstår at pus på 8 år er nokså dumsnill ...hihi....

Skrevet

VI har også en stor rasehannkatt (jeg skriver rase fordi de er avlet på blant annet gemytt). Han er veldig snill, men som i alle katter bor det et villdyr langt der inne.

Barn må lære seg å respektere dyrene og lære seg at det ikke er leketøy som man kan gjøre som man vil med. Katter trenger et sted i huset der de kan være helt alene og da må man passe på at ingen barn forstyrrer de når de hviler.

Slår katten etter barna med klørne ute? Hos oss er katten kjempesnill med gutten men hvis det blir litt mye, legger han labben på ham og nærmest skyver han unna. Ellers blir det også litt lek, men da alltid med klørne inne. Ellers så går han bare bort fra gutten.

 

Finnes det omplassering i nærheten av dere? FOD f.eksempel.

 

Jeg skjønner at dette er vanskelig for dere, men synes også det er for lettvint å avlive katten fordi barna skal få holde på slik de vil. Beklager om det tråkker på noens tær, men...

 

Skrevet

Litt enig med Endelig. Lillegutt på 2 år og søstrene som er noe eldre, har lært fra dag en at pus skal få være i fred. Jeg passer på når de er i nærheten av hverandre så mini ikke skal lugge eller dra pus i halen... Lærer at de bare skal kose pus, og under mitt oppsyn. Synes at han som var i huset først, burde få lov å fortsette med det. Pass heller på at ungene ikke irriterer katta... ikke noe problem her hvertfall.

Skrevet

Signerer Endelig her.

Altfor lettvint å avlive katten. Dere må lære barna hvordan de skal behandle katten. Den er ikke et leketøy!

Skrevet

Enig med Endelig♂♥...

 

Prøv å få omplassert katten privat eller til ett omplasseringhjem.

Har 2 katter sammen med lillegutt,men han er bare to mnd. Veldig nyskjerrig på han.

 

Synes og det er for lettvint å bare avlive. Prøv alt først!:-)

Lykke til:)

Skrevet

Hvor vanskelig er det egentlig å lære et barn å holde seg unna katten? Og om katten har dratt til guttungen to ganger og ungen fortsatt ikke har lært så kan det ikke være spesielt alvorlige klor...

 

 

Skrevet

syns d er en altfor lett løsning å avlive katten jeg. d er forsjell på et klaps og virkelig oppkloring syns jeg. jeg er oppvokst me katt selv, å den ene katten min var virkelig ful, den kunne renne på meg uten forvarsel, hun ble 10 år. ungene må lære seg at dyr ikke er leketøy, å at kos å slikt bør gå på kattens premiss. unger kommer ofte fort, å da kan katten bli redd, å forsvarer seg me å slå me labben.

men d er min mening:)

Skrevet

Jeg blir helt matt. Katter er så innmari bruk å kast!

 

Forundrer meg ikke en dritt om grunnen er like mye lei av kattehår, osv.

Ikke anskaff deg dyr igjen, vær så snill. Regner med du visste at katter lever i mange år, at de har klør, at de er egne sjefer, og at du en gang i fremtiden skulle ha barn da du anskaffet deg en.

 

Skrevet

 

du har ansvar for katten din, og du har ansvar for barna dine.

 

lær de og ikke plag katten og gjør de det så får de tåle og bli klort.

 

så enkelt er det. for det fremstår ikke akkurat som om katten har gjort noe galt her.

 

 

Skrevet

Har hunnkatt som er litt lunefull og kan både klore og bite om noen kapper henne når det ikke passer hennes "høyhet" å få kos. Men ungene har lært etter å ha fått seg et par lusinger av pus, men hun har aldri gått etter ansiktet, kun hender og føtter.

Har også ordnet det slik at pus lett kan finne et fristed der barna ikke kommer til for å sove og hvile.

Skrevet

Kan legge til at samme katt klorte eldstemann ganske alvorlig på magen, siden han var så "lur" at han skulle prøve å holdene henne fast i det det kom en hund inn på besøk her. Han har enda arr på magen og brystet 1år etter hendelsen, han blir 12år nå.

Uansett uaktuelt å avlive henne, ikke kattens feil at dette har skjedd tross alt. Enda sårene var 0,5cm dype og blødde kraftig, var på legevakta for å både rense og se om de trengte å sys.

 

Skrevet

veldig så krasse svar det var her da.

 

jeg skjønner veldig godt hva du mener hovedinnlegger.

det en skal huske på er at ungene kommer faktisk før dyra uansett! men det er jo viktig å lære ungene at katten trenger fred og ro. katter er sære og egenrådige dyr. jeg har ei gammel hokatt som ikkje tåler trynet på ungene, men hun sier ifra og har klort eldstemann flere ganger. så han har lært seg at den pusen skal han ikke røre.

jeg har nettopp avlivet 3 hankatter. mest pga at de var grisete og markerte inne i huset, men også fordi de hoppet opp i barnevogna hele tiden og det er IKKE godtatt! så da måtte jeg sette ungen først og kvitte meg med kattene. av og til må en bare tenke at nok er nok.

 

men jeg synes faktisk at du skal gi monsen din en sjanse til. gi han et rom der han kan ligge uforstyrret ihvertfall deler av dagen, og steng katteluken slik at du har kontroll på når han er inne og når han er ute.

 

lykke til! håper det ordner seg :o)

Skrevet

Har ikke hatt tid denne helgen til å svare på innlegget mitt, men gjør det nå. Dette er ikke en plutselig avgjørelse om å kvitte oss med pus., Ingen av oss har allergier, vi er ikke lei av kattehår eller noe i den duren., Katten har vi hatt i 11 år og vi er utrolig glade i han. Pusen er riktignok ikke av den kosete typen og har heller aldri vært det. Vi overtok han fra dyreebeskyttelsen da han var 1 år, så ikke kom å en gang TRO at dette er noe vi gjør med et lett hjerte. Katten har også klort etter meg, traff med på det hvite i øyet, det var inni he........ vondt, men jeg kan respektere katten og lærte noe av det. Dette skjedde fordi jeg gikk bort til han som jeg hadde gjort mange ganger før, men denne gangen satt han på et sted hvor jeg såg opp på han, derfor klorte han. Guttungen er 2 år, han forstår ikke hvorfor katten ikke vil bli kost med, og jeg risikerer ikke at han får sine øyne klort ut. Gutten har ikke lært etter at pus han anrepet han for mange ganger, så da sitter vi her..pusen eller guttungen?

Skrevet

Hva med å faktisk lære guttungen på 2 år at han ikke går bort til katten da? En 2 åring bør kunne klare å lære det mener jeg...

Skrevet

vi har akkurat avlivet katten vår på 6 år. Det var fordi han bare ble mer og mer asosial. han ville ikk være inne og pga at han hadde så lang pels ble det bare sinnsyke floker av det. han var 2 år når eldste ble født og når nr 2 kom da han var 4 år ble han bare mer og mer ute. ungene har aldri vært stygg med han. de er veldig snill med dyr. klapper fint og rolig ( riktig vei og alt) ikke løfter de eller noe...han kunne også angrpe oss sånn helt plustelig. klorte osv.

 

når katten hadde vært i slosskamp og var full i store sår fant vi ut at nå var det på tide... så vi avlivet. det var nok det beste.

 

men vi liker jo veldig godt katter og jeg er fan av at unger skal vokse opp med dyr så vi har skaffet oss en nye. det er en jente kattunge. Har hørt at det er bedre at katten kommer etter ungene er født for da er katten vant til å bli satt bak i rekken og vant til barn. ungene forguder katten og katten er veldig fornøyd med dem. hun tar mye kontakt med dem. elsker å leke med dem osv.

 

jeg skjønner iallefall godt at du vil avlive katten din

Skrevet

Var katten deres kasterert da? Ettersom han sloss så fælt...skjønner ikke helt problemet men...

 

Foreldra mine hadde katt før jeg kom til verden og det var ikke noe problemer der i gården, katten levde til den ble 18 år, jeg var 16 år når vi avliva den fordi den var sjuk...

 

Selv hadde vi hatt katte i mange år før guttungen kom, heller ikke noe problem så lenge man lærer ungene å respektere katten og at katten ikke alltid er interessert i kos eller oppmerksomhet. Jeg mener det er menneskers feil at katten ikke tolerer barna og ikke omvendt...

Skrevet

Katten vår klorer meg til stadighet den, det er da ingen tanke å avlive han for det?! Vi sliter med å lære Prompelomp å være "snill" mot han, men får han seg et kloremerke, så er det hans egen feil. Farlig for han er det ikke. Han må lære seg at han må være snill med katten og vi har verdens mest tålmodige katt som også blir lei i blant. Han biter han, men aldri hardt, men hardt nok til at han blir redd. Jeg ville ALDRI ha avlivet katten over dette her, det er da HELT hinsides tåpelig.

 

 

Skrevet

Skjønner deg godt, hvis din katt er som vår. Han vi har er rett og slett ond enkelte ganger. For han oppsøker oss for kos, og vi har gitt han kos, både vi og barna, men så plutselig griper han hendene våre og biter! Blodet renner, og det svir skikkelig. Ungene har blitt livredde! De tør ikke engang å gå forbi han! Tilogmed tanta mi som er en EKTE katteelsker, sa at dette var ille, etter at det skjedde med henne og. Jeg vurderer også avlivning, for jeg syns ikke katten vår skal gå foran ungene, og ikke skal ungene være livredde for å gå over stuegulvet og være redde for at han plutselig skal angripe dem. Tilogmed når datteren min satt rolig på trappa, snek han seg under og hoppet fram med klørne ute. Hun er 3 år og har alltid vært redd han. Syns vi har drøyd det forlenge med å avlive han. Vil jo ikke at de skal gå å være redd all slags dyr. Noe de har blitt nå. Nei, jeg holder med deg, dersom din katt er som vår. Jeg omplasserer ikke en katt jeg vet er slik mot andre. Da er eneste utvei avlivning. Min mening!

Skrevet

Katter er da ikke en bruk-og-kastgjenstand! Du avlivet katten fordi han var asosial og ikke ville være inne, og har nå skaffet deg en ny kattunge? Hjelpes...

Skrevet

Jeg synes ikke det var lur avgjørelse å avlive katten, er ikke de fleste katter litt sånn da? cåres er ihvertfall det, men unga har lært sig å la den være ifred. Katten våres er mest ute, den er også litt asosial, men han får leve for det!

 

Men ok, hvis du har tatt den avgjørelsen så har du... Men da skaffer man seg vel ikke en ny katt??? Nå vet du jo hvordan katte rofte kan bli, hvis denne også klorer barna, skal du avlive den og?

 

det skjønner jeg virkelig ikke!

Skrevet

I motsettning til mange andre her så mener jeg faktisk at du tar mye større ansvar ved å avlive katten, enn veldig mange andre katteeiere her til lands. De som mener at dette er bruk og kast av katt, har virkelig ikke innsett hvor dårlig enkelte behandler dyrene sine når de ikke vil ha dem lengere. Alt for mange tar den enkle løsningen med å kaste kattene ut og la naturen eller tilfeldighetene fikse opp i det ( vi kan jo bare se hvor mange katter FOD får inne pga. slike tilfeller).

 

Når det gjelder kattehold, så er katter mye smartere enn enkelte trur. Katten trenger sin plass og fred, men det betyr ikke at den skal få lov til å bestemme over alt i hjemmet. Barna skal lære at pus ikke er noe leketøy, men pus må også lære at barna er ikke noe han skal herse med. Hjemme hos mine foreldre har vi tre eldre katter som aldri har sett småbarn, de er borskjemte, sære og alle sammen er mammas øyensten. De gjør som de vil hjemme og jenta mi har alltid måtte lære at kattene ikke skulle lekes med. Men de kattene har såpass respekt for meg og henne at de tørr ikke å røre henne, så lenge de ikke er snakk om at barnet plager pus.

vanligvis leser vi kattene så godt at vi ser når de er i det lunfulle hjørnet, gir de seg ikke ved en advasel så er det på hode og ræva ut.

 

Men uansett føler du at du ikke kan ha pus, syns jeg at du gjør det rette ved å ta ansvar ved å avlive pus hvis ingen andre vil ta i mot ham. Men håper jo på det beste.

 

 

Skrevet

Syns du har fått ufortjent mye pepper her. Det virker som om det er en veloverveid avgjørelse og at det ikke er med lett hjerte dere gjør dette. Noen her skrev at alle katter er slik, men det er da ikke sant. Greit at dyr skal kunne si fra om de blir plaget, men det er en grense for alt. Man kan ikke ha et dyr som man er redd for, særlig ikke hvis man har barn. Dyr fins med ulike psyker akkurat som mennesker, og noen er mer aggressive av natur. Å skulle få en 2-åring til å holde seg fullstendig borte fra katten virker som et håpløst prosjekt på meg. Og uansett kan han være uoppmerksom i leken og komme i nærheten ved et uhell. Jeg hadde ikke orket å ha det sånn. Særlig ikke hvis katten faktisk går etter øynene.

 

Det er trist at dere følte dere måtte ta valget om å avlive, men ikke få dårlig samvittighet pga tilbakemeldingene her. Stol på at det er dere som kjenner deres situasjon best!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...