Noen som har blitt skuffet over kjønn, selv etter at babyen er født?

[Anonym bruker]

Jeg har hørt om mange tilfeller hvor noen har blitt skuffet over kjønn på ultralyd, og da spesielt hvis det viser seg å være gutt. men har det skjedd at noen fortsatt sitter igjen med skuffelsen etter at ungen har kommet ut?

 

[Villa Perlesukker]

Nei aldri blitt skuffet

 

Det viktigste er at alt er bra og babyen er frisk

[Anonym bruker]

Jeg ble veldig skuffet på ul, da jeg fikk vite at jeg ventet en gutt. Det er klart det er tabuiserte følelser å være skuffet over å bære et friskt barn i magen, men så er jo heller ikke følelser rasjonelle til enhver tid, og heller ikke politisk korrekte. Jeg greide ikke å se for meg en liten gutt, og hadde på et vis forventet at det skulle være en liten jente.

 

Når han kom forsvant kjønndimensjonen på en måte helt. Han var en liten baby som trengte meg, og jeg tenkte ikke på han som en gutt, og på en ikke-jente, men bare som lille babyen min. Han er et år nå, og kjønnsdimensjonen begynner såvidt å melde seg, men jeg er fremdeles ikke skuffet. Det er personligheten hans som er viktig, ikke lille tissemannen eller hormonene som skilles ut etterhvert. Jeg elsker han for det lille vesenet han er, og tenker ikke over at han er en gutt egentlig..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg fikk vite gutt på ul og var sååååå lettet. Hadde nok måttet jobbe litt m følelsene om det ble en jente... Før ul tid var det mange mødre som gråt på barsel over "feil" kjønn. Tror det er mer vanlig enn vi hører om og veldig tabu!! Men for de fleste glemmer man det nok når det er gått noen dager.

[Anonym bruker]

Ja jeg ble skuffet. Fikk aldri vite kjønn på UL, først på UL rett før fødselen fikk vi vite kjønn, og ble utrolig skuffet!

Også skuffet lenge etter fødselen, men det er noe man lærer å leve med..

[Anonym bruker]

Jeg vet at dere ikke kan noe for hva dere føler, men stakkars barn!!! Håper de ALDRI får vite hva deres elskede mødre synes om dem før de ble skikkelig kjent med dem... huff.

 

Hilsen mammaen til en liten prins.

[Anonym bruker]

Ble skuffet etter ultralyd med nr 2 da den viste en til gutt. Nå er jeg selvfølgelig kjempeglad for guttene mine, men jeg kjenner at det stikker litt når venner av meg får jente. Er jo ikke det at jeg ikke er glad i guttene mine, men skulle så gjerne ønske jeg hadde fått oppleve å få ei jente også!

[Anonym bruker]

JA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Jeg var skikkelig deprimert etter at jeg fikk vite at nr. 2 også ble gutt og har vært deprimert og besatt av å få jente siden den gang (han er 4 år nå). Jeg elsker dem begge over alt på denne jord og vil ikke bytte dem mot noen jente, men vil ikke ha flere gutter, bare jente®.. Jeg er nok av ekstremvarianten. Har vært gjennom IVF/PGD for å få jente, men det mislyktes. Skal i gang med nytt forsøk når vi får spart mer penger.

[Anonym bruker]

Vet ikke så mye om sånt jeg, men er IVF/PGD sånn for å sjekke om det er gutt eller jente? Hvor utføres de? ( Russland?) Hvor mye koster det? Jeg ønsker meg også veldig ei jente etter to gutter.

[Anonym bruker]

Stakkars jente, snakk om å bli født med forventninger om å tilfredsstille mor.

[Anonym bruker]

Det er prøverørsbehandling hvor eggene blir sjekket for kromosomfeil OG kjønn før de blir tilbakeført. Du får m.a.o. også et barn uten Downs og andre farlige kromosomfeil i tillegg til at du kan velge hvilkene egg (kjønn) du vil sette tilbake. Jeg var i Russland, men skal til Tjekkia neste gang for ei venninne ble gravid med tvillingjenter der og har termin like om hjørnet...

[Anonym bruker]

blir ikke alle barn født for å tilfredstille mor og/eller fars ønske om barn? REFLEKTERT....

[Anonym bruker]

hvor mye sånn ca koster dette da? Hvordan går en fram?

[Anonym bruker]

Ja, det er litt av en prosess... Søk masse på internett så finner du nok fram!!!! Har ikke lyst til å legge ut mailadr. min her...

[Anonym bruker]

Skal på UL i morgen, og kommer til å bli skuffet og bruke utroooooooolig lang tid på å venne meg til å få en evt. jente. Jeg er bombesikker på at jeg har en gutt i magen, får jeg vite at det er jente vet jeg ikke helt hva jeg gjør. Kommer til å ta lang tilvenning, det er i hvertfall sikkert!

[Anonym bruker]

Jepp, det var jo en bra innstilling! Å virkelig gå inn for å bli skuffet og bruke lang tid på skuffelsen gjør jo alt bedre.

Smart, du!

[Anonym bruker]

Ja, for jeg skrev jo at jeg går inn for å bli skuffet!

 

Jeg kommer til å bli det om det er en jente i magen min. Men det er kanskje ikke lov å si det? Siden det er en uskreven lov om at det bare er lov å bli skuffet over at det er en gutt i magen!?

 

For øvrig kommer jeg til å elske BARNET mitt like mye uavhengig om det har innover- eller utovertiss, men merkelig blir det nå likevel.

[Anonym bruker]

Er det virkelig mulig?? Blir mer og mer sjokkert jeg...disse følelsene skjønner jeg absolutt ikke, men det er vel ikke annet å vente når jeg ikke har født et levende barn enda.

Vær glad dere i det hele tatt blir gravide og får levende friske barn dere!

 

Noen av disse innlegga provoserte meg noe helt fryktelig...makan!!!

[Anonym bruker]

Nei, fordi du ikke har disse følelsene så kan ingen andre få lov til å ha dem????? "Vær glad dere i hele tatt blir gravide og får levende friske barn dere" er standarfrasen som provoserer MEG mest!!!! Jeg ønsker ikke barn, men en JENTE for jeg har gutter!!! MAKAN til innlegg! Se litt lengre enn deg selv!!!!! Så kanskje du blir LITT mer overbærende med oss som har andre preferanser enn deg!!!!

[Anonym bruker]

Synd at du blir provosert, men man kan ikke noe for at man føler hva man føler. Følelser er ikke rasjonelle.

 

En venninne hadde gutt og fikk gutt nr 2. Hun hadde håpet veldig på en jente, så jeg skjønner jo godt at hun ble litt skuffet når det kom gutt nr 2. Man elsker jo barna sine uansett, og ville aldri byttet dem med noen etter man har fått dem. Det er uansett lov å ønske seg ett kjønn over et annet, spesielt når man har ett kjønn fra før.

[Anonym bruker]

Jeg som skal på UL i morgen her igjen.

Jeg vet at barnet i magen er frisk, jeg har sett'n på UL allerede, men ordinær UL er i morgen. Vi har slitt MASSE for å få denne babyen, og elsker den uansett, likevel ØNSKER jeg meg en gutt, og jeg er SIKKER på at det er en gutt. Er det en jente, ja da blir jeg skuffet, men det går sikkert over. Jeg klarer ikke se for meg en jente i familien her, det blir rart i så fall, men det går nok over.

 

 

Selvfølgelig er jeg glad jeg klarer å få friske barn på den naturlige måten, har jeg sagt noe annet eller?

[Anonym bruker]

Når man blir gravid så begynner en jo å tenke på hva slags kjønn det er. Har man et barn fra før er det jo naturlig at en ønsker seg det motsatte kjønn neste gang. Jeg sier ikke at alle ønsker seg en av hver, men mange gjør det. Man har store forventninger til UL, og hvis det er motsatt kjønn av det en tror og håper, så ja, da blir en jo skuffet. Ikke så lett å kontrollere hva en føler. Ekstra vanskelig er det jo også fordi dette er "forbudte" følelser, så en har ingen å dele disse vanskelige tankene med.

Synes mange skal slutte å være så fordømmende. Alle har vi vel tanker og følelser som kanskje ikke alltid er akseptert av omverdenen, uansett hva de nå måtte omhandle.

[Anonym bruker]

Glad jeg ikke har dine preferanser som du så smukt kaller det anno 1437. Tenker vel litt lengre enn på meg selv når man vet hvor mange som faktisk sliter med å bli gravide og kanskje aldri får barn.

Og ikke kall "vær glad dere blir gravide og får levende friske barn" for en standardfrase, det er faktisk realiteten! Og jeg håper virkelig ikke det kan kalles standardfrase for denne "problemstillingen" tror jeg neppe diskuteres ofte. Jeg tror faktisk flertallet av kvinner ikke tenker slike tanker.

[Anonym bruker]

Må si jeg er sjokkert av folk her inne. Fra starten av i mitt første svangerskap var jeg sikker på at det var en jente.. På UL så de ingenting. Var fortsatt sikker på at det var ei jente. Gikk lengee over termin, alle trodde det var en gutt og det ble jeg nesten og mer sikker på. Fikk en jente da, som jeg trodde Neste gang kommer jeg ikke til å bry meg om kjønn på UL.. Får vi en jente til har vi to små nydelige prinsesser. Får vi en gutt får vi en nydelig lillebror.

 

Skjønner ikke at dere kan tenke at dere er skuffet over kjønn

[Anonym bruker]

selvfølgelig måtte det bli en slik debatt igjen, som om det ikke har vært nok av dem før.

Ja, jeg vet også om folk som har slitt med å bli gravide og når de endelig har blitt gravid, så har de faktisk preferanse om kjønn. Man er da vel ikke fæle mennesker av den grunn. Det er så mange som ønsker seg et bestemt kjønn. Ingen som hetser gutter hvis de ønsker seg en sønn.

 

Alle har vi vel følelser som egentlig er forbudte fordi det alltids er noen mennesker som tror de er Guder og har englevinger som skal slå ned på disse følelsen. Jeg tipper at de fleste ikke ønsker å ha den følelsen.

Jeg synes mer synd på de ungene som har så forhåndsdømmende foreldre.

 

Det er derfor HI har spurt dette spørsmålet, sikkert for å finne ut av om man faktisk blir skuffet når ungen har kommet ut. For det er sikkert ingen som er skuffet når ungen har kommet ut, nettopp fordi de er mennesker som elsker sitt barn. Det er en forskjell å ha et forhold til ungen når den ligger i magen, og når den er ute.

 

Jeg blir blir skikkelig irritert på forutintatte mennesker som skal rakke ned på folk som bare setter ord på det de føler, som de helst ikke vil føle..