skuffet over meg selv

[Anonym bruker]

I går var jeg på UL. Både jeg og mannen var helt sikre på at det lå ei lita jente i magen. Vi ble veldig overrasket da UL viste gutt nr 2. For mannen min var det nok helt greit, men jeg kjenner at jeg sliter veldig nå. Vet ikke hvorfor, men var veldig innstilt på jente denne gangen. Vet jo at en ikke skal ta kjærringråd osv så veldig alvorlig, men det er jo ofte sånn at en tror litt på de alikevel, og absolutt alle kjærringråd har pekt mot at det var jente. Er veldig lei meg akkurat nå. Blir også enda mer lei meg fordi jeg er så skuffet. Det viktigste er jo selvfølgelig at alt står bra til med lille gutten, men jeg kjenner jo en veldig skuffelse over at jeg aldri skal få ei lita jente. ( mannen vil absolutt ikke ha flere enn 2). Dette er jo sånne følelser som en ikke skal ha, så sliter også veldig å gå runt og late som om jeg er superglad, da jeg egentlig har lyst til å gråte. Skulle virkelig ønske at jeg kunne være glad over at det er et lite barn i magen, men klarer ikke å kjenne noe glede akkurat nå. Jeg forstår at mange kan bli provosert over det jeg skriver nå, og tro meg, jeg skulle virkelig ønske jeg ikke følte det slik, men det er nå engang slik at en ikke får kontrollert hva en føler.

Er det andre som har vært i samme situasjon? Hva gjorde dere for at disse vanskelige følelsene skulle gå over? Hadde vært godt å høre fra andre i lignende situasjon, og fått tips til å snu disse negative følelsene slik at jeg kan sende den lille gutten i magen de gode følelsene han fortjener.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg hadde det akkurat som deg, men kanskje hakket enda verre... Jeg gikk inn i en skikkelig depresjon og har vel egentlig aldri kommet meg ut igjen. Min mann satte også grensen på 2 barn, så han måtte love meg et 3. barn før jeg klarte å glede meg LITT over graviditeten med nr. 2. Jeg ble 100% sykemeldt og ser i etterkant at jeg burde ha fått profesjonell hjelp. I Norge har man ingen fagfolk på område, for det er jo overhode ikke akseptert å bli skuffet over kjønn! En blir da stemplet som det verste menneske på jord! På den annen side er det visst lov for alle og enhver å kommentere kjønn på dem som ER gravid; "å, du vil vel ha jente nå som du har gutt?" Men det er ikke lov å svare at "JA, jeg er skikkelig skuffet over gutt igjen"....

 

Jeg anbefaler det et nettsted med flere hundre tusen jenter i vår situasjon: www.in-gender.com. Der blir du ikke sett på som en "avviker", og du får støtte og råd + du vil se at det finnes tusenvis som har det som deg slik at du ikke skal føle deg som det mange berevitere vil prøve å få deg til å føle!

 

Jeg vet en ting med sikkerhet: du kommer til å elske din gutt nr 2 like mye som nr 1 (og kanskje mere, for nr 2 er nesten alltid lettere enn 1. mann).

 

Til slutt håper jeg at dere som ikke skjønner at noen kan bli skuffet over kjønn, holder dere unna dette innlegget. Det er ikke lov å sparke noen som er nede... Ja, jeg vet at dere er "Mye bedre mennesker enn oss", men vi trenger ikke å få høre noe vi VET....

[Anonym bruker]

Tusen takk for fint svar. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å bli kjempeglad i gutten min når han kommer ut, men akkurat nå føles alt veldig vanskelig. Har prøvd så godt jeg har kunnet det siste døgnet å late som om jeg er kjempeglad, for det er som du skriver, det er jo ikke lov til å si at en er skuffet. Men det visst helt greit å si; "å ja, en gutt til, da kan han ivertfall arve litt klær da. Dere får heller prøve på jente neste gang. "

Håper alt går bra med deg nå, og at du får den jenta du ønsker neste gang. ( må få noen tips om hvordan overtale mannen til 3 barn)

[Anonym bruker]

Kjære deg. jeg forstår deg så godt, og jeg har i alle fall ikke lov til å være skuffet over å vente gutt denne gangen, for jeg HAR to jenter fra før, jeg.... Jeg har grått og grått, over meg selv, over å være skuffet, over å ikke få enda en jente, skyldfølelse for det uskyldige nurket i magen...

Anbefaler også nettstedet ingender, der mange er i samme situasjon som deg.

 

Klemmer deg, det kommer til å bli så bra for oss alle =)

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært i den situasjonen, men kunne lett havnet i en slik situasjon. Nå fikk jeg det jeg ønsket sist. En jente. Men jeg tror likevel jeg blir skuffet nå om det viser seg å være gutt. Vil at ha to jenter, som forhåpentligvis kan bli gode venninner. og hvis jeg velger å få tre barn, så kan jeg gjerne få en gutt.

Men husker sist, da sa jeg: bare jeg får en jente nå, så spiller det ingen rolle hva neste blir. Akkurat nå føler jeg at det spiller en rolle, bare at jeg ikke blir like skuffet som jeg hadde kommet til å blitt første gang.

 

Jeg skjønner deg godt. Vi er mange som har det på dette viset. Så er det noen bedrevitere der ute, som tror de er så mye bedre enn alle andre fordi de ikke føler det på den måten. Lett for dem å si, når de ikke har fått disse følelsen. Du vet selv at du er et godt menneske fordi om .Du er skuffet fordi du har disse følelsene, det viser at du har selvinnsikt, og du gjerne skulle ønske det ikke var slik. Det viser igjen at du er et godt menneske.

 

klem til deg

 

PS: jeg lurer på hvorfor ingen reagerer når noen sier at de ønsker seg gutt fremfor jente. Det gjør ingenting, men hvis noen ønsker jente fremfor gutt, da har de hjerte av is tydeligvis.

[Anonym bruker]

Hei! Skjønner deg godt jeg, vet om flere som er i samme situasjon.

Vet ikke helt hva jeg skal si om meg selv, har nr 3. i magen, og brukte 7 år på å overtale gubben til nr. 3. Har alltid ønsket meg 3 barn.

Vi har 2 jenter fra før, og alle sier, ja nå kommer nok gutten. Men jeg ønsker meg ikke en gutt, jeg vil veldig gjerne ha en jente til.

Vet ikke hva som skjuler seg i magen min enda, men vet jeg vil bli veldig skuffet om det er en gutt. Samtidig som alle runt meg håper det blir en gutt.

 

[Anonym bruker]

Hei på deg )

Først og fremst vil jeg si gratulerer med en gutt til )

Jeg tror at de fleste har et ønske om kjønn innerst inne, gutt, jente...bare gutter, bare jenter eller begge deler....det er godt vi er forskjellige )

Kan du ikke bare la tårene komme da?? føl skuffelsen med hele deg...tror det lettere vil gå seg til da, for vi vet begge to at denne gutten vil du bli like glad i )

Her hos oss har det vert litt motsatt, her er det mannen min som blir veldig veldig skuffet. Han har 2 jenter før min tid også har vi 2 jenter sammen, hun ene mistet vi desvere ( men mannen min har vist veldig skuffelse over at det aldri blir gutt og det syns jeg er helt greit....for gud som han elsker jentene sine )

Nå venter vi en til.....vi har ikke diskutert guttenavn en gang for det blir nok garantert ei litta jente til ) må jo ærlig si at jeg ønsker meg gutt....og kommer sikkert til å merke et lite stikk når de sier det blir jente....men...men jeg vet jeg kommer til å elske dette barnet uansett )

Så kjære deg la tårene komme...føl skuffelsen, husk du har masse hormoner i kroppen som herjer også )

Du er IKKE unormal bare ærlig med deg selv )

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ønsket meg en datter. Og hva fikk jeg, to gutter!! Kan le av det nå, av skjebnes ironi. Jeg var skuffet første gangen, og skuffet andre gangen. Men, som jeg ELSKER guttene mine. Bare de kom ut av magen så tok kjærligheten overhånd. Selvsagt lurer jeg på hvordan det ville vært å få en jente, men jeg ville aldri verden byttet ut mine to skatter for noen jente! Det som hjelper meg er å prøver å se det positive i å ha 2 gutter. F.eks., de kan være venner, gjøre masse gøy sammen. Arve klær selvsagt. Jeg prøver å tenke at gutter er lettere i puberteten. Jeg prøver å tenke at kjønn ikke betyr alt, man kan ha et like nært forhold til sine gutter som sine jenter. Det jeg ønsket var å ha et nært forhold til en datter, men jeg skal istedet få det til mine gutter. Jeg skal alltid være der for mine barn. Jeg ønsker å gjøre ting med dem som er "typisk" mor-datter ting, f.eks. dra på kino, kafé, helgetur, lage mat sammen med dem og være der for dem når de får barn selv. Jeg skal gi dem 100% kjærlighet, omsorg, akseptere dem for hvem de er. Jeg tror kanskje at universet ville lære meg noe: man får ikke alltid det man i utgangspunktet ønsket seg, men noen ganger får man kanskje noe enda bedre, man bare visste ikke det på forhånd. Jeg måtte lære at gutter er helt fantastiske og skjønner vesner og gutter fortjener også å få den allerbeste mammaen i hele verden.

 

Selvsagt kan du kjenne på skuffelsen. Men gled deg til kjærligheten og forelskelsen når han kommer ut. Det er vanskelig å være glad i et barn man ikke kjenner. Men når du blir kjent med han vil det meste falle på plass.

 

Mammaen som har 2 jenter og sier at hun kommer til å bli skuffet over en gutt. Bare gled deg til gutten (hvis det er en gutt), du kommer til å bli overrasket over hvor fantastisk det er!

[Anonym bruker]

hei dere.Har 3 gutter og elsker guttene mine .Har lyst på flere barn,men ikke fordi jeg har lyst på jente,men gutt igjen.Jeg kan godt ta imot flere gutter,siden jeg typisk er en guttemamma.Har lyst på 4 barn og vil ha en gutt til.Alle sier at neste gag må det bli en "jente" men jeg sier at jeg ønsker meg en gutt til.Har bare ønsket meg gutter og har vært heldig og fått 3 herlige gutter.Om jeg får en jente neste gang,blir jeg skuffet,Ja.

[Firekids]

 

Jeg har alltid ønsket meg gutter. Kan ikke forklare hvorfor, men det har bare blitt sånn. Det ble to gutter og ei jente i midten.

 

Jeg tror du bare må skrike ut skuffelsen din. Og husk; jeg har aldri hørt om noen som blir skuffet over barnet, bare kjønnet. Derfor vil jeg også si at du kan glede deg til BARNET. Han vil være vidunderlig.

[Anonym bruker]

Jeg ble skikkelig glad når jeg så dette innlegget. Sliter veldig selv med det samme, at det har gått så langt at jeg har forbydd meg selv å gå på nettet og lese hvordan man lager jente, kjerringråd etc, etc. Har to gutter, og er for tiden hjemme i permisjon med yngste. Følte at tankene om å ønske jente gikk utover kosen med å være hjemme med gutten min. Føler såklart fremdeles på disse følelsene, men hjelper at jeg ikke er så mye på nettet og ser på råd om hvordan å lage jente og sånn.

Er selvfølgelig kjempeglad for de to guttene jeg har, og prøver å tenke mye positivt om det å ha to gutter. For klart det er bare positivt. Sørger ikke over mine gutter, men over jenten jeg kanskje ikke får.

 

Mannen min ville også egentlig bare ha 2 barn, men sier vi kan prøve på tredje hvis det betyr mye for meg. Ønsker meg veldig 3 barn, men er usikker på om jeg tør i forhold til mine egne følelser hvis det også blir en gutt. Tror det vil gå veldig utover min psyke, og at opplevelse av å ha 3 barn da vil være ekstra slitsom.

Er det noen her inne som har 3 gutter, som ønsket veldig jente?

Kan jo liksom ikke bare få et tredje barn, fordi man vil ha jente eller.......

 

Tenke rog på hva andre forventer, om man blir gravid igjen så vil jo alle snakke om at "ja, no kommer kanskje jenten." Føler jo veldig press da på å få jente, og saken blir jo ikke bedre av det.

 

Du er iallfall ikke alene om disse følelsene, veldig fint å kunne snakke om det her inne uten å bli hengt ut.

[Anonym bruker]

Til 14:23 Jeg hadde 2 gutter og ønsket meg en liten tulle og prøvde for 3.gang.Prøvde alle kjerringrådene og hadde sex 5dager før el,men det ble enda en gutt på meg igjen.Nå har jeg 3 herlige gutter,men som du sier,sørger for den lille jenta jeg aldri fikk.Har lyst til å prøve 4.gang.Om jeg får enda en gutt blir jeg like fornøyd,men håper på en jente neste gang,siden mange får det motsatte kjønn etter 3.forsøk.Lykke til videre:))

[Anonym bruker]

Til 00.14: Kan jeg spørre deg hvor lang tid dere brukte på å bli gravid den tredje gang? Tenker det gjerne tar lang tid hvis man bare har sex en god stund før EL.

Synes du er tøff som ønsker et 4 barn, synes ofte det er nok med to jeg. Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Til 21:14.Neida det tok ikke lang tid.Hadde sex bare 3ganger den måneden.3.gangen var 5 dager før el,2.gangen var 6dager før el og 1.gangen var 7dager før el.Sluttet altså å ha sex 5dager før el og ikke noe sex etter det.En av de 3 gangene må jeg ha blitt gravid og antageligvis den 3.gangen,da det var nærmere el.Pluss at jeg er en type som blir gravid ganske fort.Bare noen forsøk,så uteblir mensen allerede neste mnd.Det er nok med 2,3 barn,enig med deg,men jeg har så lyst til å bli mamma for en rosa prinsesse også.Prøver en siste gang,jeg da.Absolutt siste gang,hvilket kjønn det blir:))

[Anonym bruker]

Til 23.55: Takk for svar, må si du er fruktbar ja:-)

Lurer på om du kan fortelle litt om hvordan det er å ha 3 gutter. Vet ikke hva aldersforskjell det er mellom dine, men mine gutter er nå 3 år og 6 mnd. Tenker litt om vi får en gutt til vil det endre dynamikken mellom de to guttene vi har?? Vil den ene gutten bli utenfor på en måte. Er det mye krangling?

Vet at dette er jo helt individuelt, men veldig nysgjerrig å høre hvilke erfaringer du har på det området.

[Anonym bruker]

Hei igjen.Det er 6 år mellom største og mellomste,og 6år igjen mellom mellomste og minste.Største og mellomste krangler hvert sekund.Det fungerer ikke idet hele tatt og de unngår hverandre hele tiden,men begge er glad i den minste og er veldig snille mot han.Synes det er så rart.Jeg er så sliten av all kranglingen her i huset.De er nok veldig sjalu på hverandre.Håper det går bedre etterhvert.Tror ikke ene gutten din blir utenfor om du får en gutt.De kommer til å elske den lille,tro meg.Masse lykke til:))

[Suverent]

Ikke vært skuffet, det er faktisk ganske naturlig og det er flere som har det sånn, men som ikke tør å si det.. Jeg ble skuffet på gutt 1, ennå mer på gutt 2 men jeg elsker de over alt..

Jeg er gravid igjen, var ikke meningen, 3 dager etter mensen hadde vi sex og nå venter vi en jente, kan fortsatt ikke tro det men morkakeprøven viste jente,..

 

Ikke gi opp, jeg tror du kommer til å få jenten din en dag.. Det er heller ikke alltid man kan stole på UL, har du vært på 3d? der ser de det bedre.

 

 

[Anonym bruker]

Bare MÅÅ svare dere! Er veldig glad for å se disse innleggene. Jeg har 2 skjønne gutter og venter nå gutt nr 3. Første svangerskap var jeg ikke så opptatt av kjønn. 2. gang følte jeg vel på meg at noe var annerledes og at det kanskje var en jente, men ut kom en gutt Slett litt med disse følelsene i starten, men gikk fort over. Kosa meg skikkelig med gutt nr 2. Vi hadde ikke planer om flere barn men ble gravid med nr 3 (selv om jeg brukte p-piller). Tenkte at det nok var en mening med dette. Nå kommer nok den etterlengtede jenta..... Bestemte oss for at vi ville vite kjønnet denne gangen, og der var det ingen tvil. Gutt nr 3 på tur! Jeg ble ikke overrasket, men hadde jo hatt et pitte-lite håp om jente. Tårene trillet etterpå. Er selvfølgelig kjempeglad for å få oppleve dette en gang til. Å bære fram et barn er en fantastisk følelse. Men tanken på å aldri få en datter er det som jeg sliter mest med. Vet jeg kommer til å bli minst like glad i lillegutt som de to andre. MEN, det at jeg aldri skal få oppleve det nære "mor, datter-forholdet" er det som plager meg mest. Innbiller meg at det er noe helt spesielt. Kanskje fordi at jeg selv har hatt et veldig nært og godt forholdt til min egen mor. Vanskelige tanker dette. Men godt å høre at det er flere som har det sånn....Dette er nok ikke unormalt. Vi får bare prise oss lykkelige over at vi er så heldige å få sette barn til verden, og at de er friske. Ingenting av dette er en selvfølge! Vi får nyte småbarnstiden mens vi har den.... og kos oss med våre skjønne små prinser!!! Gir alle guttemammaer en goooo klem!

[Bizarre]

Anonym med to jenter: Du skriver i innlegget ditt at du er skuffet over å ha gutt i magen til tross for at du har to jenter fra før!

Jeg mener på ingen måte å dømme deg, men jeg spør enkelt og greit fordi jeg vil sette meg inn i din situasjon og forstå deg bedre.

HVORFOR er du skuffet over at du venter gutt?

Hvorfor vil du heller bare ha jenter??

Jeg klarer ikke for mitt bare liv forstå hvordan man kan bli skuffet over barnet man venter, enten det blir det ene eller det andre.

Det å kunne få barn er absolutt ingen selvfølge...

Jeg vet det så altfor godt selv for jeg har mistet hele 3barn før det endelig ser ut til å gå bra denne gangen.

Jeg er 16uker på vei og gleder meg vilt til å kunne få vite om det blir gutt eller jente.

Jeg håper vel kanskje mest på jente nå, men en gutt er absolutt ikke noe dårligere...

Det spiller forsåvidt ingen rolle hva det blir, så lenge barnet er født friskt og velskapt!

[Anonym bruker]

Bizarre:

Jeg tror nettopp det er det som er problemet, man vet ikke hvorfor man blir skuffet. Det er bare en følelse som kommer, som man ikke kan styre dessverre. Det trenger ikke være en bestemt grunn. Og alle her vet at det ikke er alle forunt å få barn, og det er heller ikke forunt å få friske barn. Det er ikke slik at folk her inne ikke skjønner det.

Men nå er det slik at vi er mennesker og vi fylles med mange forskjellige følelser igjennom livet, som ikke nødvendigvis er "riktige" eller "politisk korrekte". Det er det som kalles tabu, nettopp fordi man føler at det er feil å føle det slik. Ingen ønsker å føle et ønske om kjønn. Hadde det vært så enkelt, så hadde man ønsket seg det man hadde i magen uansett hva det var.

Heldigvis så pleier alt å bli greit når ungen kommer ut, uansett kjønn.

[Prins-07-Prinsesse-11]

Kjenner igjen dette jeg leser her...Og jeg fortsår veldig godt hva du føler.

Jeg trudde 100% at jeg skulle ha jente og fikk vite det på flere ultralyder at jeg skulle få jente og selv sa magefølelsen at jeg skulle få jente.Men ble rimlig sjokkert da fødselen var over og det var en liten prins som kom ut.

Det tok lang tid for meg å komme over at jeg hadde fått en gutt å ikke jente...

 

Nå så venter vi nr 2 og jeg krysser armer og bein for at dte er ei tulle denne gangen, og vi har prøvd en del kjerringråd bare for å prøve.så er såååå spent på hva vi får.

Trur nok jeg blir skuffa om vi får gutt nr 2, siden jeg så inderlig ønsker meg ei lita prinsesse.

Alle snakker på at så lenge barnet er frisk og slik så er det samme hva det blir, det er jo greit det. MEN det er faktisk lov å ØNSKE seg

[Anonym bruker]

Man kan vel være enige om at 'et hvert barn er et "under" ', men dersom man i utgangspunktet ønsker seg et barn av ett kjønn, så det vel naturlig å bli litt "skuffet" dersom det viser seg at det ble et barn av det andre kjønnet...(?) Jeg vil tro at de fleste kommer raskt over at det ikke ble akkurat som de hadde ønsket og gleder seg over det barnet de venter. Det er imidlertid noen som strever mer med å komme seg over dette og (som hun som skrev innlegget over) det blir ikke bedre av at de har dårlig samvittighet for den følelsen de har i tillegg. Her ser det jo ut som hun har fått hyggelige svar fra andre, som tildels forstår og har sympati med henne, men jeg er sikker på at man kan møte mange krasse og sårende tilbakemeldinger også, dersom man snakker åpent om denne følelsen (noe som jo i og for seg også er forståelig). Dersom det er noen som strever veldig med skuffelse over kjønn på barnet (og ikke minst dårlig samvittighet for at dere har den følelsen), kan jeg anbefale en nettside der man kan få luftet disse tankene og få støtte til å komme over skuffelsen. Det er i utgangspunktet en amerikansk nettside, så det forutsetter at man kan lese (og evt. skrive) på engelsk. Dersom du tenker at du kan ha behov for det, send meg en mail, så gir jeg deg adressen til nettsiden:)

 

[email protected]

 

Du som har skrevet innlegget har kanskje allerede fått møte det fantastiske barnet (gutten) som lå i magen din:) Jeg ønsker deg lykke til med to fantastiske barn og alle andre lykke til med deres små vidundere!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Til alle dere guttemammaer!!! På en måte er jeg en av dere. Eneste jente i en flokk på fem - jeg ønsket meg alltid en liten søster, men kun gutter som poppet ut. Så jeg tenkte på dette med kjønn fra jeg var ganske lita (hver gang jeg så et stjerneskudd så ønsket jeg meg en jente selv en vakker dag)

Så giftet jeg meg og ble gravid... "Tenk om jeg skulle få en jente da!!!", 100 prosent en gutt sa de på UL. Jaja, litt skuff - en mindre sjans for den jenta jeg ønsker meg. Mannen ble veeeldig fornøyd da

Så ble jeg gravid igjen - ny sjans og følte ting var litt anderledes.. Men neeei du, gutt nr 2 viste seg på skjermen. Jeg tvang meg til å "føle" meg glad. Ingen skulle få se meg skuffet. Mannen fortsatt strålende fornøyd. Du kjenner jo allerede da på sorgen.. Sjansen for at sistemann skulle bli jente er jo forsvinnende liten. Og med nr 2 lærte jeg meg å sette pris på gutter. Gudd for en nydelig og sjarmerende liten tass <3

Plutselig var jeg gravid m nr 3 - shit, og jeg som skulle prøve alle kjerringråd denne ganga. Skjebnen fikk bestemme. Og ved 12 uker mente de det var gutt. Jaja, bare å stålsette seg. Jeg fikk bare være glad for guttene mine. Men fikk meg et sjokk på ordinær UL - EN JENTE!!! Helt sikkert mente de. Jeg ble overlykkelig, men følte en sorg for den gutten jeg ikke fikk. Hvor ble liksom han av da?

Nå sitter jeg her med jenta mi på 1 år. Det er helt fantastisk, men ikke mer fantastisk enn det var med guttene. Kunne ønske jeg visste d da. Det føles HELT likt med gutt og jente. Man elsker de like høyt og er like glad for begge deler. Og det nære forholdet kan man sannelig få til en gutt også.

Lykke til alle mammaer - det er lov å føle, men det er bare følelser. Barna våre er like høyt elsket uansett <3 <3

[Anonym bruker]

hei på deg

jeg har fra før ei datter og venter nå en sønn om noen uker.

blei sjøl skuffa da jeg fikk konstantert kjønnet - ønsket meg så inderlig ei jente til....

heller døtrer enn sønner...