Skuffet og lei meg over...

[vårlille<3]

Jeg har endelig blitt gravid og gleder meg kjempe masse til å bli mamma for første gang

er 9 uker i dag og har da endelig valgt og fortelle de nærmeste venninnene om det lille underet.. Men desverre føler jeg meg bare skuffet og lei....

Saken er det at det er så mange som er gravide for tiden, nesten alle rundt meg, utenom de nermeste venninner! Så de har sikkert gått seg lei på at alle kommer med gode nyheter og deler det med de. Så når jeg fortalte det til dem så var responsen nærmest ingenting. Jeg fikk et: "okei, du er gravid ja. ja gratulere", (med en likegyldig tone) for så og fortsette med snakk om helgens planer...

Føler meg skikkelig skuffet og lei. De kunne da i det minste ha sagt at de var glade på mine vegner eller spurt om hvordan jeg hadde det??????

Er jeg bare hormonell eller?

[mamma til lillingen]

Gratulerer!

Kan være det bare må synke inn litt for de. At de faktisk også kommer til å bli påvirka i ganske lang tid framover - være der for deg selv om du kanskje blir dårlig og ikke kan være der for dem, kanskje noen av de skal være gudmødre, du kommer til å trenge barnevakt, og et par ekstra tanter får man aldri nok av.

 

Men jeg skjønner den at hvorfor i alle dager er de ikke like glad som du er over den gode nyheten! Sånn følte jeg også det, men nå har det kommet seg, og jeg synes kanskje at alle sammen prater litt for mye om det

[vårlille<3]

Du har sikkert helt rett Følte det bare slik når det er min første... blir vel slik som du sier til slutt, at de snakker for mye om det takk for svar, følte meg straks mye bedre

[mamma til 2 vakre stjerner]

Hei! Og gratulerer!!

 

Jeg tror nesten folk blir litt stumme og vet ikke helt hva de skal si:-) Jeg fikk den reaksjonen fra moren min, både ved min første graviditet og nå ved min andre. Men etter hvert som magen vokser og de venner seg till det blir de kjempe engasjerte:-)

 

Jeg har sett til nå at det faktisk er sjefen min som har vært mest spontan glad! Det var utrolig artig:-)

 

Gled eg over spiren i magen og bare vent etter hvert er magen din midtpunkt!

 

 

[Gjest]

Da jeg fikk min første for tre år siden ble jeg skuffet over slapp respons fra mine barnløse venninner, både på graviditet og etter fødselen. De kom på ett "obligatorisk" babybesøk, men har i ettertid sett lite til barnet. I begynnelsen plaget dette meg veldig, for jeg hadde sett for meg at barnet skulle bli viktig for dem også. Men i ettertid har jeg slått meg til ro med at vi er i ulike livsfaser og at de er ikke så opptatt av "hjemmekos" her hos meg - de vil heller dra ut på byen og treffe menn. Jeg har fått andre venninner (flere av dem kjærester av min manns kompiser) med barn, og de er jeg sammen med i barne-settinger. Og når jeg har behov for å slå ut håret har jeg alltids mine mer festglade venninner.

Dette med å få barn er selvsagt veldig stort for dem det gjelder, men ikke alltid så lett å leve seg inn i for dem som ikke er kommet dit enda.