Har det så vondt,trodde ikke det var mulig:'(

[Anonym bruker]

Vi har lenge slitt i ekteskapet,men alltid kommet oss ut av det på en måte.

Men ikke denne gangen:( Har snakket sammen nå,og vi er ikke lenger sikre på hva vi føler for hverandre. Må ha tenkepause begge to. Ser ikke lovende ut dette:(

 

Jeg gråter og gråter det ble plutselig så ekte med en gang ordene var sagt,føler meg veldig mislykket for at jeg ikke har klart å skape et godt,trygt hjem for barna der både mamman og pappan bor og er lykkelige

 

Kan noen gi meg noen trøstende ord,at denne forferdelige følelsen vil gi seg etterhvert.

[Gjest]

Den følelsen deler du nok med alle som har måttet innse at ekteskapet deres ikke holdt. Du er ikke mislykket. Noen ganger går det ikke slik man vil. Det er en av de teite delene med livet, men desverre må vi alle gjennom dritt innimellom for å finne gullstundene.

 

Håper følelsen ikke varer så lenge. Skilsmissebarn flest klarer seg like bra som andre og både du og mannen fortjener å være lykkelige selv om det blir på hver sin kant.

 

Det blir bedre, garantert:)

[A.S]

har selv vært igjennom dette for 2 år siden..

Da var vår datter 4 år og det var tøft da det pågikk.

Nå er vi begge lykkelige med hver vår ny samboer, og jeg venter barn med min nye sambo. (x'en får nok i løpet av året, tenker jeg)

Datteren vår har vært i fokus hele tiden, og prøvd ulike løsninger som er til det beste for henne. Ingen av oss vil nekte henne samvær med den andre forelderen, og vi har beholdt litt vennskap i stedet for uvennskap.

Har flytta tilogmed nærmere hverandre slik at hun går på skole med kort vei til faren og 5 min. kjøretur til meg. Har henne annenhver uke og i følge datteren vår funker dette fint. 14 dager er veldig lenge for henne uten mor/far, og det funket ikke. I jula hadde vi henne lillejulaften og halve julaften, så dro hun til faren litt ut på dagen og ble til 1 juledag. Da fikk hun oppleve begge feiringene og er veldig tilfreds med det. 17 mai og på barnehage-arr./skole- arr. har vi alltid deltatt begge to, med eller uten våre nye partnere. Bursdager har vi arrangert sammen, og deler på utgiftene.

Husk at det utrolig nok kan være barna som kan være lei seg på deres vegne, noe som er tungt for de å takle. Derfor er det best for de å slippe å se dere så lei dere eller krangle, for det smitter over på de og ved krangling kan de fort føle seg som årssaken til dette skjer..

 

Håper det ordner seg og at dere får det bra med eller uten hverandre.

Det viktigste er så ta det før det får så langt at dere blir bittre fiender og er enige i avgjørelsen, så langt det går..

[Anonym bruker]

Tusen takk for kloke,fornuftige svar,gjør godt å høre at det vil bli bedre.

Jeg og mannen er gode venner,og ønsker hverandre alt godt,om det så er at vi er sammen eller ikke.

 

Er nok derfor jeg føler mest skuffelse ovenfor barna,men prøver å trøste meg med at de har det bedre med to lykkelige foreldre som bor hver for seg enn to ulykkelige som bor sammen.

 

Men det gjør veldig vondt. Den psykiske smerten er så sterk at den kjenns fysisk ut

 

Vi blir i såfall boende i samme skolekrets,ikke langt fra hverandre.

 

HI

[A.S]

Så bra dere er venner

Tanken på å bli alene er skremmende, men når ting faller på plass får du kanskje til å se framover også.

 

Barna er utrolig tilpasningsdyktige, men hold fokus på dem og ikke grav deg ned i sorg. Så lenge de ser mamma og pappa med rettet rygg og pågangsmot så smitter det over på de også.

Tenk nå blir det ekstra kos hver gang de kommer til mor eller far. Det blir så ekstra stas å se hverandre da, og de ukene du ikke har barna har du faktisk tid til å gjøre akkurat det DU vil gjøre, med god samvittighet, for barna har det bra hos pappa.

Har du bestandig drømt om å delta på f.eks. dansekurs så få med deg ei venninne og meld dere på! Hvem vet, kanskje Mr. Right også tilfeldigvis er på samme kurs

Jeg møtte faktisk min sambo på Nettby, fordomsfull som jeg alltid har vært ang. nettdating, ramla jeg pladask i den fella selv )

 

Maasssssse lykke til og se mulighetene framover nå )

[Anonym bruker]

Du burde være glad dere er venner,her er xen ett helvete på 4 året,og bare tenker på hvor ``lettvint`` det kunne vært hvis han kunne samarbeida uten at jeg må dra inn advokater osv.

Feks er bursdagen til jenta vår på hans dag og jeg megler fortsatt om å få lov å ha henne en time eller to...

Men klart det er vondt første tiden uansett men det går over hvis man samarbeider.

Er det noen andre som har en x fra helvete her???

 

lykke til hi:-)

[Anonym bruker]

Samlivsbrudd er ille, i allefall frem til man har tatt beslutningen om at "nå flytter jeg".

 

Så blir det litt kaos, mye logistikk, pakking osv.

 

Og så; første kveld i "ny" leilighet: Ofte en veksling mellom intens glede og stor frykt for om man har gjort det rette.

 

Men SÅ: Etterhvert begynner man å skape seg et eget, nytt liv. Og det kan man fylle med gode, positive elementer - ting som gjør DEG glad :-)

 

Det er ille for barn å vokse opp i hjem hvor mor og far ikke er glade i hverandre!

 

Ta motet til deg og sett deg i førersetet av ditt eget liv NÅ! Det blir ikke bedre eller lettere med tiden.

 

Hvis det er en ting jeg angrer på, så er det at jeg ikke gikk før. Og det er ingenting jeg er mer stolt av, enn at jeg har tatt ansvaret for meg selv, mitt liv og min lykke.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Nå ble jeg faktisk glad når jeg leste svarene,så mange gode svar. Det er så sant det dere skriver,og godt og høre at dere som har opplevd det samme har fått det godt til slutt når alt har roet seg.

 

Selv om jeg ikke kjenner dere fantastiske damer,så vil jeg gi dere en klem som takk for forståelse og gode svar.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg brøt ut fra et dårlig forhold som jeg hadde vært i i mange år, og det første jeg gjorde, den første dagen jeg var alene i min nye leilighet og barnet var hos faren, var å spise sjokoladepudding til middag, he he.

 

Deretter ble det en LANG spasertur ute i det fine vårværet, og et lite glass rødvin på verandaen, før jeg tok en tidlig kveld :-)

 

Gled deg :-))

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende svar,13:27

Skal nok komme igjen dette også,det må jeg jo for både min og barnas beste. Men det kommer til å bli en vond periode i livet mitt nå,men det som ikke knekker deg,gjør deg sterkere ikke sant?

 

hi

[Anonym bruker]

Har gått igjennom dette for en stund siden selv,og det er jævlig mens det står på. MEN det blir bedre,når alt er sikkert og du kan begynne og se fremover både psykisk,og det praktiske. Har det i dag topp )

 

Lykke til!!