Hvor storsinnet skal man være?

[Tøysetipp]

I dag slapp eksmannen min nyheten om at han var blitt kjæreste med en av mine beste venninner. Hennes eksmann var forloveren til min eksmann da vi giftet oss. De hadde vært forelsket i hverandre i mange år. Jeg må si jeg fikk sjokk. Også på måten jeg fikk vite det. Mens samboeren min og søsteren min hørte på. Jeg synes han kunne informert meg på tomannshånd. Ikke for at de ikke har myndighet til å gjøre som de vil, men i respekt synes jeg. Hun har naturligvis vært til støtte for meg gjennom mange år, da jeg hadde problemer med å gi slipp på han. Jeg har ingen følelser for ham, men dette synes jeg er rart å forholde meg til. Jeg unner dem lykke og kjærlighet, så dette vil nok gå seg til. Føler meg bare litt paff og sjokkert akkurat nå.

[Mom2Two]

Gud bedre, hadde jeg fått følelser for en god venninnes mann eller eksmann eller ekskjæreste, så hadde jeg nok ventet pent til de gikk over... Trodde det var en uskreven regel at det var forbudt område?

 

Skjønner deg kjempegodt. Det er klart det er vanskelig å forholde seg til.:-(

 

Sender deg en god klem

[erteposen + 4]

På sikt og i forhold til barnet deres så tjener du på å være storsinnet, men jeg hadde rast til min mor. Så smålig er jeg! Du burde først og fremst vært informert på en skikkelig måte, og din "beste" venninne vet at deres forhold som nære venner er over. Det er klart at de ikke kan styre sine følelser, men hvordan en håndterer situasjonen kan de styre. Jeg forventer mer av venninner enn kjærester, men jeg hadde holdt de såre og vonde følelsene for meg selv.

[Tøysetipp]

Jeg har konfrontert dem flere ganger fordi jeg har vært redd dette skulle være tilfelle. I den perioden jeg fremdeles hadde følelser for han, da naturligvis. Jeg ser også på det slik at det er et forbudt område. Vennskapet vil ikke være det samme, med det første. Jeg kjenner jeg trenger tid til å fordøye det her. Men, jeg prøver å tenke sånn at da vet jeg at arvingen vil få en fin stemor.

 

Takk for klemmen og klemmer tilbake:-)

[Tøysetipp]

Jeg synes de kunne fortalt det til meg på egenhånd, så jeg reagerte på måten det ble gjort på. Følelser kan man ikke styre, men kan velge hva man vil gjøre ut av de. Jeg har ikke mamma å rase til, men fortalte det til min pappa da han ringte og han synes det var utelukkende positivt. Ikke mye støtte der skjønner jeg.

[Mom2Two]

Mulig jeg er litt barnslig sånn altså, men husker en gang for flere år siden at min beste venninne fortalte at hun hadde blitt invitert ut av min eks fra jeg var i 16-års alderen (vi var sammen ganske lenge, og det var et seriøst forhold). Hehe, husker jeg ble helt satt ut av at hun i det hele tatt hadde vurdert det!!!! Eneste grunnen til at hun ikke takket ja, var fordi det ikke passet eller noe slikt. Jeg ble fornærmet..hehe, men sa ingenting til henne altså (og har aldri gjort det siden, og vi er fortsatt kjemepgode venner), men det føltes som et svik og et overtramp.

 

Så jeg kan ikke en gang begynne å forestille meg hvordan dette skulle føles, med ekteskap, barn inn i bildet osv.

[Mom2Two]

Du får full støtte herfra i hvert fall!! God klem.

 

PS. Det er lov til å rase litt altså.

[erteposen + 4]

Masse støtte fra min kant tøysetipp!! Jeg har et tilfelle i vår vennflokk der et par gikk fra hverandre som gode venner og hun gift på nytt, men da mannen og en felles venninne ble forelsket i hverandre var hun den første som fikk vite det. Lenge før resten av oss! Hun fikk tid til å fordøye det, men først og fremst så følte hun seg ikke "dum" eller fikk den ekkle følelsen av å bli ført bak lyset av to som står en nær.

 

Det er flott at du vet hun vil vere en god stemor:)

[Tøysetipp]

Jeg kan skjønne den følelsen, Mom2Two. Det er ikke allraight.Selv om det er en eks er det mange følelser som har vært der. Ting man har delt med venner som man ikke ønsker at en eks skal høre. Slik føler jeg det. Jeg var veldig støttende da hun skilte seg i sommer. Passet datteren mye, hørte på henne og hadde mange samtaler sammen med henne. Han har jo betydd enormt mye for meg. Så jeg bør vel bare svelge mine kameler og ønske dem all hell og lykke.

[Tøysetipp]

Det var en respektfull måte å gjøre det på synes jeg. En moden og voksen måte. Jeg ville vist han den respekten.

 

Min venninne har jo visst om at han og meg har hatt problemer med å gi slipp på hverandre og at vi har hatt et seksuelt forhold helt til jeg fant min næverende samboer. Jeg har delt ting med henne jeg ikke ønsker han skal vite. Nå føles det rart at hun vet alt dette og går hen og har et forhold til han.Lenge før jeg fikk vite det. Han fortalte meg senest forrige helg at han trivdes som ungkar og at han ikke ønsket noe forhold. Jeg føler meg forvirret.

 

Men, som sagt da så er hun ei oppegående jente. Og kjenner jo min datter veldig godt. Så jeg må bare prøve å sette meg selv tilside og bruke tid på å føle meg fortrolig med dette.

[wirre;o)]

Wirremannen er min veninnes ekskjæreste. Men... jeg informerte henne på forhånd om at jeg hadde følelser for ham og at jeg håpet det ble noe mer. Vi er alle venner i dag. Hennes nye mann og wirremannen går veldig godt sammen.

[Anne-B.]

Kanskje du skal ta en prat med venninna di, og si at du føler deg litt usikker i forhold til at dere har hatt en venninnerelasjon, hvor du har fortalt henne mange ting om han osv. Må jo ha vært pinsel for henne å høre på om de har vært forelsket i mange år, og hun har visst at dere har hatt et seksuelt forhold etter at det ble slutt. I seg selv syns jeg ikke det er noe galt med å bli sammen med en venninnes eks, men de skulle gått fram på en annen måte. Forstår deg veldig godt, jeg haddde nok ikke tatt lett på det med en gang om det var meg.

[skorpionfruen]

Det er ingen lett situasjon, vært i den. Men hun flyttet inn i huset "mitt" 5 uker etter at jeg hadde flyttet ut... Vi ble ikke venner igjen for å si det sånn. Ble vanskelig når vi hadde felles venner og omgangskrets og jobbet sammen. Skikkelig suppe. Helt sykt merkelig at hun ble en del av familien til barnet mitt,

 

Snart gått 4 år nå, tiden leger alle sår, men jeg ønsker ikke å ha noe mer med henne å gjøre enn det som er absolutt nødvendig selv i dag!

[Gjest]

For en kjedelig situasjon. Og dere er jo viklet inn i hverandre på et litt underlig vis ettersom hennes eksmann var din eksmanns forlovede. Jeg hadde blitt veldig paff om jeg hadde vært i din posisjon nå, spesielt om det var han som i deres tid gjorde det slutt.

 

Ikke at det egentlig har noe som helst med saken å gjøre, men ettersom du er lesbisk trodde hun kanskje det var litt mer "greit"? Kanskje veldig teit av meg å i det hele tatt tenke slik, men ja. At han ikke tok det med deg på tomannshånd først, er kanskje det rareste, synes jeg.

 

 

[*Rutletutt*]

Oj, det må være en merkelig situasjon å havne i! Veldig enig i at måten de fortalte det til deg ikke var den aller beste, jeg ville blitt sjokkert om det samme skjedde med meg. Syns absolutt at han/de burde tatt det med deg på tomannshånd, ja. Hadde det vært meg, hadde jeg nok følt meg ganske sviktet...selv om han er din eksmann og du har et forhold med en ny, så er det jo som du sier, en god venninne av deg som vet ting om dere hun nok ikke hadde fått visst dersom du hadde visst at de skulle bli et par...jeg syns du viser storsinn i og med at du ikke reagerte med umiddelbart sinne...det hadde nok jeg gjort;-/

Klemmer

[Gjest]

Enig i at det var dårlig måte å fortelle det på. Spesielt siden du ikke hadde noen anelse på forhånd. Vet ikke om jeg hadde vært så storsinnet, men så er jeg en litt sjalu type og noe slikt ville jeg reagert på .... tror jeg da;)

[Gjest]

Bare for å legge til det så tenker jeg at lang sikt er det greit å begrave stridsøksa... etter at du har kriget bittelitt;)

[Tøysetipp]

Blir bare mer og mer forbannet jeg. En av mine beste venner.

Gi meg en pils og en korv altså.

[(S)TinkerBelle <3]

Men vil du ha han da Twintipp? Du vil jo egentlig ikke det, men det er kanskje kjipt å dele han med henne? Jeg tipper du føler at du har mistet to venner på en gang. Ikke kan du sladre til henne om x'n og ikke kan du sladre litt om venninnen til x'n. Jeg sier sladre i beste mening her, vi gjør det vel alle.. eller lufter hodet litt om det er et bedre ord. Skjønner at du syens det er ekkelt, men på et eller annet tidspunkt måtte jo han gå videre også.

 

Masse klemmer til deg. Forøvrig er det jo ikke noe letter fordi om man foretrekker jenter nå, det gjør det jo nærmest værre fordi det er to helt forskjellige ting. Og det kan være at man egentlig vil beholde de to tingene sånn egentlig men vet at man ikke kan.. hahaha.. nå skjønner jeg ikke selv hva jeg prøver å forklare.

[solstråle69]

Er det bare meg som synes dette er helt greit? :-)

 

Mulig jeg tar feil, men var det ikke du som brøt ut av forholdet? Og "ble" lesbisk? Skjønner hva Kapabel mener her...

 

Hvis du har vært veldig åpen med henne vedr private ting med din mann, er det selvfølgelig litt "rart" - men det må du nesten leve med. Og det tror jeg du klarer helt fint! ;-)

[~sjiraff~]

Jeg skjønner at situasjonen for deg kan være vanskelig. Og at deres venninneforhold kan få en knekk. Men i utgangspunktet har du jo ikke noe med hvem han eller hun dater. Følelser kan man ikke styre. Min samboers bestevenn er i dag gift med min samboers ekskjæreste. De er happy og vi er happy. Ikke noe sjalusi eller problemer.

 

Vær storsinnet og bruk tiden til hjelp for å komme over "sjokket". Alt i alt er hun jo en super dame (iflg deg) og blir nok da en strålende stemor for ditt barn. Tenk så flott at jenta di får en stemor som du også kjenner og stoler på )

[Tøysetipp]

Det handler ikke om at jeg vil ha ham. Og at jeg brøt ut av ekteskapet er jo en ærlig sak. Noen ganger tar kjærligheten en annen vending. De tok et valg og satset på sin romanse, og da lukket de en dør i forhold til mitt vennskap. At andre par og venner har gjort det samme,tviler jeg ikke på. Jeg må være i kontakt med mine følelser og for meg var det et svik. Det må da vel finnes noe annet rett utafor pæddekommen. Følelser kan man ikke styre, men man har et valg ifht. hva man velger å gjøre ut av det.

 

Hun er en flott person, morsom, humoristisk og klok. Men, en god venn synes jeg ikke hun er. Etter min mening.

[Twintipp og himmelblå]

Du går faen ikke bak ryggen på noen og blir sammen med eksmannen til venninnen din, og at hennes eksmann gjennom 18 år også er bestekamerat med hennes nye kjæreste.

 

Jeg har ikke ord. Har hatt pusteproblemer siden i går.

For å si det slik, du GJØR BARE IKKE DET!!

 

Samme fader om man er lesbisk eller hetero, fet eller syltynn, du blir IKKE sammen med din venninnes eksmann OG din bestekamerat sin eks... (hvorpå de hadde hatt et 18 års forhold+ barn).

 

Jeg synes det er så sykt at det kvalifiserer til plass et sted hvor døren er grå og hengelåsen større enn et juletre.

 

Sorry, men all min respekt er long gone! Respekterer ikke mennesker som evner å gjøre slikt!!

[Mammaen til Isak]

Hm.... jeg har ei venninne som er sammen med min eks. Altså pappaen til min sønn.. Kunne ikke falt meg inn å reagert som dere over her gjør på det. Jeg er jo ferdig med han og at de to har det bra er helt okei for meg.

[Mom2Two]

Kanskje de som synes dette er helt greit, er de som har gjort dette selv?

 

Jeg synes man er en lort når man gjør noe slikt. Så sånn er det.

 

Man går f... ikke hen og innleder et forhold til en god venninnes eks-mann. Hadde ikke vært min venn mer i hvert fall, og tror jammen meg jeg ikke kjenner særlig mange som hadde godtatt dette (og ja, dette har vi diskutert i venninnegjengen mange ganger).