Fikser ikke mammarollen...

[Anonym bruker]

Ble ikke helt som jeg trodde å få barn visst.

Ble uplanlagt gravid som 23 åring. Har en psykisk diagnose, men fungerer stort sett veldigfint i hverdagen.

Men jeg føler at jeg ofte har så lite tålmodighet med jenta mi.

Hun er 2,5 år og veldig livlig og nysgjerrig. Oppfører seg som regel pent og helt normalt, men som alle andre barn gjør hun ting hun vet hun ikke får lov til. Det som plager meg er at jeg tydeligvis ikke takler henne så godt når jeg er trøtt, deprimert eller stressa. Kjefter på henne og kan bli skikkelig sint og brå. Aldri gjort henne noe da, og det er jeg heller ikke redd for.

Bare føler meg som verdens værste mor!

Som når hun sier en ting og jeg svarer "ja..." og så fortsetter hun å si den samme setningen 2-3-4 ganger til. Da blir jeg helt gal og ber henne slutte på en irritert måte.

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer være mildere og mer tålmodig med henne. Blir så skuffa over meg selv. Ønsker så gjerne å være en god mor, men får det ikke helt til. Hun er jo så søt og snill...

[Anonym bruker]

snakk med psykolog

[Anonym bruker]

Hver streng med deg selv og øv videre. Skriv opp kjøreregler for hvordan du har lov til å reagere, gjør alt i din makt for at ikke barnet ditt skal få se denne fæle siden ved deg.

Hvis du virkelig vil forandre deg så klarer du det. Lykke til!

[Anonym bruker]

Alle blir av og til irritert på masete unger når man er trøtt og sliten. Man skal ikke skjule følelsene sine heller. Men det spørs jo hvor ofte det skjer. Husk bare at du når du ikke har det sånn, og også når du kjenner p åsamvittigheten, forteller henne så oftwe du kan hvorfor du er som du er, at det bare blir sånn av og til, og at du forsikrer henne om at du er velødig glad henne etc.

[Anonym bruker]

Går til psykolog.

Hatt samme i et år nå. Han har nettopp blitt pappa for en mnd siden ca. Kanskje derfor jeg synes det er vanskelig å snakke med han om det, fordi han kanskje ikke skjønner hvor slitsomt det er med en 2,5 åring kontra en baby? Altså, ikke at det ikke er slitsomt med en baby, men det er på en helt annen måte.

Da datteren min var baby tenkte jeg aldri at jeg kunne komme til å oppføre meg sånn her mot henne...

Vet ikke. Syns bare det er kjempevanskelig å snakke om.

Og så fikk jeg så dårlig samvittighet nå, for jeg hadde avtalt å prate ltt på tlf med kjæresten min, men så fikk eg mld om at dattera ikke hadde lagt seg ennå fordi de satt i sofaen og koste seg. Han hadde også vært ute i hagen med henne i flere timer før det. Hørtes så bra ut!

Men følte meg så dårlig, fordi jeg vet at når kl nærmer seg 19 her i huset r jeg så sliten at jeg bare ønsker å få jenta mi i seng. Da er jeg sliten og lei. Blir dessverre altfor lite sofakos og leking sammen.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva slags diagnose du har, men selv om du fungerer godt i hverdagen, er det ikke gitt at du fungerer godt i hverdagen med barn.. Sier ikke det for å være ekkel, men det er faktisk sant.

 

Virker som om du er alene med barnet?

 

Du er ikke verdens verste mor, men dersom du ikke søker hjelp til barnet ditt, er du på god tur til å bli en veldig dårlig mor. Og det har du jo ikke lyst til.

 

Ta kontakt med barnevernet, slik at dere finner en ordning. Og gjør det NÅ, før barnet ditt blir ødelagt for livstid, også... Jeg tenker besøkshjem eller noe i første omgang..

 

Lykke til!

[3småtroll♥]

HALLO?!?

Anonym 21:15- barnevernet og besøkshjem? Nå må folk her inne slutte med det barneverngreiene- skulle tro alle her ringte bv hver gang noen sier de er lei, skuffa, slitne, har barnet feil vei i bil osv osv....

 

Vet du Hi- jeg tror ikke du er så slem mamma jeg;)

Jeg har 3 barn, gift med barnefaren og har et flott familieliv:) Selv om det faktisk stemmer så er jeg heller ikke verdens mest tolmodige mamma desverre.

Når de maser som verst så kan jeg også be de om å være stille. Jeg kan ha en lunte som er kort som bare det, men barna her har det jo bra likevel:)

 

ALle foreldre blir slitne og lei i perioder. Selvfølgelig så håper jeg dere har mest gode perioder da!

Jeg syns du burde tenke litt på ting som dere kan gjøre sammen som du vet at du klarer å være med på litt uten å bli lei fort.Sett deg også et mål om å gi henne ros så og så ofte i tilegg til å fortelle henne at du er glad i henne.

 

De gangene du sitter med dårlig samvittighet for å ha kjeftet- så be henne om unnskylding;)

BArn har godt av å se at også voksne kan gjøre feil!

 

Ellers ønsker jeg deg bare lykke til- det går seg nok til skal du se- hvertfall når du er så obs på situasjonen som du er:) Bare ikke gi opp- datteren din syns nok du er verdens beste:)

[Anonym bruker]

Hun sier jo at hun ikke fikser mammarollen!

 

Det er ikke det samme som å være litt sliten innimellom, altså!

 

[Anonym bruker]

Det at du er utålmodig med barnet ditt betyr ikke at du ikke fikser mammarollen med mindre det er andre ting også.

Det at du sliter med andre ting kan gjøre at du ikke har mentalt overskudd til å være verdens beste mor. Jeg synes alikevel du skal strebe mot nettopp det, å være verdens beste mor, det fortjener barna våre.

[Anonym bruker]

Herregud.. Leste du innlegget eller? Regner med at du er annie ovenfor her som sier at hun skal ringe til bv?

Er du helt korka??

Bv er ikke til for oss mødre som kan være litt slitne og utålmodige til tider. Skjerp deg.

 

HI:

Det er helt naturlig. Jobb med deg selv. Du vet selv best hvordan du gjør det.

Når du er i en depressiv periode så kan du planlegge dagene, kanskje hun kan få lengre dager i barnehagen, og dere går en god tur på lekeplassen ect etter middag.

 

Lykke til.

Du virker ikke som en fæl mor utifra det du skriver.

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Dersom du hadde vært en dårlig mor så hadde du sikkert ikke tenkt som du gjør. Altså tenkt at du gjør noe feil, og lurt på hva du kan gjøre for å endre det.

 

Nøkelen til å endre er jo nettopp å innse at der er noe som må endres.

 

Ikke hør på barnevernkråkene oppi her.