Nok et svigermor tråd. HÅPER NOEN KAN LESE OG HJELPE MEG.

[Anonym bruker]

Har aldri kommet overens med min svigermor og bonus svigerfar. For to år siden kom verdens nydeligste gutt til verden, og alle var lykkelige. Vi hadde blitt foreldre og vår familie hadde fått seg et barnebarn. Min mor og far sitt første barnebarn, og mor å far til samboer sitt første barnebarn. Mamma og pappa har alltid vist interesse for gutten, samt faren til samboer. Jeg har vært veldig opptatt av at de har skulle fått tid sammen med lillemann så de har fått blitt kjent med han uten oss tilstede.

 

Mamma og pappa har hatt han masse i helgene, og i ferier og de stoooortrives sammen og lillemann trives kjempe godt i deres selskap å han vet utrolig godt hvem de er. Altså, besteforeldrene. Og det samme han faren til samboer..

 

Men så kommer vi til svigermor og bonus svigerfar. De hadde han første gangen når han var 3 mnd, i en dag. Så hadde de han når han var 8 mnd, en dag. Så hadde de han i en hel uke i fjor sommer. Og nå vil de ha han en hel uke i sommerferien.

 

Så kommer tingen. Lillemann viser frykt når han ser dem. Han sitter aldri mere enn 1 sek i fanget til noen av de, om han skal det så må de lokke han med enten godteri, brus eller kjeks. Sånn er det IKKE hos mine forelder eller faren til samboer. Han blir småredd når vi ikker er tilstede å han er alene med dem.

 

De bor 2 min unna her, og de er aldri på besøk, kommer innom en kjapp tur eller generelt ''stiller opp''. Det eneste de gjør er å kjøpe klær, og det er jeg takknemmelig for. Og jeg har vist dem at jeg/vi er det. Men om det skulle bli en diskusjon mellom oss eller nå missforståelser så bruker de alltid dette mot meg, om at de kjøper klær, de kjøper ditt, har hjulpet oss med det osv.

 

Og jeg er så usikker på om jeg gjør det rette i å sende bort lillemann i en uke til noen han tydeligvis ikke vet helt hvem er. Samboer er helt enig i at de har vært veldig lite med han, men han vil sende bort lilleman uansett. Jeg har ingenting i mot at han er med dem, jeg vil veldig gjerne at lillemann skal bli kjent med disse to men jeg føler at det på en måte er litt for sent, og at de må sikkert bruke veldig mye tid på å skape tillit og rohet til lillemann. Han er snart 2,5 år og kjenner ikke sin bestemor....

 

Og om jeg sier ii fra til dem om dette så blir det et helvete uten like. Da kommer de med at jeg har fornærmet dem, og at moren til samboer ikke får sove pga av dette osv. Altså, det er jo ikke et personangrep mot noen av disse. Jeg er bare opptatt av at de skal få eet bra forhold til lillemann.

 

Jeg er så rådvill... Og det verste er at til syvende sist så får de til å forander mine meninger og gjør det til at jeg er den store stygge ulven. Sånn er det alltid, og samboer er kanskje litt sånn som alle, han holder med moren sin.

 

De er oppegående mennesker i ung alder.

 

Jeg vet ikke. Jeg har ikke llyst å sende gutten min til noen han tydeligvis ikke kjenner. Han kaller moren og faren min ''bæsse'', samme til faren til samboer.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok streket igjen ved å sende bort en liten gutt som er utrygg. Selv om de gir mye klær som er kjekke å få, så hadde nok jeg heller valgt bort å få disse klærne istedenfor at det ble brukt mot meg i et senere tilfelle. Jeg er ekstremt stolt på det området. Kanskje jeg heller ville invitert de bort til meg slik at de kunne blitt litt bedre kjent med gutten, få litt sjansen for gutten til å bli kjent med famoren sin.

[Anonym bruker]

De hadde han én dag da han var 3 mnd, én dag da han var 8 mnd, så plasserer dere han der én uke i fjor sommer? Så vondt tror jeg at jeg aldri vil gjøre mine barn. I tillegg så sier du at du ikke tror han "trives"?

 

 

[Anonym bruker]

NN 23:48 her

 

Skrev "trives", men ser du sier han "frykter" dem. Blir overrasket over deres avgjøreslse i det hele tatt, og om dere ikke skjønner hvorfor han frykter dem, så burde du vel få en reality check.

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å invitere de, og har spurt de maaange ganger om de kanskje vil passe gutten litt sånn at jeg og samboer kanskje dra på en kino tur eller spise en middag bare oss to.

 

Min forelder bor en time unna her så det er ikke bare bare å spørre de heller.

 

Svigermor spurte senest i går om jeg trengte bunadsklær til gutten og da takket jeg nei for at jeg har alt det klart til han. Og jeg vet det kommer til å bli brukt mot meg/oss en gang.

 

Da har hun gått til min samboer å sagt til han at hun synes det var rart og ble fornærmet. Så skrev jeg en mld til henne om at det var snilt gjort å spørre om det og at jeg var takknemmelig for det, men jeg har det klart og det trenges nødvendlig to bunader. Daa fikk jeg et surt svar tilbake. Hun virker så barnslig. Og i dag så har stefaren til samboer ringt å det handlet selvfølgelig om dette da. Hun går rett til han, forteller, kanskje legger på litt ekstra også ringer han til min samboer og kjefte å gnåler. Hva med å ringe meg, det var jo jeg som sendte den mld.

 

Det virker som om de missliker meg nå jævlig. Og nå i det siste har jeg fått nok. Jeg har vært veldig usikker på meg selv og vært litt sånn enig meg alt de sier selv om jeg egentlig holder på å sprekke fordi at jeg er meget uenig. Men nå har det blitt nok, jeg er så møkke lei. Og jeg har LOV til å ha egne meninger, og det er fortsatt vi som er foreldre og ingen kjenner gutten mere enn hva vi gjør..

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Jeg vet, jeg aner ikke hva jeg tenkte med da jeg sendte han bort i fjor Hele den uken sendte jeg mld, og angret veldig. nå er jeg ikke alene om denne lille gutte, har fortsatt faren da og han blir jo såret av dette. Av at jeg har disse meningene om hans mor..

 

Frykter var kanskje litt å ta i, men han viser ingen glede av dem, han sitter aldri i ro når han er der. Verken i fanget eller noe. Han får alltid godterier, og brus selv om jeg sier at det kanskje er nok nå, det ble litt mye. Og bonus svigerfar sitter alltid å sier '' har de ikke startet med oppdragelse av deg'', ''dette må du nok ha fra moren din'' os. Selv om jeg vet at dette er tullsnakk, så blir jeg faktisk litt såret av dette.

 

Jeg er så lei av styret med de to at jeg har lyst å kutte kontakt. Jeg er så fryktelig lei, hver gang vi skal opp dit så sitter jeg med en klump i magen og redd for hva de har å si denne gangen. De er to sterke personer med to sterke personligheter. Rike folk.