Dere som ønsker/ønsket dere så veldig en jente :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg kjenner forsåvidt følelsen av å ønske seg en jente i tillegg til guttene, men tror ikke jeg var i nærheten av så ekstrem som en del andre her er. Dette er et emne som fascinerer meg litt. Jeg vet hvorfor jeg ønsket meg jente, men jeg lurer litt på hva grunnen til dere andre er. Og så lurer jeg litt på hvordan dere ser for det er anderledes med jente enn gutt(er)? Vil dere bli skuffet/lei dere dersom jenta deres er av den typen som ikke vil gå med kjoler, ha noe å håret og trives best når hun får leke med biler og klatre i trær? Altså om hun blir en såkalt gutte-jente. Eller spiller det ingen rolle?

 

Selv ønsket jeg meg jente, i tillegg til guttene, delvis fordi jeg er veldig nysgjerrig og gjerne ville oppleve hvordan det føltes å være "jentemamma" også, og delvis fordi jeg selv har et nært venninneforhold til både mamma og mormor og på et vis ønsket å videreføre dette (selv om jeg selvsagt innser at det ikke nødvendigvis kommer til å skje, men lov til å håpe). Om datteren min blir gutte-jente som hater kjoler og dilldall eller en rosa prinsesse når hun blir større, om hun blir en tøffing med mye lyd i seg som digger fotball, eller en yndig og stille ballerina spiller faktisk ingen rolle for meg. Joda, det ER litt gøy å kle henne opp i kjole og putte en sløyfe i håret hennes når vi skal i besøk, men det er liksom ikke derfor jeg ønsket meg jente og kan fint leve uten dette. Føler mange tror at ønsket om jente er for å kle dem opp og dille med dem? Stemmer det for dere?

[Lemonia]

Nå har ikke jeg noe ekstremt ønske om akkurat jente men ønsker å ha både gutt og jente. For min del går det overhodet ikke på dilling, men heller på forholdet mellom mor og datter kontra mor og sønn. Absolutt all erfaring og det jeg ser hos andre familier sier meg at man kommer nærmere sin datter enn sin sønn. Sønnen har man til han finner en kone. Alle store begivenheter i livet, f.eks. å få barn eller gifte seg, det er slike ting som en kvinne deler med sin egen mor. For de fleste føles det nokså unaturlig å snakke personlig om svangerskap og fødsel med svigermor og en mann snakker heller ikke om dette med sin mor. Dermed vil en mor til bare gutter gå glipp av en del i livet, man blir litt satt til side rett og slett, man er alltid "bare" svigermor. Det finnes sikkert hederlige unntak, men i det store og det hele er det sjelden at menn deler av seg selv og livet sitt med sin mor i så stor grad som kvinner gjør med sin.

Når det er sagt kommer jeg ikke akkurat til å bli evig ulykkelig om jeg aldri skulle få en jente. Og jeg kommer ikke, i motsetning til flere jeg vet om, til å strekke grensen for hvor mange barn jeg vil ha for å håpe at jeg til slutt får jente.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ser ut som du tenker veldig likt meg ja :-) Min erfaring er også den samme som din, at jenter deler oftere ting med mødrene sine enn guttene gjør, eller man gjør med svigermor. Vi hadde tenkt til å få tre barn, så med nr 3 håpet jeg veldig på en jente, og når det ikke skjedde så klarte jeg å slå meg til ro med det etterhvert. Skjebnen ville det likevel anderledes og det kom en nr 4 likevel, som ble jente. Mistenker at mange tror vi gjorde akkurat det du skriver i siste setning, prøvde og prøvde helt til vi fikk jente, men det er ikke tilfelle hos oss i hvertfall selv om vi har 4 barn og siste er jente.

[Anonym bruker]

Jeg er heller ingen ekstremvariant, men ønsket meg også jente. Først og fremst fordi så mange sier de har et nærmere forhold til mormor enn til farmor.

 

Det er helt klart mer fine klær til jenter, og det syns jeg er morro, men det var ikke grunnen til at jeg ønsket jente.

[Lemonia]

Hehe, ja jeg ville nok tenkt akkurat det i din situasjon. De fleste er imidlertid ganske ærlige på om de gjør det fordi de vil ha jente. Leste for en tid tilbake en artikkel hos SSB om at mødre med bare gutter var mye mer tilbøyelig til å få flere barn enn mødre med begge kjønn eller bare jenter.

Kjenner forøvrig noen som hadde tre gutter og ønsket seg jente, så de bestemte seg for å prøve en gang til, og det ble ikke jente, men tvilinggutter. :-) Så skal man først strekke grensen bør man jo ha i tankene at det er like stor sjanse for flere gutter.

[Anonym bruker]

Jeg er mamma til to jenter, og har alltid ønsket meg jenter av samme grunn som dere; ønsket om et nært mor-datter forhold. Jeg ønsker å bli mormor, også for å kunne dele svangerskapsopplevelser med mine døtre og for å ha et nært forhold til mine barnebarn. For meg er jenter trygt, mens gutter er et "ukjent territorium" når det gjelder oppdragelse og følelsesliv.

[Anonym bruker]

Jeg er nok Norges mest ekstreme jente-ønsker og jeg ønsker jente fordi jeg også vil oppleve å være en jentemamma med de gleder og sorger det medfører. Jeg blir kjempeirritert over dem som tror at de som ønsker jenter gjør det for å kle dem opp; jeg ønsker ingen dukke, men en men meninger og behov som kanskje er ulike guttas behov. Så du tar nok feil, Alva...

[Anonym bruker]

Er nok samme for meg som for dere to, er det ønske om å prøve begge deler, og det å få et nært forhold også når dem blir større, og ha god kontakt med barnebarn den dagen det blir aktuelt. Men for all del, kan jo selvfølgeli også få det med guttene, og deres barn, kommer jo veldig ann på svigerdøtrene har jeg inntrykk av.

Hadde sikkert vært moro å kle opp med kjoler slikt også, men det er ikke så viktig, er overhode ikke glad i rosa, og mistenker at vi hadde kommet til å få myyye rosa hvis vi hadde fått en jente etter guttene, så der hadde jeg slitt litt (måtte nok gitt beskjed om at vi ikke ønsket rosa, lilla og rødt er ok, men ikke dallrosa).

 

Har også inntrykk av at folk tror vi har mange barn fordi vi ønsker jente, men det er overhode ikke tilfellet, etter flere gutter regnet vi ikke med å få jente. Og da vi fikk siste var det nesten så jeg håpet at det ikke ble jente, fordi alle kom til å si at endelig klarte vi å få jenten vi hadde prøvd så lenge på. Blir nesten sint når jeg får slike kommentarer, akkurat som om vi ikke vil ha guttene, og bare har prøvd på å få jente, ville ha barn jeg! Fikk faktisk kommentar på det en gang vi ringte å sa vi hadde fått en gutt til: så synd, ble rasende jeg der jeg lå med den lille nydelige skjønne gutten min

 

Ble visst litt avsporing her, men kjenner det engasjerer meg litt, og jeg er rimelig lei alle kommentarene om guttene mine, og at vi ikke har "fått til" jente, ville ikke ha byttet bort en eneste en, trives med å være gutte og fotballmamma jeg

[Anonym bruker]

Grunnen er vel bare at jeg selv kan identifisere meg med jenter. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal forholde meg til gutter. Men det er et dårlig argument i og med at jeg er forlovet med en mann. Jeg har selv vært guttejente, men likevel så er det bare ett eller annet med det å få jente.

Jeg kan bruke mine erfaringer hvis jeg skal gi råd til dattera mi. Dessuten kommer som regel tettere innpå sin mor når de skal få barn. Jeg får kanskje ikke ta like stor del i mitt barnebarns liv hvis jeg bare hadde gutter, eller være tilstedet under svangerskapet. Litt dårlig argument det også, siden jeg er mer knyttet til svigermor enn min egen mor.

Det er vanskelig å forklare hvorfor. Det med å kle opp i rosa er bare en bagatell. Det er ikke det.

Tror det ligger litt instinktiv i oss, at vi kan se oss selv i en jente. Og en mann gjør det samme med gutter.

Jenter er også mer allsidig en gutter syns jeg. En jente kan være med på fisketur, spille fotball, men det blir sett på som rart om en gutt drar på shopping med mamma.

Dette er nok noe man bare tror før man virkelig får en gutt, da blir det sikkert noe helt annet enn det man tror.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Var jo derfor jeg spurte, for å høre hvilke grunner andre har :-) Tidligere har jeg lest tråder om dem som er glad de fikk jente fordi det er så gøy å dille med dem, så spørsmålet mitt var ikke helt ubegrunnet. Nå fikk jeg jo bare bekreftet det jeg føler selv, at det er mer dyptliggende grunner til ønsket :-)

[Anonym bruker]

Vi venter vårt første barn, og vi vet ikke hva vi får. Egentlig har jeg lyst på gutt, aner ikke hvorfor. Men jeg blir selvfølgelig like glad om jeg får en jente;-) Jeg ser kanskje for meg det er mindre mas og styr med guttene, de krever ikke like mye som jenter gjør når det gjelder oppmerksomhet heller. Det optimale hadde vært gutt først, og jente som nr 2;) Men man styrer ikke sjebnen!

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter og må innrømme at jeg ønsket en jente på nr to event få et til barn som er jente. Mye for det som du sier at jeg ønsker et nært forhold til en datter. Samtidig har jeg et veldig nært forhold til mine gutter, de er begge mamma-gutter så er ikke redd for å miste dem til en kone når den tiden kommer. Har selv en bror og ser at han er like nær min mamma som det jeg er. Han er nå 19år, men det er fortsatt mamma han betror seg til. Man hører mye om rampegutter, men slettes ikke alle gutter er så tøffe mot mamman sin som de later som. Har også venninner som slettes ikke står sin mamma nær, så tror at uansett kjønn så kan man være nær sine barn.

Det aller værste jeg ser er mødre som har en av hver, men som tydelig favoriserer jenta. Det syns jeg er mye mye værre enn å ønske en jente, men elske det barnet man får.

Skal også innrømme at jeg ønsker litt en jente for å kle henne opp i litt rosa og kjole. Men jeg kjenner nok mange små jenter som hater rosa og som slettes ikke vil gå i kjole til å vite at dette ikke er en selvfølge om man får en jente. Der skulle jeg ønske at handelstaden gjorde mere for gutte-mammaer. Jeg elsker mine gutter og liker å kle opp dem også. Største som begynner å bli stor i gjerne litt tøffe klær, men skulle ønske det fantes mere søtt i blått til små gutter. Ikke bare tøffe klær og ikke bare mørke harde farger. Tror gutte-mammaer er like glad i å kle opp sine barn som jente-mammaer, og at dem kjøper like mye klær til sin sønn om de er den typen. Mine gutter har hvertfall mye klær.