Hvordan bli et positivt menneske??

[Anonym bruker]

Jeg har de siste årene slitt veldig med tanker og følelser. Blitt mer og mer tilbaketrukket, har få venner, trives best i eget selskap, kan ikke fordra uventet besøk, finner feil med alle, kritiserer når andre ikke har behov for det, klager mye. Er aldri fornøyd med tilværelsen min, hater stedet der jeg bor, kommer fort i konflikt med de fleste, misforstår andre og blir misforstått. Tar alltid feile avgjørelser, blir alltid mye om og men, klabb og babb.

 

Nå er jeg gravid for 2. gang og vært kvalm og slitt ekstra mye psykisk siste 7 uker, akkurat som sist graviditet. Samboeren min er alltid positiv, men føler han beg å bli mektig lei av at jeg aldri har det bra. I denne graviditeten får jeg ingen sympati, han sier han er sliten selv, har mye å gjøre på jobben.Føler jeg er likegyldig til alt nå, har mistanke om at han er veldig lei meg og vurderer å gå fra meg, men det affiserer meg ikke.

 

Når jeg tenker over livet mitt føler jeg meg som en taper; jeg har få venner, ingen hobbyer, det er ingenting spesielt med meg, jeg har ingenting å bidra med i sosiale settinger, føler meg helt uttafor.

 

Jeg vet ikke om det har mye å si, men sant skal sies, i mitt forrige forhold var det mye sjalusi og turbulens. Føler jeg ødela hjernen min på å leke detektiv, gråte mye, krangle...brukte all min energi på et sykt forhold. Latterlig, angrer på det i dag. Men følte meg veldig sviktet av veldig mange.

 

Er det noe som kan hjelpe, og da tenker jeg ikke i første omgang på anti-depressiva, men alternativ medisin, måter å tenke på, gode bøker ol... Psykolog kommer til å bli altfor dyrt! Tror jeg hadde trengt mangfoldige timer! Tror nok at graviditeten hjelper godt til nå, føler meg nedstemt til de gader, mye mer enn før, uansett er alt jeg har sagt her fakta.

 

Om meg som person kan jeg i tillegg si at på arbeidsplassen kommer jeg aldri i konflikt og blir sett på som pålitelig og ydmyk. En annen ting ved meg er at jeg er lidenskapelig, beg lett å gråte når jeg ser glade/triste mennesker, skulle vært en mer kreativ person.....føler jeg ikke passer inn i denne verden, men et sted der man er mer åndelig og kreativ. Synes denne materialistiske verden er utrolig kjedelig. Er redd for at jeg plutselig en dag pakker sakene mine og reiser fra mann og barn for å finne meg selv.....som jeg har gjort så mange ganger før...(ikke reist fra mann og barn!)

 

Nei, jeg vet ikke, jeg trenger bare motivasjon. Men hvorfor er jeg så ulik alle? Min mor,far, søster, tidligere venner, nye bekjentskaper..... Det er slitsomt, trenger tips før jeg dør helt på innsiden.

[Anonym bruker]

Når du er så hardt angrepet som du er, kan ingen bok hjelpe deg. Du burde snakke med legen og bli henvist videre der du kan få behandling som passer deg. Tror egenandelen til Psykolog er 2000,- og etter det har du frikort.

 

Google personlighetsforstyrrelser så ser du hva jeg mener.

 

God bedring og håper alt ordner seg for deg:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du har noen personlighetsforstyrrelse, eller hvem er ikke litt personlighetsforstyrret? Du har gått inn i en ond sirkel med selvmedlidenhet, negative tanker om deg selv og andre, det baller på seg og du blir sliten og tappet for krefter. Du liker ikke personen du er nå, men klarer ikke ta fatt på å endre noe, men det er mulig.

 

Mitt beste tips er å begynne med yoga, treningen for å takle selve livet. Du vil få det bedre med deg selv både fysisk og psykisk, så undersøk om noen driver med det i nærmiljøet ditt. Jeg får privattimer pga depresjon og det har hjelpt meg utrolig mye.

 

Akupunktur kan også hjelpe deg.

 

Lykke til og vær stolt av deg selv fordi du har innsett du vil forandre på noen ting i livet ditt,

[Anonym bruker]

Personlighetsforstyrrelser var vel litt drøyt...? Men jeg tror også kanskje du kan ha god hjelp av terapi. Jeg hadde god hjelp av en gestaltterapaut i en periode av livet hvor jeg hadde en skikkelig nedtur. Det koster jo litt, og krever mye, men for meg var det i alle fall en veldig god investering. Det bedret selvtilliten min både sosialt og i forhold til jobb, og derav gjorde det det også lettere å leve i et forhold.

[Anonym bruker]

Det er lettere sagt enn gjort å si at man bare må snu de negative tankene over til noe positivt. Men vil anbefale deg å kontakte fastlege og få han til å henvende deg til psykolog. De er flinke til å få folk til å se ting i et annet perspektiv. Bagatellisere det negative(som du har blåst opp, gjort at du har havnet i en ond sirkel og nå synes veldig synd på deg selv) og blåse opp det positive. De har også tips til verktøy og øvelser du kan bruke, slik at du gradvis kan trene deg opp til å bli et positivt menneske, og få en bedre hverdag.

 

Jeg kjenner meg igjen i det du sier, men har en samboer er utrolig dyktig til å få meg til å se det positive, uten at han sitter der og synes synd på meg. Men han viser omsorg ved å være ærlig, og være støttende. Det verste er å synes synd på seg selv, for da ramser man opp negative tanker, en etter en." Uff, jeg har det så fælt. Uff, jeg har ingen venner. Uff, det er sikkert ingen som liker meg".

Det tærer på din samboer, fordi han blir også litt deppa av du er ulykkelig. Han ønsker vel veldig gjerne at du skal være glad, og når han ikke får deg til å bli glad, så føler kanskje han seg mislykket.

 

Jeg er fortsatt ikke helt på topp, og vurderer nesten psykolog selv. Jeg føler at det å være negativ er en del av meg. Min mor er en utrolig negativ person. Hun ser det negative i alt. Jeg bruker ikke det som unnskyldning, men en forklaring på hvorfor jeg føler at det så unaturlig å være positiv. Jeg kan godt prøve å være positiv eller prøve å tenke positivt, men jeg tror ikke på det jeg selv sier når det er positivt. Derfor blir det vanskelig. Det er bedre å tro det verste og håpe på det beste, slik at jeg ikke blir skuffet....

Men samtidig, er man redd for skuffelser, så vil man heller aldri ta sjanser i livet. Er det ikke bedre å ta noen sjanser, istedet for ikke ta noen og bare sitte for selv og blir deprimert?

 

Tror dette er ganske kompliserte greier. Så bestill time til psykolog du, slik at du får ryddet tankene dine. Det skader ihvertfall ikke å prøve;)