Bare hormoner? ang egoistisk samboer

[Anonym bruker]

Må bare skrive ned litt følelser rundt denne gubben jeg har valgt å få barn med. Bare griner og griner, da jeg er nokså hormonell.. Babyen kan komme når som helst, og alikevel er pappaen opptatt av alt annet, og jeg føler meg totalt overkjørt! Må bare få det ned nå, før jeg sprekker...

Det randt over i stad, hvor han kommer til meg og forteller hvor dyrt det er å få barn. Ja, klart er det det.. Men med våres inntekter til sammen så er det ikke noe i veien for å kunne klare oss.. Og dette har han visst om helt siden vi oppdaga gradiviteten(uplanlagt)

Videre fortalte han om hvor dyrt det er å ha bilen som han kjøpte da nettopp pga babyen. Da spurte jeg han om hvordan han kunne ha råd til å skaffe seg en motorsykkel i tillegg (han får motorsykkel av bestemoren sin,men med forsikring,bensin penger og diverse vedlikehold,koster det)

Nei, det var så mye billigere det! -Javell, men da kan du ikke klage over at du ikke har råd til babyen?

Joda, for sykkelen skulle han ha og bilen trengte vi jo og da ble det dyrt da!

 

Jeg merker jeg blir mektig provosert av det. Vi er ikke rike, men klarer oss helt fint. Men da han tjener tre ganger mer enn meg, og får en slik gave, svir det litt.. Hadde jeg fått tilbud om noe sånt så måtte jeg pent takket nei, og spurt heller om noen kroner til sparing.

Vi har ikke felles økonomi,selv om vi deler. Han har en del gjeld og ganske mye mer utgifter enn det jeg har.

 

Ved siden av dette så er han ALDRI hjemme. Han snakket om han skulle ta sjansen på å reise 21 timers kjøring for å hente den sykkelen, og hvordan det skulle bli siden jeg er på overtid. Han fyren han skulle kjøpe den av kunne nemlig bare en helg!

Han jobber en del svart etter jobb, hvis ikke trener han, er med kompiser eller driver med hobbyer.

Meg, bikkja hans, eller hjemmet har han ikke tid til. Spør jeg om hjelp til å vaske får jeg blankt nei. Han er sliten (for hello, det er ikke jeg???)

 

Tar jeg dette opp med han blir han sur! Han sier gjerne at etter alt han gjør for meg, er dette takken(da sikter han til at jeg tar opp noe) alt han gjør for meg er å jobbe(og aldri være tilstedet....)

Det virker ikke helt som han skjønner at jeg trenger han, eller klare å ta til seg hva jeg føler, eller mener. Han kan kjefte og på en eller annen måte snu det til å bli min skyld, hvis jeg prøver å prate...

Derfor bare griner jeg og føler meg totalt overkjørt!

 

Han bryr seg virkelig ikke får jeg inntrykk av. Han er bare kald, og alt handler om han han han...

 

Må få skrevet det ned, og få det litt på avstand.

Er jeg ett hormonelt urettferdig monster, eller ligger det noe i det jeg sier? Er han litt vel egoistisk?

 

Dette ble langt lesestoff gitt, men det får så være- føler meg bedre allerede. Beklager eventuelle skrive feil.

[Lilleleen]

Syntes han høres kjempe egoistisk ut. Men har desverre ingen gode råd.

 

Sender deg en klem ihvertfall

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvor gammel han er? Er det første barn..

[Anonym bruker]

Han er 24 år, og den første til oss begge.

 

Tusen takk:)

[Anonym bruker]

Er viktig å finne en balanse, la han være gutt å kruse motorsykkel, men si klart og tydelig at du trenger han. Kanskje han snur når nurket kommer. Gi de tid sammen til å knytte sterke bånd. Ikke korriger og påpek hvordan han gjør ting,f.eks i stell situasjoner. Håper alt går seg til. Jeg følte meg innesluttet og ensom når jeg var gravid. Holdt tett kontakt med venner og familie.

[Anonym bruker]

Litt sånn jeg også tenker. veldig viktig og ikke "miste oss selv" og jeg vil aldri neke han motorsykkel eller noen hobbyer. Men når blir det for mye?

Han har jo ikke tid til hjemmet og er villig til å gå glipp av fødselen for den sykkelen.

Som sagt så får jeg ikke prata med han om det, for det er galt det å. Jeg føler meg alene om alt for tiden...

Men takk for svar:)