Da gjekk han fra ansvaret

[Anonym bruker]

Vært sammen med en i snart 3 år, han har flere ganger sagt han vil ha barn. Når det først skjedde vil han plutselig ut av forholdet. Og det kort tid etter kjøp av leilighet, som han skulle være med å dele utgiftene på. Og da sitt eg igjen med tankene om eg kan klare å ta meg av et barn til alene. Dette p.g.a. min jobbsituasjon og busituasjon. Min mor kan ikke stille opp for dette barnet, så hva hun ønsker jeg skal gjøre sier seg selv. Hadde jeg ikke kjøpt leiligheten og blitt her jeg forløpig bor hadde det vært mye lettere å få hjulene til å gå rundt. Har veldig lyst på dette barnet, og trur innerst inne det vil bli sårt dersom en evt. abort blir tatt. Har seks uker til å bestemme meg på, men ett vanskelig valg.

 

Måtte bare på ut tankene mine.

[Anonym bruker]

Hei

 

Ut fra det du skriver virker det ikke som om abort løser noen problemer for deg. Hva skal du være tjent med å ta bort et barn som du egentlig har lyst på?

 

I Norge klarer en seg fint alene med et barn, det værste som kan skje er at du må flytte til noe rimeligere, jobben din kan ingen ta fra deg pgs graviditet. Det beste som kan skje er jo at denne mannen får tenkt seg litt om og innser hva han har gjort og kommer tryglende tilbake. Hvis ikke, så tror jeg nok at du klarer deg godt alene, selv om det blir tøft til tider. Og moren din trenger jo ikke å ta noe ansvar, så jeg ville ikke latt henne ha noe å si i dette valget.

 

Lykke til da, håper at du kommer frem til den beste løsningen for deg

 

 

[Anonym bruker]

Velferdsstaten har mange gode ordninger for enslige mødre. Husk at det er mange i samme situasjon og som greier det, hvorfor ikke du?? Anbefaler deg å følge hjertet ditt uansett hva andre sier.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Takker for svar begge to! Har vært mange tanker fram og tilbake.

 

Om jeg velger å beholde barnet er barnefaren utelukket om han skulle velge å komme tilbake, ihvertfall som heltidsfar. Hans sjanser er over.

 

Sjansene er nok store for at jeg ikke beholder barnet. Men spørst hvor raskt jeg får time, jo lengre tid det går, jo lettere er det å angre på valget. Håper at sjansen byr seg senere, sammen med en evt. partner. Lykken må vel stå meg bi en gang får jeg tro.