Sambo maser om fest, jeg sier nei. er jeg urimelig? Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Jeg og sambo har hatt tidens største tillittsproblem, da jeg ikke stoler på han i det hele tatt. Og det med god grunn: han har løyet så mye til meg, at jeg nå lurer på hva som egentlig er sant i forholdet vårt, og hva som er løgn.

 

Han har også brukt å dra på fest bak min rygg, enda jeg ba han om ikke å gjøre det, hvertfall ikke før jeg får tillitten tilbake.

 

Det gikk så langt, at jeg sto klar med tingene mine og skulle flytte ut herfra. Så da kan dere tenke dere at han har løyet Mye.

Da han så at jeg ville dumpe han, lovet han bot og bedring, og at han skulle skjerpe seg. Vi hadde en lang samtale, og under denne samtalen sa jeg at jeg da ville vite sannheten om hva han hadde gjort da jeg og barnet var borte over natten for noen dager siden tilbake. Jo det skulle han fortelle, og nå måtte jeg tro på han da han lovet at han var heeelt ærlig nå: han hadde vært inne å sett tv til han sovnet.

 

Han lovet på tro og ære, og sa at han ville slutte med denne lyginga si, og at det var et problem han ikke skjønte hvorfor han gjorde.

 

Jeg tok imot unnskyldningen hans, og ble egentlig glad for at han endelig kunne sette seg ned med meg og prate ordentlig ut, og være ærlig med meg,

 

Noen uker senere fant jeg ut at han hadde løyet, igjen..

Han satt å så meg rett opp i øynene og lovet å være ærlig, mens han løy! Hvor sykt er ikke det da...!

Han hadde ikke vært inne foran tv, han hadde vært på fest. Og ikke nok med det, han hadde rusa seg også. Nå er ikke han en narkoman, men han pleide og ta seg noe ekstra når han festet, noe han også sa til meg at han hadde sluttet med.

 

lang historie kort: Vi ble enige om å prøve en aller siste gang, og meldte oss inn til terapi hos familievernkontoret.

 

Nå de 2 siste ukene har alt vært bedre mellom oss, og forrige uke var vi hos terapeuten for første gang. Skal tilbake dit om noen uker.

 

Så problemet:

 

Firmaet til sambo skal ha en stor fest imorgen, og han vil dra. Han spurte meg, men jeg så bare rart på han og sa at jeg ikke synes han burde dra.

Han ble da sur, men sa ikke noe. Jeg stoler jo ennå ikke på han! Men gjetter at han blir å gjøre som alltid; spør først meg om det er greit, og uavhengig om det er greit eller ikke, så stæsjer han seg bare opp imorgen og drar likevel.

 

Men er jeg urimelig når jeg ikke vil at han skal dra?

[Anonym bruker]

hmmm nå veit ikke jeg. men vis jugingen er problemet. så kanskje være litt medgjølig når han spør el er ærlig? så slipper han juge

[Anonym bruker]

Så jævla typisk. Gi dama skylda for at samboeren er en notorisk løgner, ja. Idiot, 16:14.

 

Mitt forslag er at du vurderer sterkt om du kan leve i et slikt forhold. Jeg har gjort det og det tar på, mer enn du aner der og da. Det er ikke verdt all frykten og sinnet. Har han ikke bedret seg etter x antall sjanser og løfter så kan du banne på at han ikke vil gjøre det nå heller.

[Anonym bruker]

jeg kan godt forstå du ikke vil han ska dra etter alt han har gjort... Jeg forstår faktisk ikke at du gidder i det hele tatt!!

 

Men ser godt at han også vil være med når jobben skal ha fest.. Og kanskje det er en fin måte for han å vise at du kan stole på han?? At han virkelig prøver denne gangen??

Si til han at han kan ta d me ro på drikkingen og komme hjem etter det er slutt??

Om han ikke klarer det hadde jeg ærlig talt ikke giddet å samle på han....

[Anonym bruker]

Du kan ikke gi han flere sjanser nå.

Hvorfor skal han tro på deg når du sier du skal dra når du ikke gjør det.

 

Om han drar på den festen eller lyger en gang til må du bare være sterk og bryte tvert.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Huff, har vel egentlig vært inne på tanken at dette er et dødsdømt forhold, men vil liksom ikke gi opp enda..

 

har ikke prøvd terapeut før, og tror samboeren min er enig om at ting er skikkelig ille, og at han har oppført seg på grensen til unormal i det siste.

 

Men irriterer meg at han enda ikke klarer å SKJØNNE hvordan det føles for meg, og hvor såret jeg blir..

 

Jeg kan sitte å prate med han om alvorlige ting i forholdet vårt, og hvor lei meg jeg er for at det er sånn. Og mens jeg prater, så kan han reise seg opp å begynne å gå, og nynne til en sang, eller bli sint.

 

En gang han gjorde det, så var det dråpen som fikk begeret til å flyte over. For slik mangel på respekt og sosiale antenner har jeg ikke opplevd maken til! Jeg tok da tak i tlf hans, gikk etter han og kastet den i hode på han.

 

Ja jeg vet vold ikke løser noen ting..Men klarte ikke tenke klart der og da. Siden han ikke klar å ta til seg det jeg sier, og ei heller klarer å kjenne på litt av de følelsene jeg har pga han, så føltes det rett og slett deilig ut å kaste tlf i hode på han. Da fikk han hvertfall kjenne NOE vondt!

 

Men føler samtidig at jeg ikke kan nekte han å dra.. Men jeg nekter jo egentlig ikke hellr, for han spurte meg om det var GREIT for meg at han dro. Jeg svarte da at jeg ikke syntes det var greit. Så hvorfor spør han om min mening når han likevel planlegger å dra?

 

Dessuten, jeg har prøvd dette med sambo før: vise at jeg stoler på han ved å sende han på fest. Endte opp med at han ikke kom hjem før neste dag, ikke svarte tlf (jeg var gravid da og i slutten av sv.skapet, og gikk rundt og var livredd hele natta fordi jeg trodde noe var skjedd han), og han fikk en kompis til å svare telefon sin tilslutt kl. 9 om morgenen for å si at samboeren min hadde sovnet av der, og det var grunnen til at han ikke var kommet hjem eller hadde svart telefonen.

Under denne samtalen hørte jeg sambo feste og rope i bakgrunnen...

 

Huff, jeg har vondt i hele meg. Bare pga den teite festen i morgen..

 

Nei, nå når jeg skriver alt dette, og virkelig SER hva jeg skriver, så skjønner jeg at jeg burde bare gå fra han..Kommer aldri til å stole på han eller noen andre mer.

 

Alenemor-tilværesle; velkommen!

 

 

[Anonym bruker]

den der er kinkig. Nå er ikke jeg noen stor fan av å bestemme over voksne mennesker, som i å nekte kjøresten din å dra på fest.. Samtidig er det vel en grunn til at du ikke stoler på han med all denne lyvingen, og han har vel gjort dumme ting på fest før...

 

Men, mangelen på tillit er hovedproblemet, er det ikke? Jeg ville nok snakket enda mer med mannen om disse tingene, og sagt at du ikke kan bestemme hvorvidt han drar på fest eller ikke, men at det i alle tilfelle er utrolig mye greiere hvis han ikke lyver. Hvis han f.eks selv kunne se at det ville være ok å sende deg en sms eller to i løpet av kvelden, eller komme hjem til et nogenlunde avtalt tidspunkt eller noe sånt... Hvis han da er tilliten verdig er dere inne i en god spiral istedetfor en ond sirkel... Bare noen tanker... (gi han oppnåelige mål, hvis du skjønner?.... Ikke si, kom hjem klokken ni, hvis du vet at han liker å være med hele veien på nachspiel osv... Kanskje spørre han når han synes det er greit at han kommer hjem. Sier han 04, så bli enige om 04, men gjør det klart at da forventer du at han er hjemme i firetiden... Kommer han da hjem halv fem så vil jeg kalle det firetiden... Ikke flisespikk, men gi han honnør for at han var i nærheten av tiden.

 

Vet ikke om du skjønner poenget mitt, men jeg mener altså at det er viktig å motivere istedetfor å true. Han får mye mer eierskap i dette problemet, og vil lete etter løsnng selv, hvis han involveres mer og får øye på konsekvensene, samt får ros og måloppnåelse. Vi mennesker er ikke så vanskelige... egentlig..

[Anonym bruker]

HI her

 

Jeg har lyst å "teste" han ved å bare sende han på den festen, men samtidig så vet jeg at jeg ikke gidder noe mer detektivarbeid når han kommer hjem..Han har løyet hver eneste gang han har vært ute! Om hvem han er sammen med, hvor han og hva han gjør.

 

Sender jeg han på denne festen, så skjer vel alt om igjen. Og akkurat NÅ, så gidder jeg det ikke.

 

 

[Gutta er ute og puppene henger]

Jeg forstår deg godt hi. Det kan ikke være lett og stole på en mann som lyger om alt mulig, også små bagateller. Så når du nå har sagt nei til ham så syns jeg at du skal stå for det.

 

Men jeg hadde fulgt nøye med på han. Om han også denne gangen lyger for deg og går på den festen, så bør du forlate han. Du kan ikke gi ham flere sjangser nå.

[Anonym bruker]

men,altså, hvorfor lyver han? Spør du han ut etter han har vært på fest? Føler han at han får et forklaringsproblem hvis har vært sammen med visse folk, eller hva er det?

 

hva med å la han dra på fest, og ikke spørre noe om det dagen etter?

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle noen som er til å stole på få et "forklaringsproblem" når de har vært borte fra kjæresten ?

 

..og hvis de får det, så vil jeg si at det er et mystisk forhold.

 

Hvis denne mannen ikke får spørsmål om festen dagen etterpå, så er det jo tydelig at han kommer til å gjøre som faen han vil hele tiden. Ingen som stiller krav til han da!

 

Høres ut som om at han skal ha i pose og sekk; en dame, barn og et trygt og godt hjem, men i helgene så skal han være fri og frank.

[ellen-propellen]

Du skriver:

"Jeg har lyst å "teste" han ved å bare sende han på den festen, men samtidig så vet jeg at jeg ikke gidder noe mer detektivarbeid når han kommer hjem..Han har løyet hver eneste gang han har vært ute! Om hvem han er sammen med, hvor han og hva han gjør.

 

Sender jeg han på denne festen, så skjer vel alt om igjen. Og akkurat NÅ, så gidder jeg det ikke. "

 

Jeg syns det høres ut som kanskje du er litt sjalu og kontrollerende?

 

Og om juging er problemet, så hvorfor ikke la han feste hele natten og komme hjem utpå dagen derpå? For problemet er jo ikke utroskap.

 

 

[Anonym bruker]

Hi her.

 

For det er akkurat disse festene som er hovedproblemet i forholdet vårt. Han har så si festet i stykker forholdet vårt, så hvorfor føler han at han bare MÅ fortsette?

 

Når han har vært på fest tidligere, så har han løyet til meg, og han har rusa seg.

 

Da jeg var gravid, og 3 dager før termin, så bare måtte han på fest. Denne gangen skulle han på konsert og jeg ville vise at jeg prøvde å stole på han.

 

Hva skjedde? Jo, jeg fikk melding av en kjenning av meg som fortalte at jeg burde vite at han jeg bodde sammen med, var kjæreste med og ventet barn med, skrev mange meldinger til ei venninne av denne personen. Sambo var visst svært intr i å møte henne.

 

Nå var ikke han fysisk utro med henne, for jenta avviste han da hun fant ut at han hadde kjæreste. Men hva hvis hun ikke hadde gjort det? Og hvor mange andre har han prøvd seg på bak min rygg?

 

Og for meg så er det utroskap at han med viten og vilje har prøvd å få denne jenta i seng, selvom han ikke klarte det.

 

 

Hvorfor jeg ikke vil at han skal på fest?

 

Fordi JEG ikke er klar for det ennå. Vi har ennå ikke skværet ordentlig opp, og da funker det ikke lenger å sende han ut å "prøve" å stole på han, for det er allerede prøvd og mislykket.

 

Skal han være i et forhold, så må da han gjøre sitt også! Er jo HAN som skal gjøre seg fortjent til tillitt, og det er HAN som burde gi meg litt tid. Så hvorfor får dere meg til å føle at det er MEG det er noe galt med, og at det er JEG som må forstå han?

 

 

[Anonym bruker]

Høres ut som dere har kommet inn i en veldig ond sirkel.

 

Vet ikke hva som startet det hele, hans festbehov eller ditt ønske om å vite alt om hvem han har vært sammen med, hvor, hva som har skjedd osv. Et eller annet sted på veien begynte han å lyve for deg, hvorfor? Fordi han hadde behov for å gjøre ting han visse du ikke likte, eller fordi du er sjalu og kontrollerende? Vanskelig å vite uten å kjenne dere og uten å høre begge sider av historien..

 

Men nå har det uansett blitt et kjempeproblem i forholdet deres og det høres ærlig talt ut som det har gått altfor langt før dere har søkt hjelp, klarer dere å fikse dette?

 

Du kan ikke "fengsle" mannen din, han må få gå på firmafest med kollegaene sine, men han kan ikke fortsette å lyve for deg heller. Han må være ærlig om sine behov og respektere at han har en samboer å ta hensyn til. Kanskje har han mye større party-behov enn deg, det må du akseptere. Men han må også akseptere at du ikke liker det og gjøre noe for å hjelpe deg også, kanskje ved å komme tidligere hjem av og til, droppe en og annen fest til fordel for deg eller hva du måtte ønske. Men du kan ikke kreve at en voksen mann skal stå skolerett og redgjøre for hvert minutt du ikke har vært tilstede.

 

Høres ut som dere har havnet i en veldig fastlåst og vanskelig situasjon hvor dere har mistet all respekt for hverandre. Ønsker dere lykke til videre uansett hva du velger å gjøre.

[Anonym bruker]

I utgangspunktet så er det han som har driti seg ut, da er det han som må jobbe for å få tillit igjen. Dette bør være HANS problem, ikke DITT. Egentlig blir det veldig feil at han spør deg, han burde selv ta initiativ til hva som er lurt å gjøre.

 

Jeg tror neppe jeg ville foreslått å dra på fest dersom jeg var mannen din. Det ville jeg nok ventet¨leeenge med. Så jeg synes han viser liten vilje til å rette opp feilene sine.

[Anonym bruker]

Har dere bestemt dere for å prøve på nytt, så må man begynne med å ha tillit... men si klart i fra at om han bryter tilliten din denne gangemn er det over. Da vil du få ro rundt avgjørelsen din og. Bevist for deg selv at det ikke går... lykke til!

[Iiiiik]

Du må velge tenker jeg - vil du ha et forhold der han må bevise og bevise og bevise (kanskje for alltid) at han er til å stole på? Vil du sette strek over det som har skjedd og begynne på nytt? Vil du ha et forhold der den eneste løsningen er at han alltid er hjemme sammen med deg? Vil du heller være alene enn å leve sammen med en du ikke stoler på?

 

Hvis jeg var ham ville jeg reagert veldig på at du hadde nektet meg en fest med kollegaer. Et kompromiss kan jo være at han drar, at han sender livstegn fra seg underveis og at han kommer noenlunde edru hjem nokså tidlig. Hvor lenge er det til at du tenker at det kan føles trygt? Hvis det er veeeeldig lenge til, tror jeg forholdet er dømt til å ryke. Han kan ikke være hjemme sammen med deg over lang tid, da får han jo ikke sjansen til å vise deg at han kan vise måtehold og at han har respekt for deg.

[Anonym bruker]

Hi her

 

Nå har ikke jeg "nektet" sambo en eneste fest tidligere, for jeg ville desperat vise han tillitt, og trodde jeg skulle få det tilbake.

 

Men nå så synes jeg nesten det blir riktig av meg å forvente at han kan være hjemme..

 

Det er bare litt over 3 uker siden sist han løy og dro på fest, og dagen etterpå kom med den røverhistorien. Løy også om at han hadde kutta ut "fest-dopet", men ei det heller..

 

Er ikke lenge siden vi var i vår første terapi-time, og vi kom ikke så langt på den timen. Så jeg ønsker at sambo kan være litt forståelsesfull og vente med den "jeg drar ut og hit og dit, og du må bare stole på meg"-greia, til vi har fått snakket ordentlig ut i terapien.

 

Vet ikke hvorfor, men jeg synes hvertfall det nesten er litt sårende at han viser så lite "lyst" til å ordne opp, ennå det er han som har brutt all tillitt her, og ennå vi ikke har ordnet helt opp enda..

 

Men hvis han absolutt må på fest, så ser jeg rett og slett ikke noen grunn til å være sammen med han lenger. Da vet jeg hvor prioriteringene hans ligger, og det er hvertfall ikke forholdet vårt.

 

Det er jo ikke BARE selve festingen som er problemet, for har egentlig ikke noe i mot det, men er alt det han gjør på festene feks. Også kan han ligge å lyve meg oppi trynet uten tegn til dårlig samvittighet.

 

Nå er det masse som jeg ikke gidder å ta med her, for hovedpoenget handlet jo om denne festen, men jeg har altså mine grunner.

 

 

[Anonym bruker]

Hva om han drar på fest uten å drikke? Går fint ann å kjøre for en gang skyld

[Anonym bruker]

HI

 

Han vil jo på fest nettopp for å drikke...Han er vel ikke typen som drar på fest for å være edru heller..:-p

 

Er så urettferdig, for tidligere i uka så spurte en venninne av meg om jeg ville væremed på byen idag, siden hun har fri fra jobb imorgen. Da jeg spurte sambo om dette vare greit, så sa han med tafatt stemme at det ville han ikke...Og han synes ikke det.

 

Så hvorfor skal det være annerledes for han? Ennå JEG ikke har løyet til han?

 

Da jeg konfronterte han med dette tidligere, sa han bare at han bare hadde tullet....Jada, sikkert!

[Gjest]

Jeg synes det er helt urimelig om du skal bestemme om han får dra på fest eller ikke. Dette er prinsippsak; man kan ikke eie et annet menneske selv om man er i et forhold. Beklager, men det må sies; Hadde det vært meg som måtte be om lov og som ble behandlet som et barn hadde jeg nok dratt for lengst.

 

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt problemet her. Han lyver jo ikke når han ønsker å dra på en firmafest, så hvorfor ikke la ham dra.

Dersom du er redd for at han skal ta narkotika på fest, så innfør narkotester (hjemmetester) som han kan ta frem til du får igjen tilliten.

 

Han kommer aldri til å fortsette å være sammen med deg om han ikke får ha et liv utenfor husets fire vegger.

[Anonym bruker]

Jeg tror desverre dere har ødelagt dette forholdet.

 

Han er ingen tenåringsgutt som du er mammaen til og må holde i ørene, han er en voksen mann som må få ta sine egne avgjørelser. Sier ikke at han ikke skal ta hensyn til deg og dine behov, for det må en partner gjøre, men det må være gjensidig og frivillig.

 

Du kan ikke forandre en mann, du må elske han som han er eller la han gå.

 

Jeg hadde ikke blitt hos en mann jeg måtte spørre om lov til å gå ut med venner/kollegaer eller måtte lyve til for å få lov. Rart at mannen din gjør det..

Jeg hadde heller ikke (som deg) blitt i et forhold til en mann som stadig overkjørte meg og mine behov og bare tenkte på å dekke sine egne.

 

Høres ikke ut som dere er noen god match.

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en sånn fyr i sju år, og det ble aldri bedre. Derfor gikk jeg fra ham, og nå er det noen andre som må slite med ham. Jeg fant meg en rolig, ærlig og stabil fyr istedetfor.

 

Kanskje du burde innse at nok er nok før du knekker helt?

 

Klem,

[Anonym bruker]

HI her

 

Ingen som har vært sammen med en notorisk løgner som tilslutt har klart å forandre seg da?