Hvor storsinnet skal man være?

[Mom2Two]

De fleste ser heldigvis problemet. Håper jeg slipper å møte på venninner som ikke gjør det.

 

Noen har ikke motforestillinger mot umoralske ting. Ikke uvanlig det. Gjør ikke handlingen grei av den grunn.

[prekæs]

Mom2Two. Var det en kommentar til meg? I så fall. Forklar.

[Mom2Two]

Nei, den var til raffen lenger opp;o)

 

Jeg er jo enig i at når situasjonen er som den er, så må man bare suck it up å gjøre det best mulig for barnet, men det må da være lov til å avreagere!

[Gjest ->>-]

Det er latterlig å hevde at noe er universalt umoralsk bare fordi du føler det.

[prekæs]

Ok.

[(S)TinkerBelle <3]

Er man en god venninne så håper man inderlig at bestevenninnen sin skal treffe den rette og være lykkelig. Skit samma om det er x-mannen vel? Jeg synes det er utrolig barnslig å sitte i et slags "eierforhold" til en mann man ikke lenger er gift med!!

 

Har venninner som har pult mine x'er av alle slag og vi er da fortsatt venner. Jeg bor på landet og det må nesten bare bli sånn at menn går på rundgang om man ikke da kommer seg ut en gang i blandt å får litt luft under vingene..

 

Om noen av mine venninner vil ha min x så skal de sannelig få han. Jeg skal til og med knyte en sløyfe på han og overlevere han personlig!! <3 Jeg er ferdig med han og sånn er det med den saken.. Så det er ikke sånn at jeg ville synes det vært greit å lagt meg etter en venninnes x bare, de kan godt få mine også!! Jeg må være helt uten moral.

 

Jeg ler av hele bros before hoes ordtaket. Kjenner ikke en kjeft som faktisk følger det når det kommer til stykke. Kanskje jeg lever mitt i syndens pøl her på bondelandet!

 

Hva vet vel jeg, jeg har akkurat gitt avkall på det meste i livet mitt for mannen med stor M. <3

 

 

 

 

[Patetica fåkksi]

Siden "signerer" er populært i denne debatten velger jeg herved å signere pila ett hundre prosent. Jeg syns dette blir litt for dumt, selv en fredagskveld.

[Twintipp og himmelblå]

Det tydligvis ulike meninger om dette. Folk definerer ting ulikt.

For meg er det ihvertfall helt totalt utelukket.

[Gjest]

Ingen ønsker vel at ens venninne skal "overta" ekskjæresten eller ekmannen man har hatt selv, men samtidig synes jeg det blir dumt å "holde av"/"føre kontroll med" noen man bevisst har gitt avkall på. Faktisk ikke han som stakk, og da er det jo bare flott at han finner lykken som HI har gjort. Ville jo tro man unnet sin eks lykke dersom man selv står for brudd.

 

 

[Gjest Siklerotte]

Ser faktisk ikke problemet, og da er jeg vel umoralsk til de grader... Dersom et forhold er historie ser jeg ikke på hvilken måte det er galt om andre velger å finne kjærligheten med en jeg tidligere har vært sammen med, bestevenninne eller ei. De kunne selvsagt ha sagt det til deg i en annen setting, men utover det ser jeg ingenting galt med handlingen.

[cherry coke]

Hmm..for en vanskelig situasjon!

Men jeg vil tro du kommer lengst ved å være storsinnet og prøve å tenke på det positive dette forholdet kan føre med seg.

Men skjønner godt at det er vanskelig altså...

 

Synes også at de kunne ha fortalt det på en mer skånsom måte, men det kan jo være at de bare ville få det overstått, de forventet mest sannsynelig en reaksjon..

 

Nei, jeg vet ikke hva jeg hadde syntes om det.

Men må si som Stinkern; jeg også på en liten plass, og muigheten for at noen du er nær har høvla over typen før er ganske stor ;-)

Markedet er dårlig og om man vil ha noen, og møter noen man virkelig blir glad i, er det sannsynlig at noen vil føle seg tråkket på/såret etc. Enklete hensyn kan man ikke ta.

 

Men i ditt tilfelle synes jeg det var noe spesielt ja..

 

Hmm..nei, prøv å bit sammen og la det fare. Det ordner seg nok skal du se :-)

[Rååååsa på ball]

Jeg ser virkelig ikke problemet jeg? Om alle parter har kommet godt over hverandre så er det vel flott at eksen har funnet seg en dame som du vet er en perle? Jeg ser liksom ikke hvorfor det skulle vært bedre om han fant en totalt fremmed som du ikke visste noen ting om, hvordan stemor hun ville ha blitt osv?

Jeg hadde i hvert fall mye heller villet hatt en av mine venninner som stemor til mitt barn

Om man hadde vært uvenn med eksen derimot kunne jeg sett problemet, men så lenge alle er gode venner og kommer godt over ens? Nei da synes jeg nesten det er litt egoistisk å sette seg på bakbena jeg da.

"Dere har ingen rett til å være lykkelige sammen selv om jeg har kommet over eksen og er mer enn lykkelig nok i mitt nye liv".

Nå tror jeg neppe jeg kunne havnet i en slik situasjon selv da jeg og mine venninner faller for veldig ulike typer, men om jeg skal sette meg selv i en gitt situasjon så kunne jeg sikkert blitt sammen med en fyr om jeg følte han var den eneste rette og venninnen min hadde "moved on" og var lykkelig.

Jeg ser ikke noe galt i det, og det betyr ikke at det er noe galt med moralen min...

[Gjest]

Det går seg nok til etter hvert Tøysetipp. Klem

[BettyBoob]

En skal tydeligvis være ganske storsinnet - det er bare ikke alle som klarer det.

En venninne av meg opplevde at hennes eks ble sammen med hennes egen kusine. Og fikk barn med en gang (min venninne hadde prøvd å få barn med denne samme mannen i 1 år uten hell - heldigvsi kan man vel kanskje si)

Uansett - alle er happy fortsatt den dag i dag (10 år etter). De er mye sammen m/barn og famiie. Og hun var bare 22 da dette skjedde. Husker godt at jeg berømmet henne for hvor pent hun tok det.

 

La det synke inn, og så er det nok ikke så gæli alikevel.

[Tøysetipp]

Jøss, her var det mange kommentarer.

 

I bunn og grunn må man kjenne på sine egne følelser. Jeg skulle ønske jeg kunne være så storsinnet,men det er jeg da altså ikke.

 

Jeg skal forholde meg til dem på en ordentlig måte og bryte den sirkelen min mor og far har hatt. Ingen vonde ord om pappa eller venninne. Jeg skal være støttende ovenfor arvingen ifht. deres forhold.

 

Men, for min del er vennskapet over. Med han og henne. Jeg skal forholde meg til dem som to voksne mennesker som også har et ansvar til min datter. Kanskje blir det bedre med tiden, men akkurat nå er det ikke noe godt.

 

 

[Mom2Two]

Nei, teoretisk sett så kan man ikke hevde at promillekjøring, voldtekt, drap eller whatever heller er universakt umoralsk.

[Mom2Two]

Det kunne godt ha vært at det var mannen med stor M, men det lot jeg meg aldri utforske!! Kanskje det er der forskjellen ligger da, hvor langt man lar det gå? Poenget er jo at man allerede har latt det gå et stykke når man har funnet ut at det er mannen med stor M. Jeg ville stoppet før jeg kom dit.

[havrebodl]

Vanskelig situasjon, og jeg skjønner veldig godt at du reagerer som du gjør.

 

Har selv opplevd at en venninne ble sammen med en eks. Vi hadde vært sammen i mange år, og jeg brukte et par år på å komme over han. Denne "venninnen" var den personen jeg følte jeg kunne snakke med om alle følelsene rundt bruddet, hvor mye jeg savnet han osv. Jeg visste jeg kunne ringe henne når som helst på døgnet, og gråt mange tårer over eksen min foran henne. Midt oppi sorgen får jeg en mld. I den mld får jeg beskjed fra min "gode venninne" at de to har blitt sammen, og hvor mye hun beklaget dette!

 

Fra den dagen var vårt vennskap over. Hadde muligens, over tid, reagert anerledes om hun fra dag en hadde spilt med åpne kort. Vondt ville det uansett ha vært, men da hadde hun i hvert fall ikke dolket meg i ryggen.. Det å få en mulighet til å si mine meninger om at en god venninne har følelser for en eks ville vært fint....

 

Synes du har all rett til å reagere som du gjør Tøysetipp, og jeg synes ingen kan fortelle deg at det er feil måte å reagere på. Vil tro at de færreste ville vært så storsinnet som de påstår de ville vært, om de befant seg i din situasjon.......

 

 

[Jenny-penny]

Jeg synes du absolutt har rett til de følelsene du har! Hva slags forhold du og din eks eller du og din venninne har, er det ingen av oss andre som vet. Du kjenner følelse av svik, og den følelsen er vond. Hennes eks har sikkert også sin reaksjon av dette forholdet også!

 

Får håpe de har overveid situasjoenen nøye, med tanke på deres datter og eventuelt hennes barn. Dette kan jo være ekstremt forvirrende for disse også!

 

Ønsker dere lkke til med framtiden, og glad for at du er så voksen at du ikke lar ditt sinne og såre følelser lar høres for din datter. Du kommer nok sterkere ut av dette-selvom det kanskje er med ei venninne mindre.

 

Stor klem

[solstråle69]

Jeg synes kanskje du bør være like storsinnet som din eks var mot deg da du fant ut at du var lesbisk? Vil anta at en naturlig reaksjon fra hans side ville være å føle seg "lurt" - men så vidt jeg har fått med meg, var han storsinnet nok til at dere fortsatt er gode venner?

 

Jeg er sikkert utrolig umoralsk iflg enkelte dibbere, men hadde ikke hatt noen problemer med at en venninne ble sammen med min eks flere år etter at vårt forhold var over. Jeg "eier" da ikke mine ekser? Ikke mine venninner heller.

 

Og til deg som mener at venner har man for alltid - tydeligvis ikke. Men det skal kanskje bare gjelde en vei?

 

Hvorfor skal de respektere deg noe mer enn du respekterer dem?

 

Men om du velger at vennskapet er over, er det jo din sak.

[Ugl@]

Synes man uansett skal respektere andre voksne menneskers følelser og rett til lykke uansett om man har en fortid sammen, og om den fortida er litt klein også som i dette tilfellet. Vær heller glad for at de har funnet lykken, man får det bedre selv også når man kan glede seg på andres vegne :-)

[Ugl@]

Men de kunne frtalt det på en bedre måte da....det skal jeg også si meg enig i...

[The Bad Gal]

Har ikke lest alle svarene du har fått, men vil si at jeg synes du har rett til å være sint og såra, og at du med rette kan ta en lang pause fra vennskapet med din venninne og eks og heller ta frem følelsene senere og kjenne om du vil ta opp vennskapet da.

 

Jeg tok nylig opp vennskapet med min tidligere bestevenninne, etter 7 år uten kontakt, grunnet at hun og min eksforlovede ble sammen da jeg og han gjorde det slutt pga manglende følelser og stor avstand(dvs de hadde innleda forholdet FØR det ble slutt, jeg bodde utenbys pga studier og visste ingenting)

De er fortsatt sammen, og har fått barn, og jeg ble ferdig med hele greia for mange år siden, men bor ikke lengre i hjembyen, så har ikke snakket med henne før nylig da vi sprang på hverandre med hver våre barn.

 

Jeg savna henne alle de årene vi ikke hadde kontakt, men var for stolt til å ta kontakt, og hun det samme, samt at hun hadde dårlig samvittighet og skamma seg. Nå hadde ikke jeg og eksen barn sammen, så måtte ikke forholde meg til dem de årene, skjønner at det blir mer problematisk for deg mp det.

 

Jeg synes fortsatt det er rart at de er sammen, men jeg bor langt vekke og har ikke noe å gjøre med han uansett, så bare vi ikke må snakke så mye om han, så fungerer vennskapet nå helt fint! Jeg har null følelser for han, men det føles rart å snakke om han, så det unngår jeg, mest fordi jeg ikke har bare udelte positive minner med han.

 

Uansett, det jeg ville frem til var at man kan ta opp vennskapet om og når man er klar for det i ettertid, ingenting trenger å være tapt, men man må ha litt avstand og tenketid, så kan man heller kjenne på om man skal være "storsinnet" å tilgi når den tid kommer. Kanskje du ikke bryr deg om noen år, er utrolig hva man kan glemme og hvordan følelser kan dø når man har funnet ny lykke og er tilfreds med det livet man lever og den personen man har blitt!

 

Lykke til!

 

 

 

[solstråle69]

Men er egentlig DU en god venn da? Hvis du ikke unner dem dette?