Jeg er så redd for å få en gutt neste gang..:(

[PrinsesseVogA]

Misforstå meg rett-det går ikke på hva jeg mener om kjønnene, begge deler er akkurat like fantastisk. Men jeg er selv i en søskenflokk med at vi to eldste er to jenter, også en lillebror. Men lillebroren min døde i en alder av 18 år, uten at vi noen gang får vite helt hvorfor han døde. Mest sannsynlig er det hjertet; han døde bare plutselig i egen seng midt på natten:(( Etter det har vi tatt mange hjerte tester både jeg og søsteren min, men vi får ikke svar på om det kan være arvelig o.l.

 

Så nå har det seg sånn at jeg har to flotte jenter, og nå når jeg da har lyst på tredje barn, er jeg så redd historien skal gjenta seg på nytt!( Så om jeg hadde fått en sønn, ville jeg vært redd for at han skulle dø om natten på et eller annet tidspunkt..

Ja, jeg vet at det absolutt ikke er sannsynlig, men så var det virkelig heller ikke sannsynlig at jeg skulle oppleve å miste min kjære lillebror..

[Gjest]

Huff - det var vond lesing og jeg skjønner godt at du føler det slik.

Alle foreldres største skrekk er vell å miste ett barn.

 

Det er uansett ikke sååå sannsynlig at det vil skje. Men man vet jo aldri.

Samtidig så vet man heller aldri hva fremtiden vil bringe, og man bør derfor prøve å ta dagene som de kommer. Og prøve å ikke engste seg for alt som kan skje.

 

Stor klem

[Gjest]

Så leit å lese!

Er det ingen tester du kan ta da, som ser om du har gener som gir disposisjon for hjerte-problemer?

Eventuelt på forhånd snakke med barneavdelingen om det kan tas jevnlige tester etterhvert som en eventuell sønn vokser opp?

 

Jeg forstår frykten din veldig godt! Men jeg tror det viktigste er at du får snakket med fagpersoner om hvordan dere skal gå frem dersom du får en sønn.

 

Lykke til med planleggingen av barn nr. 3. Jeg håper alt ordner seg, uansett hvilket kjønn det måtte bli!

[Gjest]

Huff dette var forferdelig trist:-( Men det finnes sikkert flere tester du kan ta, som kan utelukke om det er arvelige sykdommer som kan overføres til et evt barn. Du kan jo også be om utvidede tester av hjertet når barnet er født. Sannsynligheten er jo ekstremt liten for at noe liknende vil skje om du får en gutt, jeg kan jo ikke skjønne at noe sånt skal være kjønnsbetinget. Men syntes ikke det er rart du tenker sånn.

 

Lykke til med en evt nr 3, man vet aldri hva som vil skje her i livet og man har desverre ingen garanti for at man aldri vil oppleve å miste et barn. Den frykten lever vi nok alle med, selv om noen tenker mer på det enn andre. Selv er jeg kanksje noe over gjennomsnittet engstelig, men jobber hele tiden med meg selv sånn at ikke de "vonde" tankene skal være der for ofte. Man elsker sine barn og familie så ubeskrivelig masse at det er ikke rart man er redd for å miste de.

 

Jeg bor i ei bygd som har mistet mange unge trafikk ulykker de siste årene, både venner og bekjente, så det har jeg virkelig kjent på kroppen. Er alltid redd når mannen og ungene er i bilen. En har liksom skjønt hvor skjørt livet er og at slikt kan skje hvem som helst:-(

[Kamomille]

Skjønner godt redelsen din.

 

Men hvis dere har tatt mange tester hvor de ikke finner grunn til arvelig sykdom, så må du på en eller annen måte forholde deg til det.