huff...trodde ikke dette skulle bli så tungt...mistet min lille spire i går

[Weronika har 2 små gull]

Våknet med mens smerter i går. Å fikk meg et skikkeli sjokk når jeg gikk på do å så at jeg blødde.

Ringte legevakta med en gang, å fikk beskjed om å ringe fastlegen når de åpnet.

Fikk time...å d var som jeg fryktet.."du har blødd så mye at hvis d var noe der, er d borte nå"

Jeg bare gråt å gråt....vi hadde ikke planlagt en til, men hadde begynt å like tanken.

Fikk komme inn til en innvendig ul, å d var ikke noe å se....tomt....

 

Jeg skjønner jo at d var en mening med d...at d var noe galt med fostret, men d gjør så utrolig vondt...

[*Minnie Mus*]

Huff, det var trist lesing.

Er oppi akkurat det samme selv nå. Er vel ca 8 uker på vei og har et par uker nå lurt på hvor det blir av kvalmen, halsbrannen og de andre symptomene på graviditeten.

Jeg har to barn fra før av og med dem var jeg kvalm lenge.

Begynte å blø for et par dager siden. Først bra litt men det har blitt mer nå og jeg føler meg 99% sikker på at utfallet blir en spontanabort.

Vi hadde prøvd et år å bli gravide, og akkurat den mnd vi ikke gikk inn for det, satt spiren. Det er så utrolig dumt åt den ikke skal sitter der frem til jul, slik vi trodde.

Har ikke vært hos lege ennå, skal til gynekolog på mandag. Mest sannsynlig er det ikke noe annet å gjøre enn å prøve på nytt om en mnd eller to.

[Erle79]

Det ER så tungt kjære deg... Man kan ikke forestille seg hvor vondt det gjør inni seg før man sitter der med blodet på papiret. Folk som ikke har vært gjennom en spontanabort tenker som oftest "ja ja, bedre lykke neste gang". Sånn tenkte jeg også før min første abort. Siden har jeg vært gjennom det TRE ganger, og det blir ikke akkurat enklere for hver gang man må gjennom det. Men nå er jeg godt i gang med et nytt vellykket forsøk, har kommet meg helt til tredje trimester denne gangen og har bare en måned igjen til termin - hurra for det! All sorgen er liksom glemt nå, eller i alle fall verdt det, for den éne gangen når det går bra, overskygger alle de andre forsøkene.

 

Det gjør vondt for deg nå, og det kommer nok til å være veldig tungt i dagene som kommer. Men for hver dag som går føler du deg litt bedre og sterkere, gråtetoktene kommer sjeldnere, og om noen uker eller måneder er du helt sikkert gravid igjen. Ta en dag av gangen, kos deg sammen med familien din, og snakk med noen om hva du går gjennom. Du har helt sikkert en venninne eller et familiemedlem som har opplevd det samme...

[november2011]

vet hvordan du har det nu opplevde akkurat det samme i dag. og jeg føler meg helt knust og tom innvendig. Samboeren min er på tur, så han har ikke dekning eller noe. har ikke fått sagt noe til han, så derfor føler jeg med ekstra alene og ensom nu. Håper det fungere for oss neste gang. Og lykke til videre til deg Håper den neste spiren fester seg fast.

[bibbi@]

Sender store klemmer. Det er rett og slett veldig vondt. Gi deg selv tid til å sørge. Og plutselig er det din tur....