Jeg klikker snart!

[Anonym bruker]

1 måned gammel baby, som er veldig urolig hele dagen og halve natten. Har ikke følt meg utsovet siden h*n kom, og det tror jeg ikke h*n heller er. Sover veldig lett, skriker i søvne og i våken tilstand. Jeg har ikke nok melk, så må gi morsmelkerstatning i tillegg, og det tror jeg gir magevondt. Og det er slitsomt med et barn som skriker når jeg legger til puppen.

Jeg er trøtt og sliten og har ikke tålmodighet til å gå rundt og vugge, gynge, hysje på ungen. Pappaen er flinkere når han er til stede, men han er på jobb, og trener endel utenom, så jeg blir veldig alene.

 

Jeg har skjemt familien bort med gode middager hver dag, men nå orker jeg ikke det, og da blir det ikke middag. Hvis pappaen en sjelden gang lager noe, er det ting jeg ikke liker eller magen min ikke tåler så godt.

 

Husarbeid blir det ikke gjort noe særlig av heller, vi bor i et skittent hjem.

 

Jeg kan ikke se noen glede med å være småbarnsmor, kjenner ikke noe særlig til morsfølelsen, og synes det er trist med en unge som er sur stort sett hele tiden.... Jeg vet at det sikkert blir bedre med tiden, men akkurat nå er det så fryktelig, fryktelig slitsomt.

[Anonym bruker]

Dette er som å lese tankene mine for to-tre mnd siden.

Jeg har nå en gutt på 5 mnd. De to-tre første ukene var det bare soving og spising. Deretter ble det mye sutring, magevondt, jeg var sliten og hadde egentlig lyst til å svare nei når folk spurte om ikke det var moro. Jeg syns i grunnen det var helt pyton.

Det eneste jeg kan si er at det blir bedre etter hvert. Etter som tiden gikk lærte vi etter hvert at "nå er han trøtt", "nå er han sulten" osv. Det er ikke lett når det står på. Jeg syns også det var veldig vanskelig da jeg følte at det var forventet av alle rundt meg, at jeg skulle være så lykkelig.

Nå er han 5 mnd og nå har jeg nesten glemt hvor frustrert jeg var. Vi har fått litt mer rutiner og skjønner litt mer av hva han "mener" og vil.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Jeg synes også det er vanskelig å svare ja når folk spør om det ikke er moro, for det er det virkelig ikke. Skulle ønske jeg kjente den overstrømmende morsfølelsen, men det gjør jeg ikke, og må innrømme at jeg bare lengter til den dagen jeg skal få barnefri for første gang.

 

Jeg føler meg så sinnsykt utakknemlig, for jeg ønsket meg barn og vet at mange ville ofret både nattesøvn og eget privatliv for evig tid for muligheten til å få sitt eget barn, og jeg ER virkelig glad for at jeg har fått den muligheten, men akkurat nå er jeg bare så sliten!

 

HI

[Anonym bruker]

Huff.. dette husker jeg også..

 

Jeg svarte derimot "nei, ikke så veldig enda" når folk spurte meg om ikke det var deilig med baby i hus.

Det fikk de som regel til å holde kjeft;)

Du får bare holde ut. Det er trasige mnd de tre første.. Hatet de.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

amme babyen din mye, selv om du føler du er tom, da går den biten seg til. Men ikke forvent for mye søvn de første måndene. Jeg fikk det mye bedre(selv om det fortsatt var tungt) når jeg ga slipp på alle forventningene jeg hadde fra før jeg fødte. Gjorde heller ikke noe særlig husarbeid, men la meg til å sove så fort lillemann sov.

[Anonym bruker]

Alt du skriver er 100% vanlig og normalt. Om noen få mnd har du mye mer kontroll over ting.

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende svar! Det er veldig greit å få luftet litt tanker og følelser!

 

Problemet er at babyen er veldig utålmodig, og gidder ikke ligge ved et tomt bryst, så den biten går seg ikke helt til, dessverre...

 

HI

[Anonym bruker]

Så sutrete du er og for en lite ansvarsfull far du har til barnet ditt... han kan vel drite i å trene så mye vel?!

[blond]

På tide å dempe kravene og ta en prat med mannen? Han må stille mer opp, kutte treningen eller redusere på den og i stedet ta mer ansvar hjemme. Etter jobb kan det være hans jobb å ta vare på ungen foruten ammetiden, da får du tid or deg selv, noe du trenger. Husarbeid som ike har direkte med babyen å gjøre kaqn du redusere på og la mannen gjøre halvparten. Tenk på om kravene dine er for høye i forhold til hva du får igjen for slitet.

 

Pass på at du får i deg nok mat. Det er krevende med små babyer og du trenger de pausene du kan få. Det skal ofte ikke så mye til før endringene merkes godt i positiv retning.