Det er en ting som virkelig gjør meg vondt inne på debatten her

[Anonym bruker]

Og det er når det kommer opp tråder ala den "skrivefeil=mindre begavet"

 

Det å skrive har hele livet vært et mareritt for meg. Jeg syns det var kjekt å begynne på skolen. Syns fagene var spennende. Syns klassekameratene mine var kjekke. Jeg syns det var kjekt å lære å skrive også - i begynnelsen. Det var bare det at jeg fort oppdaget at jeg ikke fikk til slik som de andre i klassen. De ble flinkere til å skrive for hver uke. Jeg fikk ikke til. Jeg klarte ikke å huske hvordan ordene skulle staves. Og dess eldre vi ble, ble gapet mellom meg og de andre i klassa større. Jeg ble utredet, visst ble jeg utredet, det var ikke måte på hvor mye de testet og herjet. Problemet var at jeg ikke hadde noe problem med å lese. Og da hadde jeg ikke dysleksi. Jeg var bare slurvete, lat, gjorde ikke leksene mine. Hah! Hadde de bare visst. Jeg øvde og øvde og skrev og skrev. Men det ble ikke bedre. Da lærerne mente jeg var lat så sa jeg meg enig, for lat var bedre enn dum. Men etter hvert så ble jeg dum allikevel. Både lærere og medelever var enige om at jeg var dum. Det hjalp ikke at jeg var flinkest i matte, at jeg kunne mest i O-fag og at kunne alle engelsktekstene i boka utenat. Jeg kunne ikke skive, og var derfor dum. Og når vi begynte på ungdomskolen, ja så hadde jeg plutselig blitt dum. Jeg gjorde aldri lekser, hvorfor skulle jeg gidde, jeg var jo dum uansett. Jeg skulka skolen, hvorfor gå til et sted der man bare blir møtt med latter og mobbing. Jeg ga faen. Jeg var dum. Og alle var enig. Det var ikke vits å søke seg til videregående sa læreren min. Jeg kom meg nok inn, men jeg kom aldri til å komme meg ut. Jeg søkte allikevel. Hva annet skulle jeg gjøre? Og så glad jeg er for at jeg gjorde det! Der møtte jeg verdens mest fantastiske lærer. Jeg tror hun må ha sett på meg som et slags prosjekt. Sett at jeg kanskje ikke var så dum som alle skulle ha det til. Hun bygde opp selvtilliten min. Viste meg at jeg kunne. At jeg hadde evner. Hun lærte meg triks for hvordan jeg kunne skrive bedre. Jeg fikk bruke PC- med retteprogram. Og sakte men sikkert, så fikk jeg til. Og dess mer jeg fikk til, dess mer ivrig var jeg på å få til mer. Først i hennes fag. Og så de andre fagene. Da jeg gikk ut av videregående hadde jeg 4 i hovedmål. 3 i sidemål. 5 i tysk, og i resten av fagene, ja, der hadde jeg 6. Tenk for en enorm forskjell denne lærerdama gjorde. Hun var i stand til å se bakom det elendige rettskivinga mi, og ta tak i det jeg kunne. Jeg lurer ofte på hvor jeg hadde vært i dag, dersom jeg ikke hadde møtt henne...

 

Og etter videregående så begynte jeg på UIB. Jeg tok bachelor, jeg tok master og så tok jeg litt oppå det også.

 

Selv om jeg var dum. Så har jeg visst klart meg bra. Jeg sliter fortsatt med å skrive. Glemmer hvordan ordene skal staves. Og hver gang jeg skal skrive noe så andre ser så kjenner jeg panikken bre seg. Redd for å skrive feil, for at de skal le av meg. For å bli ”dum” igjen. Så sier jeg til meg selv, nei, nå er du virkelig dum, det er ingen som mener du er dum fordi du skriver dårlig. Du er jo så kunnskapsrik ellers. De forstår vel at du ikke er dum.

 

Men så leser jeg sånne tråder som jeg finner her inne. Svar på svar der alle bekrefter, at jo, skriver du dårlig, så er du dum. Det spiller ingen rolle hva du ellers kan. Du er dum dum dum.

 

[Anonym bruker]

Det er en vond historie du forteller, og det er desverre slike historier som kan bli konsekvensen av holdningene en del her inne legger for dagen.

 

Jeg må selv innrømme at det er noe som sliter litt i meg når jeg leser en tekst som inneholder mange feil (ortografiske, grammatiske eller rent faktiske), eller som rett og slett bare er dårlig skrevet. Og mange ganger, spesielt når jeg ikke kjenner til personen som står bak teksten, noe som for eksempel er tilfelle med de aller fleste inne på dette forumet, er det lett at jeg gjør meg noen tanker om hva slags type person som står bak teksten. Som regel gjelder det ikke feilstaving av vanskelige ord, men for eksempel at man skriver på dialekt, SMS-språk, eller konsekvent feilskriver de enkleste ordene (f.eks "di" i stedet for "de"). Det er lett å anta at det ikke ligger dysleksi eller lærevansker bak slik, men rett og slett latskap eller mangel på dannelse. Innlegget ditt er en påminnelse om det vi kanskje alle trenger å bli minnet på innimellom: det er aldri greit å klassifisere mennesker kun som del av en stereotyp, og vi har alle hver våre områder som vi er flinkere på enn andre.

 

Og til sist vil jeg si (uten å ha noen anelse om hvor mye tid og arbeid du har lagt i innlegget ditt), at innlegget ditt hverken er dårlig skrevet eller inneholder spesielt mange skrivefeil. Tvert om synes jeg at du på en god og saklig måte legger frem din side av en sak som jeg har full forståelse for at treffer et ømt punkt hos deg. For meg var det en god påminnelse om å huske på menneskene som rammes av fordommene mine.

[Anonym bruker]

Ville bare signere dette innlegget her!

 

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, ikke noe artig når man blir dømt som dum pga skrivefeil.

 

[Anonym bruker]

Vet du, når man ser på hvilke mennesker som er her inne, så tror jeg virkelig ikke at du skal la slike kommentarer gnage inni deg:-)

 

Hvor mange tror du egentlig er utdannet her inne, sånn bortsett fra vgs - tross alt er det en del her som mener dét er årelange studier.

 

Jeg velger tro at vi som har studert en del, jobbet med ulike mennesker og sett litt på verdens virkelighet, ikke mener at mennesker med skrivefeil er mindre begavet.

 

[Anonym bruker]

Det er klart vi ikke er dumme fordi om man har skrivefeil!

Jeg har ikke engang bestått videregående skole,men er over middels intelligent. Min stilling krever 3 årig høyskole,men jeg fikk den fordi jeg er flink i arbeidslivet. Min leder har sett hvor mye støtte,råd og bistand jeg kan gi selv om jeg ikke alltid skriver rett eller har mye skolegang.

Eneste det betyr for meg er at når jeg skriver offentlige dokumenter må jeg bruke lang tid- stavekontroll og ha noen til å lese igjennom for meg.Ellers har jeg overhodet ingen problemer ihht rettskrivning.

 

De som påstår at vi er dumme trenger vel dette for å hevde seg selv? Om alt du har i livet er at du er god på rettskrivning- så trenger man nok en oppmuntring antar jeg. Om de føler seg bedre av å kalle meg dum, så skal jeg gjerne støtte de med det;-)

[Monajenten]

Huff, jeg fikk helt tårer i øynene av å lese innlegget ditt, men jeg må si at jeg er utrolig glad for at du møtte denne læreren. Hun høres fantastisk ut, og flere burde være slik!

 

Du virker sterk og tøff, og jeg er kjempeglad for at du har klart deg så bra! DRIT i de som måtte mene at du er dum, for det er du absolutt ikke!

 

Klem

[Anonym bruker]

Takk for hyggelige svar:)

 

Nei, det er ikke det at jeg føler jeg er dum når jeg ser slike tråder. Det er redselen for at jeg blir oppfattet som dum som blir bekreftet ved slike tråder.

 

hi

[Anonym bruker]

Syns du skal heve deg over det. En del av de som klager over skrivefeil er ikke perfekte og skriver ikke feilfritt selv heller, da blir det enda mer latterlig å klage over andres feil...