Noen som tenker slikt? Fødsel, spedbarnstid og tanker tilbake

[Anonym bruker]

Jeg hadde en rimelig tøff fødsel, og sitter igjen med fødselsangst.

Jeg var så sliten etter stort blodtap at jeg nesten ikke husker tiden på sykehuset. Tiden hjemme etter fødsel begynner også å bli borte.

Men husker jeg var så sliten at jeg ikke ville at babyen skulle våkne engang. Hun er snart 8 uker nå, og ting er ganske perfekt.

Men nå begynner jeg å bli litt missunnelig på de som er gravide, på spenningen. Og spenningen med den nye verdensborgeren i hus. Men allikevel så blir ting bare bedre og bedre her hjemme.

Jeg vil ikke tenke slikt. Det var så sinnsykt slitsomt, og jeg vil ikke være "sjalu" på de som går gravide nå. Jeg vil tenke slik jeg tenkte i begynnelsen. Stakkars, de vet ikke hva de skal i gjennom.

Høres helt sykt ut. Men hvis jeg begynner å savne nyfødttiden, så klarer jeg ikke å nyte nåtiden fullt ut.

Selv om dagene blir bedre og bedre. Noen fler som tenker slik?

[Rampongi]

Nei. Her nyter vi fremskrittene og synes synd på de som er gravide!

[Anonym bruker]

Graviditet og små babyer er vel alltid forbundet med følelser som står i konflikt med hverandre.

[Anonym bruker]

jeg nyter hver dag, og får tårer i øynene hver gang hun smiler og vi prater sammen. Det er nå det begynner å bli gøy

Tror en av grunnene til at jeg kanskje "savner" den tiden er at jeg var så sliten, og ville bare at tiden skulle gå slik at det ble som det er nå.

Føler at fødselen min "tok fra meg" det som skulle vært en fin tid. For for meg så var det helt motsatt. Og blir vel kanskje derfor litt sjalu på de som har det så perfekt rett etter.

Men nå kan jeg virkelig nyte dagene med ei lita perfekt tulle som sover om natten, og nesten ikke skriker heldigvis

HI

[Anonym bruker]

dytt:)

[Rampongi]

Nå skjønner jeg hva du mener

 

Vi endte med haste-ks og litt tøys med navlestreng og greier, men velger å ikke dvele ved det. Det tok ikke fra meg nyfødttiden iallefall.

 

Får håpe du senere får flere barn under mer "normale omstendigheter" så du får nytt det litt mer den gangen

[Anonym bruker]

Jeg synes første tiden etter fødsel var tøff. Men det ble bedre og bedre etterhvert som månedene gikk. Misunnet litt dem var på slutten av svangerskapet, misunnet dem spenningen. Jeg digget den tiden jeg hadde gått i permisjon og til ungen var ute. Jeg hadde en fin fødselopplevelse, så det ser jeg ikke tilbake som noe fælt. Vondt, men forventet ikke noe annet heller.

Jeg tenker også bare, åh, jeg er glad jeg er ferdig med nyfødtperioden. Det var bare slit for min del. Jeg er glad for hver dag ungen blir større.

I starten ville jeg bare at ungen skulle sove, men det skjedde jo ikke..

 

men skal du ikke ha flere barn da? da får du oppleve å være gravid på nytt, og ikke sikkert det blir så tungt neste gang.

[Anonym bruker]

du, jeg tror faktisk ikke at nyfødttiden er noen udelt "fin tid" for så særlig mange. Ikke for meg ihvertfall, selv om jeg hadde en helt grei fødsel. Det er jo helt avsindig slitsomt å ha en liten en, være søvndeprivert og ha kroppen full av snåle hormoner.

 

Jeg synes det høres ut som du har idealisert denne tiden noe (kanskje i forkant av fødselen, og at du nå kjenner deg skuffet fordi det ikke ble som du trodde... , Det kan nok være godt for deg å tenke på at du ikke er den eneste som var sliten de første månedene, for å si det sånn!:.)

[Anonym bruker]

man ikke kan gjøre ting ugjort. Nyt tiden som er nå. Hvis du har det perfekt nå, så er det perfekt. Hadde ungen din hatt kolikk nå, så hadde du sikkert fortsatt vært sliten.

Og de som har det fint i starten, kan måtte få slite senere med andre ting som gjør at hverdagen blir stressende og slitsom. Mens de som hadde en tung start, får det lettere senere.

Livet er uforutsigbart, det skal ikke alltid være en dans på roser. Det er kjipt at man ikke fikk nyte det som man hadde drømt om å nyte, men du er ikke alene om å være sliten den første tiden.

 

Vær glad for det du har nå. Det var trossalt bare 8 uker av ditt liv. Tenk hvor mange år du har foran deg sammen med barnet, på godt og vondt, mest godt selvsagt. Forestille deg alt dere skal gjøre sammen. Det kommer til å bli mange gode stunder å nyte

 

)

[Anonym bruker]

Jeg har sagt hele tiden etter fødsel at jeg ikke skal ha fler. For det er alltid en mulighet at fødselen kan bli lik, selv om det ikke nødvendigvis blir det.

Men nå vil jeg ha fler, vil ikke bare tenke på meg selv her, og vil ha en liten søster eller bror til henne.

Men da må det samtaler til, og garanti for at jeg får epidural

HI

[Anonym bruker]

Det er en grunn til at de første 6 permisjonsukene etter fødselen er forbeholdt mor... Min erfaring er at de fleste nybakte mødre er helt utslitt i ukene etter fødselen. Enten er det etterdønninger av fødselen, ammingen som ikke fungerer, nattevåk, brystbetennelser, you name it. Vi har alle vårt å slite med. Det ER sinnsykt slitsomt rett etter fødselen og førstegangsfødende er ikke forberedt på hva de skal gjennom. Men som det blir nevnt over her, det er jo bare noen uker av livet vårt, og de fleste velger å få mer enn ett barn...