Noen som har blitt skuffet over kjønn, selv etter at babyen er født?

[Anonym bruker]

Mens jeg gikk gravid med førstemann, så hadde jeg vel en liten preferanse for jente hva ønske angikk, men utover svangerskapet følte jeg så sterkt at det var en gutt som lå inni der (vi valgte å ikke vite kjønnet på UL den gangen) at det verken var overraskende eller skuffende når det kom ut en liten gutt.

 

Med nr to ønsket jeg faktisk, innerst inne, en gutt, og på UL fikk vi vite at det var jente. Hehe. Var en bitteliten skuffelse inni lettelsen over at barnet var friskt, jeg skal innrømme det, selv om det er vanskelig å innrømme slike følelser... Men skuffelsen ga seg kjapt. Og den dag i dag hadde jeg ikke villet det annerledes. Eldste kunne aldri ha vært jente, og yngste kunne aldri vært en gutt. De er perfekte som de er

 

Jeg aner jo ikke hvordan jeg kommer til å føle det når (om?) jeg blir gravid igjen, men pr i dag tror jeg at 1.vi ikke kommer til å ville vite kjønn på UL, og 2.det kommer til å være akkurat det samme hvilket kjønn det blir. Kanskje fordi jeg allerede har en av hver..

[Anonym bruker]

Vel, jeg har ikke blitt gravid på over 3 år til tross for iherdig prøving, og har likevel disse sterke kjønnspreferansene. OG problemstillingen diskuteres ofte blant dem med slike umoralske preferanser og det er egne nettforum for slike dårlige mennesker som meg...