Anne-B. Skrevet 30. april 2010 #1 Skrevet 30. april 2010 Jeg er midt i en til dels eksistensiell krise; jeg vet plutselig ikke hvor karriereveien går hen. Har søkt meg inn på master til høsten, vil gjerne spesialisere meg innenfor faget mitt, men: - jeg bor 6 timers togtur unna studiestedet. Med straks 3 barn kan jeg ikke like gjerne flytte dit i semesteret heller. - alle jeg en gang kjente gjennom studiet, enten kjenner jeg ikke lenger, eller de er ferdig med master og studier for lengst. - siden jeg uansett er hjemme og "studerer," faller mye husarbeid på meg, og mentalt arbeid omgitt av rot er en umulighet. - antall år jeg har krav på studielån skrumper faretruende inn til ingenting. Hvor lang tid er for lenge fra avsluttet bachelor til påbegynt master? Jeg føler meg så lost.
Gjest sug lut Skrevet 30. april 2010 #2 Skrevet 30. april 2010 - Du klarer å pendle. Bare få sneipen ut, og av puppen, og så satser du på at du rimelig raskt finner ut hvilke forelesninger som er så ravende bortkasta at du kan krympe antall dager du er borte. - Du trenger ikke kjenne noen. Det tar bare tid uansett, og den har du ikke. Du blir kjent nok til å ha noen å ta kaffe og prate skit med. - Stram opp slekta. Ta de tingene de merker først. Klesvask og innkjøp skaper ikke rot om de ikke blir gjort, men merkes godt. - Hm. Penger. Du kan ta master etter utrolig lang tid om du ikke har et fag som fx data, hvor alt har gått deg forbi i mellomtida.
Anne-B. Skrevet 30. april 2010 Forfatter #3 Skrevet 30. april 2010 I bunn og grunn er jeg bare veldig lei alt styret som følger med. Har vel gått i den klassiske kvinnfolkfella, at jeg har prioritert hus og hjem mye høyere enn nødvendig. Men så er det de penga da. Sukk. Takk. Klem, Hormonella-ella-ella.
Verbena Skrevet 30. april 2010 #4 Skrevet 30. april 2010 Mastern klarer du å ta det tviler jeg ikke på! - for som nevnt over her finner du jo fort ut hvilke forelesninger som bare er unødvendige å være på å kutter derfor ned antall døgn borte. -6timer med tog er trossalt ikke allverden, det kunne vært MYE mer ;-) - folk blir du kjent med fort som bare det, det vet vi jo! -enkelt husarbeid kan settes bort til unger mot skamløsebestikkelser (les godteri og penger) - skulle du ha behov for det så har vi snart(bare jeg får ånden over meg) en kjellerstue med sovesofa som kan kapres ved behov! Og du kan jo faktisk jobbe samtidig som du tar en master om du bare finner en ok arbeidsgiver som tilrettelegger litt! Så ble på magiskvis økonomien litt bedre mens du tar masteren å også vet du at den blir enda bedre når du er ferdig! Forøvrig synes jeg at du kan bruke 5minutter på å filosofere på hva det skal bli av meg som det gror mose på istede for å tenke så mye på master porblemmet =P
Gjest sug lut Skrevet 30. april 2010 #5 Skrevet 30. april 2010 Hormonella, du får pm om veldig kort tid
Anne-B. Skrevet 30. april 2010 Forfatter #6 Skrevet 30. april 2010 Takk for det. Orker ikke å filosofere over deg og. Du er en som alltid klarer seg.
blomstre Skrevet 30. april 2010 #8 Skrevet 30. april 2010 Hei, du har gjort din del av husarbeidet, nå er det noen andre sin tur! Jeg hadde en mor som begynte å studere etter å ha fått barn (studerte i 6 år!). Hun slapp alt hjemme og vi andre måtte trø til - det gikk så bra atter... Du må bare være forberedt på å overse dødende potteplanter, krympa ullgensere, rosa hvitvask, svidd saus, nugatti på matpakka osv... og øve deg på å rose hemningsløst på det som i allfall er gjort (og nesten ble bra).... Få deg en jobb som kan gjøres på toget og bruk sommerferien på å gjøre unga selvstendige? Eller du finner sikkert en annen god løsning. Man må nok gjennom en eksistensiell krise først får å få kreativiteten i gang og plutselig kommer alle de løsningsorienterte tankene og det faller på plass! :-)
Verbena Skrevet 30. april 2010 #9 Skrevet 30. april 2010 Der ser du! Og det er du å =) Vi savner dere veldig forresten!
Anne-B. Skrevet 30. april 2010 Forfatter #10 Skrevet 30. april 2010 Vi savner dere også. Håper det ikke blir så lenge til vi sees.
Anne-B. Skrevet 30. april 2010 Forfatter #11 Skrevet 30. april 2010 Må jo si at han er flink, mannen min og. Men han har bare ikke de samme rutinene på ting som jeg, og det forstår jeg jo, siden jeg har gått mye hjemme. Da blir man lett maskjerring, og den delen der liker jeg ikke. Takk for gode forslag. )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå