Hvor storsinnet skal man være?

[Twintipp og himmelblå]

Hvem med litt respekt for seg selv vil ha sin venninnes eks?? Det kan jeg ikke fatte og begripe. I vennskapets ånd er det noen retningslinjer man forholder seg til.. Du roter ikke rundt i grøten der en venn har vært.

 

Bare tanken på å ligge med en min venninne har hatt sex med, gjør meg kvalm!!!

 

Respektløst!

[(S)TinkerBelle <3]

Jeg synes ærlig talt ikke det er så ille. Hvor går grensen da? Bestevenninne, venninne, bekjent? Faen, jeg bor på et lite sted og utvalget på menn er ikke så stort her altså. Haha!

 

Derimot kunne de jo kanskje fart frem litt anderledes med måten de fortalte det på da.

 

Ps: Tøysetipp.. jeg mente heller ikke at du ville ha han. Jeg ville bare at du skulle kjenne etter om det kanskje var en sånn litt "barnslig" vil-ikke-dele-deg-med-noen-selvom-jeg-ikke-skal-ha-deg følelse! De har jo faktisk tydeligvis holdt tilbake følelsene i mange år og ikke gjort noe med de da.. Det står det vel mer respekt av.

[CMH]

Mener og det er en uskreven regel at venninner ikke kaprer eks kjæresten din Sånn er det bare.. Hadde og blitt litt sjokkert egentlig, selv om man ikke kan nekte mennesker å være sammen.

[Gjest]

Dersom jeg har forstått det riktig er det altså slik:

 

Du fant ut at du var lesbisk og gikk ifra mannen din som du har en datter sammen med. Du har etablert deg i et nytt forhold med en kvinne. Din eksmann har blitt sammen med ei venninne av deg, som du mener vil bli en god omsorgsperson for din datter.

 

Jeg ser virkelig ikke problemet her!

[Twintipp og himmelblå]

Tøysetipp sin eksmann har blitt sammen med hennes venninne. Denne venninnen sin eksmann gjennom 18 år er bestekamerat med hennes nye ( og Tøysetipp sin eks). Altså KOMPLISERT!

 

Uansett om du forlater en partner gjennom mange år, så skal ikke venner etablere seg med de. Du blander ikke vennskap og ekser.

Gylden regel!!

[Gjest ->>-]

Hvorfor det, egentlig?

 

Man skal ha en slags eiendomsrett til mennesker man har valgt å ikke være i et forhold til, fordi man var det en gang i tiden?

 

[Mom2Two]

Det er ikke snakk om eiendomsrett, men respekt for vennskapet.

[Gjest ->>-]

Ja, jeg hører dere sier det. Jeg vet jo at holdningen er utbredt. Jeg bare forstår den ikke.

 

Hun vil ikke være i et forhold til denne mannen. Det vil noen andre. At hun da kjenner denne andre gjør vel da ingenting - alle får hva/hvem de vil?

[Twintipp og himmelblå]

Herregud, trodde virkelig dette var almennekunnskap jeg!!

 

Ser du VIRKELIG ingen problem med det?

Vi snakker to par som har vært sammen om MASSE og forlovere for hverandre, vært på ferier, barna er gode venner osv. Og nå har to av de blitt sammen.

 

Må være noe galt dersom du ikke ser at dette byr på problemer..

 

Skal Tøysetipp sin datter komme på besøk til far hvor mammas venninne bor, og hennes far nå lever med hennes lille venninne??!! Galskap! I

[Mom2Two]

Men alle vet da at selv om man ikke lenger vil være i et forhold med noen, så er det følelser der som aldri vil forsvinne? Vonde følelser og gode følelser..

 

Dessuten er det en stoooor forskjell på at å kjenne denne andre og at det er en god venninne. Jeg kunne raskt godtatt at noen jeg kjenner hadde innledet seg med en eks, men hadde en nær venninne gjort det, så hadde nok vennskapet vært over.

 

Nei, man kan ikke alltid få alt man vil. Trodde det var noe alle visste;o)

[Mom2Two]

Og enda verre blir det selvsagt når det er barn involvert og det er snakk om havarerte ekteskap.

[Gjest sug lut]

Du kan jo se det som at han har god smak.

[prekæs]

Man bør nok være storsinnet eller ser jeg for meg noen lite koselige konfirmasjoner i framtiden.

[Gjest ->>-]

Nei, jeg ser ikke problemet med det. Jeg omgås både en av mine ekser og dennes nye partner (som jeg forøvrig kjente i yngre alder enn eksen) og et par-tre av konas ekser.

 

Kan ikke tenke meg at det vil være spesielt problematisk for ungene heller, med mindre foreldrene gir uttrykk for at det bør være det. Jeg tenker at det må være greit om stemor er noen man allerede kjenner og er trygg på.

 

Om man føler at det er fullstendig feil, er selvsagt en naturlig respons å roe ned på vennskapelig kontakt med den nye partneren. Det har man jo all rett til. Å fordømme forholdet e.l. synes jeg vil være underlig.

 

Å påstå at noe er galt med meg fordi jeg ikke anser dine/deres emosjonelle responser på noe for almenngyldige, er jo bare udannet.

 

 

[(S)TinkerBelle <3]

Jaggu skal ungen på besøk til faren der mamma's venninne bor og evt hennes barn. Det er jo det som skjer når noen skilles og blir sammen med noen andre. Er da vel det samme for ungen om det er en knakendes ny dame eller ei som ungen kjenner fra før vel? Dessuten regner jeg med at det tar en stund før de flytter sammen, evt før de involverer ungene sine..

 

Forøvirg så kan det virke som om venninnen har tatt et valg og valgt xmannen til tøysetipp, det må alle parter bare leve med. Faktisk hadde jeg valgt kjærlighet fremfor venninne selv.. mulig jeg er rar.

 

 

[Twintipp og himmelblå]

Kjærligheten kommer og går, venner er der for livet.

 

Ang. barna dems, så har de vært venninner siden de ble født. Og sovet mye hos hverandre, lekt masse sammen, vært på ferier etc. De er veldig gode venniner og helt lik alder.

At niesen min nå skal besøke far, hvor hennes venninne nå da evt. skal bo, er intet annet enn veldig spesiellt.

 

Mulig jeg har høy moral, men min mening er at når du har barn, har gode vennskap etc. så er du faktisk ansvarlig for andre enn bare deg selv.

Det er veldig mye jeg har lyst til eller har hatt lyst til. Men, mine overveininger om de jeg har et ansvar for, har gjort at mine ønsker har blitt satt tilside.

 

Det er faktisk ikke slik at man bare kan gå sine egne veier her i livet, koste hva det koste vil.

 

Og jeg tenker at hvis man velger kjærester på en slik måte fremfor sine venner, så er man ikke mye til en god venn.

[(S)TinkerBelle <3]

twintipp.

 

så du ville valgt venninnene dine over mannen din nå? Ikke det? Nejvel, men det kan jo være at om du hadde blitt stilt ovenfor det valget når dere traff hverandre at du hadde gått glipp av alt det du elsker ved mannen din...

 

faktisk synes jeg kjærlighet er viktigere gitt...

[Twintipp og himmelblå]

Hvis min mann hadde vært en eks av min venninne hadde jeg aldri under noen som helst omstendighet valgt ham som en livspartner.

 

Etter det ble slutt mellom en eks av meg og meg skal jeg innrømme at jeg ble betatt av hans kamerat, men jeg valgte av hensyn til han som da i utg.pkt hadde dumpet meg, å gå ifra det som kanskje kunne blitt noe mer. Om det var kjærlighet vet jeg ikke, for jeg tillot meg aldri å gå så langt.

 

Vi har tydeligvis forskjellig syn på dette. Respekterer din mening.

Men, for meg er vennskap min valgte familie. Bro`s before Ho`s, he he.

[Mom2Two]

Signerer Twintipp.

 

For å være ærlig tror jeg det har noe med den moralen man har i utgangspunktet.

 

For å dra en sammenligning. De som ikke har veldig sterke moralske motforestillinger mot promillekjøring, vil nok også være de som kan finne på å gjøre det når de tar noen øl, og grensene viskes ut.

 

På samme måte som de som ikke har store motforestillinger mot å stjele venninners ekser, kan finne på å gjøre det i forelskelsesrus.

 

Har man god moral og sterk lojalitet når det gjelder venner, så gjør man ikke slike ting. Sånn er det med den saken.

[Twintipp og himmelblå]

Signerer deg fullt og helt Mom2Two!!

[~sjiraff~]

Hvordan stjeler man en eks? En eks er en eks. Og jeg tror ikke dette har noe med moral å gjøre. Derimot har det med følelser å gjøre. Og jeg tror dere som synes dette er helt forferdelig hadde gjort akkurat det samme om dere hadde truffen mannen med stor M. Den eneste ene. Da tror jeg det er uvesentlig hvem han har vært sammen med tidligere. Det er lett å si noe anne i forkant før man opplever det selv.

 

Og slike ting blir faktisk ikke noe større problem enn man lager det til selv.

 

Eneste jeg egentlig reagerer på i historien her er hvordan denne ble formidlet. Litt ovksen kan man være og fortelle det til i en annen setting.

[Mom2Two]

Jeg bare tenker at om man har moralen og motforestillingene på plass på forhånd, så LAR MAN SEG IKKE falle..

 

Og hva pokker vet du om andre har vært i en slik situasjon eller ikke.

[~sjiraff~]

Hvis du har vært i en slik situasjon og trukket deg unna så var det ikke mannem med stor M. Det er jeg rimelig sikker på.

 

Men her blir vi nok uansett ikke enige. Synes bare diskusjoen ble preget av bastante meninger som for meg blir litt merkelig.

[Gjest ->>-]

Men om man ikke har motforestillinger eller ser det umoralske i det, må det jo være greit. Det kan jo hende denne venninnen er som meg: Ser ikke problemet.

[Monajenten]

Signerer Mom2Two og Twintipp her! 100%.