Folk med pene og rene tanker..

[Anonym bruker]

.. Som aldri tenker en negativ tanke når de ble gravide (angret aldri eller tenkte hva i huleste har jeg nå gjort), som aldri tenkte at de ikke visste om de ville beholde om det ikke var et friskt foster, som aldri ønsket seg gutt eller jente, og hvertfall ikke ble skuffet, som aldri skulle ønske fødselen aldri hadde skjedd eller gråt over det ødelagte underlivet ditt, som aldri kalte ungen for drittunge når den skrek som værst de første månedene og du holdt på å dø av søvn, som aldri måtte ta deg selv i nakken og holde fast i bordkanten for ikke å riste babyen når du hadde prøvd ALT og denfortsatt ilskrek, de som det aldri slo at de faktisk ikke orket det ammestyret eller aldri har sett bort når ungen lå på stellebordet,

 

1) finns dem?

2) er de i kontakt med seg selv?

3) hvordan er det å vokse opp hos sånne perfekte drømme folk?

 

 

[blond]

Ja, de finnes, men perfekte mennesker finnes ikke.

[Anonym bruker]

Jeg vil påstå at jeg aldri har hatt noen av de tankene du har nevnt her... og jeg hadde en baby med kolikk... jeg hadde et svangerskap med flere innleggelser pga kvalme...Men jeg kan ikke amme (men det er ikke fordi jeg ikke orker ammestyret men pga medisiner).

Jeg virkelig elsker barnet mitt.... kunne aldri valgt annerledes.

Jeg vil påstå jeg er i kontakt med meg selv...

Tror ikke jeg er en bedre mor enn mange andre av den grunn... men jeg velger å tro at jeg er en bra nok mor for barnet mitt.

[Anonym bruker]

vet ikke hvorfor men av en eller annen grunn så HJELPER det å kalle ungen for drittunge når jeg er skikkelig hissig. men hun forstår ikke hva jeg sier og jeg sier det lavt, skriker ikke..

må liksom bare få ut litt sinne og det hjelper hehehe

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at det går an å kalle ungen sin for det jeg...

Jeg får dårlig samvittighet bare jeg sier "ja JEG hører at du griner" med en litt mindre blid stemme...

[Anonym bruker]

Jeg angret aldri på noe med barna mine, verken graviditet, fødsel eller barseltiden til tross for at jeg fikk sondeernæring pga kvalme, igangsatt fødsel, vakuum på babyene og revnet fra a til å.

 

I barsel tiden var jeg frustrert over meg selv, ikke babyene. Det er jo ikke deres feil at de kom til denne verden, derfor kunne jeg heller aldri kalt dem drittunger, tanken om å riste babyene har aldri falt meg inn en gang og forstår ikke følelsen dere har, når dere tenker at dere har lyst å riste dem for jeg har aldri følt slik selv.

 

Verken jeg eller andre, er perfekte mødre men vi er alle forskjellige.

 

Jeg er en person med laaang lunte og er en ganske myk person, mens du Hi sikker er en sterk personlighet med kraftig temperament, mange meninger og sikkert ikke er en slik person som blir lett vippet av pinnen i diskusjoner slik jeg derimot er..

[Anonym bruker]

Jeg var og er frustrert over meg selv og vet at barnet ikke har bedt om å komme til denne verden, likevel tenker jeg altså noen av disse tankene og har kalt h*n drittunge. Hater meg selv for ikke å være lykkelig for det velskapte barnet jeg har, men har trøstet meg meg med at mine tanker ikke er uvanlige og at det er langt fra tanker til handling for min del. Har aldri sett på meg selv som en sterk personlighet, har hatt en normalt lang lunte selv om jeg er utålmodig og blir lett vippet av pinnen. For meg er sånne supermammaer perfekte, men så tenkte jeg kanskje at det må jo nesten være litt kjedelig å vokse opp i et hjem hvor det aldri er høy temperatur? Men det resonementet er kanskje å dra det litt langt.

 

Nei, noen er nok skapt for å være mødre, og andre ikke. Går bare fortsette å bruke 1300 kroner i mndn for å få hjelp til å fikse opp i dette her, så jeg kan føle meg brukbar.

[Anonym bruker]

Jeg er langt fra perfekt, men hadde faktisk lyst på barn, var glad da jeg ble gravid, hadde for all del noen tøffe dager i løpet av svangerskapet, men det hører jo med, ikke så mye å gjøre med det... hadde en enkel og grei fødsel, og er sjeleglad for at ammingen gikk problemfritt, skjønner ikke dem som frivillig steriliserer flasker, står opp om natta for å lage mme, må dra med seg mate-utstyret hver gang de skal ut av døra, da vil jeg mye heller amme, det finnes ikke noe enklere...

 

Har ofte sett bort når ungen lå på stellebordet, men da med en hånd på ungen;)

 

Synes definisjonen din på "perfekt mor" er veldig rar...

[Anonym bruker]

Men så er jeg veldig rar da hva er en god mor, da?

 

HI