Når barnet er ute, hva skjer videre/hva opplevde dere?

[Anonym bruker]

jeg er førstegangs og lurer på hvordan dere nybakte mammaer opplevde det som skjer etter at barnet er ute? Jeg tenker på revning, sying og hvordan dere synes ting var der nede? Vondt, ekkelt, greit eller hva? Følelsen der nede ved do besøk, dusj osv. Hvordan hadde kroppen deres det de første ukene?

 

[Anonym bruker]

Hei! Ikke rart du lurer skulle ønske jeg hadde sendt inn et sånt spørsmål!

 

Det med revning kommer nok veldig an på grad av revning og fra kropp til kropp. Noen revner mye og har moderate smerter, andre litt og mye smerter. Noen kjenner at de revner, noen ikke. Jeg revnet mye og opplevde det som veldig smertefult i etterkant, men mindre enn jeg hadde trodd dersom jeg på forhånd hadde visst ay jeg skulle revne hele veien. Brukte mye smertestillende, isbind og grønnsåpebad. Det hjalp! Var vanskelig å bevege seg den første uka, hadde økte smerter etter korte gåturer. Andre uka gikk det bedre oppreist, men det var lenge (to mndr) vondt å sitte i senga og sitte generelt. Litt pes med tanke på ammingen.

 

For meg var syingen forferdelig. Mitt råd er å si i fra om du syns det er for vondt. Da har de kanskje annen type bedøvelse på lager. Jeg trodde jeg bare måtte holde ut og pustet lystgass dom en gal fordi det var det jeg fikk beskjed om. De skjønte nok ikke hvor smertefult det var, og jeg burde nok blitt sydd i narkose.. Så si i fra! Uansett om du revner lite eller mye, det er kjipt å sy -da skal du liksom være ferdig, men så kommer det altså noe mer som er vondt/ ubehagelig. Noen har barnet på brystet når de sys, andre kan ikke det pga at man vil vri seg litt når det gjør vondt.

 

Du kan også være ganske ør og svimmel etterpå, så du disket bare av deg det værste og tar evnt en grundigere dusj etterhvert. Underlivet er nok uansett vondt og hovent etter fødsel, mitt kjentes ut og var som en kjøttkake.. Jeg brukte hånddusjen ved dobesøk, papir var utenkelig. Du blør MYE. jeg ble overrasket over hvor mye. Derfor blir det en del blod overalt ved dobesøk. Ta et håndhåndkle og legg mellom bena når du reiser deg fra do, og med en gang du er ferdig i dusjen, så slipper det renne overalt. Så er det å manøvrere på seg bleie og nettingtruse uten altfor mye søl.. Stjel med noen bleier og nettingtruse hjem, tilfelle.. Er jo ikke sikkert du blør så mye da, vi er jo så forskjellige.

 

Jeg syns det var djevelsk vondt å sitte på do, det sprengte og banket i stingene. Mått halveis sitte/stå og klamret meg til vasken på do, dette varte i to mndr, men ble selvsagt gradvis bedre og bedre. Bæsje var vanskelig (nå fikk jeg et sting i rumpa, da..). Jeg hadde også forstoppelse to uker før jeg fødte, så det var hardt som faen og satt bom fast. beklager ekle detaljer, men dette er et viktig råd dersom du får bruk for det: Jeg brukt. En hanske og olje og fikk ut dritten... Noe annet var umulig da det som var der var for stort for hullet, for å so det sånn... Helt utrolig nedverdigende og ekkelt og alt, men tross alt bedre enn om personalet skulle gjort det, og smertene ble mye mindre etterpå! Det er nok bare noen få som trenger dette altså, så ikke ta sorgene på forskudd! Men alle syns det er fælt å bæsje første gang. Jeg syns ikke det var ekkelt å trykke, men mange syns det.

 

Jeg prøvde knipe noen timer etter fødselen ( 7 kanskje) og det gikk! Jeg var sydd i hele mellomkjøttet og hele skjeden, men det gikk. Var selvfølgelig svak, men det gjorde ikke mer vondt. Har gjort mye knipeøvelser og er i dag sterkere enn før fødselen.

 

Kroppen var et slakt de første fire ukene, for ikke å snakke om første uka.. Som ett kjøttstykke som lå på slakterbenken. Feberfølelsen kom og gikk hele tiden. Samtidig følte jeg meg muskelmessig sterkere og kroppen er jo lettere. Jeg fikk også masse vann i kroppen, høygravidklærne mine var som pølseskinn...

 

Ble langt dette, men jeg husker godt hvor sur jeg var for at ingen hadde forberedt meg på hvor jævlig det faktisk kunne bli!! Og hvor mye styr det er med å holde seg ren og stelle seg selv hvis man har litt tøff start. Skulle feks ønske jeg hadde laget isbind på forhånd, får jo ikke tid til å klippe sykehusbåndet av baby før det har gått noen dager hjemme, at jeg hadde kjøpt inn medisinsk grønnsåpe (brukte det til vask av underlivet i 4mndr, ellers ble det bare vondt) og en balje til å sette rumpa i grønnsåpevann i. En gigantisk pysj til å ha på seg på natten når baby ikke vil sove. Husker jeg gikk rundt naken med bleie og nettingtruse med alle lys på, fikk ikke på meg pysjen min... Nice..

 

Jeg syns tida etterpå var grusom, og pusset tennene med ansiktet bort fra speilet i fire uker. Syns jeg var så ufattelig ekkel, stygg og mislykketen. På grunn av mange ting slet jeg også med denne morslykken, så jeg koste meg ikke med barnet heller, og slet med ammingenen. Men alle har det ikke sånn!! Noen koser seg glugg ihjel med barnet, opplever smerter og ubehag som små iforhold til det de har fått. Noen er jo ganske ubesværet etterpå også. Og jo mer forberedt du er jo bedre takler du det kanskje? Vær snill mot deg selv og be om hjelp

 

masse lykke til

[Twins i magen <3]

Kan bare svare for meg selv, men...

Jeg revnet all the way og fikk såvidt hilse på lillegutt før jeg ble kjørt ned på operasjonsstua for sying. Sambo og min mor ble stående igjen med babyen. Var litt sånn småirritert for at jeg ikke fikk ha han på brystet og kose litt mer før jeg ble kjørt ned. Men i ettertid skal jeg vel være glad for det... for jeg har hatt null problemer i etterkant mtp revningen. Greide ikke å gjøre noe stort på toalettet den første uka, men det handlet vel like mye om at jeg var litt redd for at alt skulle revne igjen - noe som er lite sannsynlig. Var übernøye på hygienen ved dobesøk, brukte dusjen nedentil etter hver gang i hvertfall i to uker etterpå

 

Ellers så strevde jeg med amminga og fikk brystbetennelse før jeg ga opp hele ammeprosjektet når lillegutt var ca 2 uker gammel. Flaske fungerte det også.

 

Høres ut som jeg hadde det forferdelig, men det er utrolig hva vi er laget for å greie. Har aldri hatt betenkeligheter med å få flere barn, og føler meg egentlig bare godt rustet til å takle det meste

[Anonym bruker]

Regner min andre fødsel for ganske normal på alle måter, også når det gjelder hvor skamfert jeg følte meg nedentil.

 

Jeg revnet litt, sydde 6 sting (veldig lite i forhold til klippingen ved første fødsel).

Rett etter fødsel må det som regel syes litt. Pass på at du får nok bedøvelse. Kjenner du noe, sier du fra. Det er lett å ligge der å tåle smerten etter det man har vært gjennom, men det er helt unødvendig.

 

De første dobesøkene er vonde. Man er hoven , sår og mørbanket. Har man sting, svir det en del. Bruk hånddusj.

Det er VONDT å gjøre nr. 2. Vanskelig å presse. Jeg lot det være i mange dager, men til slutt må man bare.

 

Syntes det kunne være vondt å stå lenge oppreist av gangen. Da hovner det mer opp, og sårene verker mer. Sitt/ligg for å hvile ofte.

 

Brukte grønnsåpebad hver morgen og kveld. I mangel på en skikkelig balje, fant jeg etterhvert ut at det enkleste var å sitte overskrevs en isboks (2-liter) med grønnsåpevann inni dusjen.

 

Syns alt dette var verst etter første fødsel. Mye fordi jeg hadde flere sting, men også fordi jeg ikke var forberedt på det.

Så derfor: Godt spørsmål!

[Erle79]

Herlighet for noen uflaks-historier som blir beskrevet over her da... Jeg revnet ikke i det hele tatt, så det ble ingen sting på meg. Og det er det mange som opplever, så ikke ta sorgene på forskudd.

 

Det var selvfølgelig veldig ømt nedentil i dagene etter fødselen (det skulle bare mangle), men jeg husker slettes ikke det som noe problem. På sykehuset var det en dusj ved siden av doen, og den var super å vaske seg med i stedet for å tørke bare med papir, for man blør ganske heftig i dagene etter fødselen. Jeg ba om klystér under fødselen, og det er jeg glad for. Da tømte jeg tarmene slik at det ikke kom ut noe "feil" under fødselen, pluss at det gikk flere dager før jeg måtte på do og gjøre nummer to igjen etterpå.

 

Jeg opplevde ikke min egen kropp som noe problem i ukene etter fødselen. Alt blir unntakstilstand uansett, med nattevåk, amming og bleier på både mor og barn, så litt sårhet her og der var bare en del av pakken...

[kidos!]

En ting jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg var hvor mye blod det skulle være. Jeg fødte på kvelden, ble trillet inn på et soverom og lå til neste morgen. Ikke så voldsomt mye blod i bindet/bleien da jeg satte meg på do, og husker jeg tenkte, "dette var jo ikke så værst. Alle har vært veldig dramatiske" Så hørte jeg at jeg tisset, men kjente det ikke. Det er vel normalt tenkte jeg, jeg er vel så mørbanket at jeg ikke føler det. Men da jeg så ned, var det jo blod som kom i samme fart/lyd som når man tisser.

 

Jeg sydde 3 sting og opplevde absolutt ingen ubehag ved dobesøk, hverken stort eller smått. Ikke veldig sårt heller. Merket ingenting da de sydde, selv om det tok sin tid, jeg hadde en jordmorstudent, og veilederen var ikke fornøyd, så hun klippet stingene av og sydde pånytt.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg fikk sydd 3 "pyntesting", uten bedøvelse. JM syns jeg hadde taklet fødselen så greit. Det var litt ekkelt, litt på samme måte som det var ekkelt å få sprøyte i låret pga fødselen hadde gått relativt fort (husker ikke hva det var). Husker jeg tenkte "her har jeg født en unge, og så gruer jeg meg til et stikk i låret!"

 

Det settet kanskje standarden for situasjonen videre: Jeg var jo helt fin og grei nedentil, men var likom redd for at det skulle skje noe. Litt på samme måte som at jeg hadde hard avføring en gang under graviditeten, og satte dermed i gang en "fiberdiett" for å unngå hard avføring videre. Fikk antydning til hemoroide, og ville ikke ha mer av det!

 

Jeg dusjet meg etter toalettbesøk. Tror det svidde litt da jeg tissa de første gangene, men ikke noe voldsomt. De råder deg til å dusje deg der samtidig for å lindre dette. Var litt redd for å presse ut bæsj, og fokuserte derfor også på sunn kost med fiber og vann. Gikk helt fint, men tok det litt rolig da jeg skulle presse for sikkerhets skyld.

 

På barselhotellet fikk vi kun bind -ikke nettingtruser eller bleier. Det syns jeg vi skulle fått. jeg hadde en ekstra bleie (husker ikke hvordan jeg fikk den), og la bind inni der igjen. Bleia var liksom for å unngå lekkasje, og nettingtrusa beholdt jeg på utapå der noen dager. Skal snike med meg litt ekstra fra fødestua neste gang! Syns det er greit å "være beskytta". Litt knot å manøvrere bind og bleie og nettingtruse på seg igjen uten å søle, men det lærer man seg

 

Jeg opplevde å være litt "rar" nedentil et par uker etter fødsel. Litt som ved mensen noen ganger, så føles det som alt fylles med blod nedi der. Spesielt klitoris kjentes ut som ble litt hoven/øm/rar. Men det er bare å passe på å ligge og slappe av så mye man kan. Ikke være overivrig med å gå tur og sånt med en gang, og prøv deg fram med gradvis lengre turer for å se at det går greit. Man blir rådet til å ligge mye på magen, for at livmora skal trekke seg bedre sammen.

 

Ellers tok jeg litt "avstand" fra meg selv nedentil de første ukene -var redd for å komme borti sting eller andre ting. Dusja meg litt etter dobesøk hjemme i begynnelsen også.

 

Etterhvert ble alt normalt igjen. Etter et par mnd prøvde vi sex. Det var ikke akkurat herlig de første gangene, men vi tok det med ro og jobbet oss gjennom det, og til slutt så ble det normalt også. Eller bedre, for meg, faktisk Vi brukte mye jordnøttolje i begynnelsen, for å smøre.

 

Puppene blir også hovne etter noen dager. Jeg var da bekymra for brystbetennelse, og tok lange varme dusjer og masserte og styrte. Tror nok ikke det var noen fare, og det gikk over

 

Jeg slet litt med ammingen, og de første to ukene vekslet vi mellom amming og pumping + mating med kopp. De neste to ukene var vonde, men ungen fikk tak hver gang. Etter 4 uker gikk det bra, og var absolutt verd styret i begynnelsen!!

 

Fysisk var hele kroppen min i dårlig form. Jeg kunne ikke se for meg at jeg noen gang skulle hoppe eller trene på noen som helst måte. Men det også gikk seg til etter hvert, og jeg følte meg helt "normal" før andre graviditet igjen Det er godt å tenke på nå, at selv om alt er dritt nå, med dårlig form og bekkenløsning og slappe lår, så blir alt antagelig helt normalt igjen hvertfall innen et år! Sannsynligvis før det også

[Makko med to små gutter]

Når ungen kom ut, ble han lagt rett opp på magen min, ennå fastkoblet med meg i navlestrengen. Det synes jeg var litt ekkelt for morkaka var jo fremdeles inni meg. Synes faktisk ikke dette var et fantastisk øyeblikk, jeg var lettet over at vi begge to var i livet, og uten skader. Morkaka husker jeg lite av bortsett fra at jm viste den til oss. Mini ble tatt med tang, men jeg var heldig og trengte kun tre pynte sting... Når jm skulle sy insisterte jeg på at far skulle holde ungen, jeg greide rett og slett ikke tanken på å ha han der akuratt da. Så ble jeg lappet sammen og vi fikk en rolig stund for oss selv, bare vi tre. Det var kjempe herlig!

 

Så var jeg klar for dusjen. Under fødselen hadde det sikkert vært 15mennesker tilstede, og jeg brydde meg ikke, men ikke F... om jm skulle få dusje meg, og vaske håret skulle jeg! Magen er fremdeles nesten like stor rett etterpå, men kjennes ut som en bolle deig! Ganske artig. Mye blod, men det gikk greit.

 

Dobesøk de neste ukene var noe skit... En imsdalsflaske med lunket vann går det greit å skylle. Vi installerte også en hånddusj som jeg kunne bruke ved do hjemme. -Det ble jeg kjempe glad i!

 

Ellers sleit jeg masse med bekkenløsning i svangerskapet, men var flittig og trente HVER dag! og gjett om jeg fikk igjen for det! 12timer etter at mini var født var vi på tur med 4stk besteforeldre, og jeg gikk fra dem :-) Et en uke var jeg ute å syklet tur, og etter 5 uker var jeg på spinning.

[Trollmor til 2]

Hei =)

 

Da barnert mitt kom ut og jeg fikk henne på magen, forsvant alle smerter umiddelbart! Jeg hadde ikke vondt et eneste sted! Og selv om jeg hadde et slitsomt døgn bak meg, var all slitenhet og trøtthet som blåst bort.

Jeg ble klippet litt fordi jeg trengte hjelp med vakum (etter epidural og fordi jenta mi ikke ville ligge stille med hodet sitt) og ble sydd på fødestua med litt lokalbedøvelse. Det var sårt en stund etterpå. Sved litt da jeg var på do, men med bruk av vann (dusj) gikk det bedre. Etter tre-fire dager sved det ikke lenger, men kjente det strammet litt da.

Ammingen gikk ganske greit da jeg fikk fred og ro til å prøve for meg selv. Alle jordmødrene/barnepleierne som var innom hadde alle hver sin teknikk og stressa meg mer opp enn nødvendig. Ammet i ca 6 mnd. Da hadde datteren min fått to tenner både oppe og nede, så det begynte å bli særdeles smertefullt å amme =D

 

Jeg var mye mer sliten i ukene etter fødselen enn jeg noen gang hadde regnet med at jeg skulle være. Jeg sov for lite og slappet ikke mye av. Jeg er veldig var for lyder og våkner av det minste lille knirk. Når man så har blitt mamma, sover man uansett med et øre og et øye åpent den første tiden. Det gjorde ihvertfall jeg. Og jeg klarte ikke å sove på dagen. Hadde jo så mye jeg måtte gjøre mens tulla sov. Håper det blir enklere å sove både natt og dag med den som bor i magen min nå =)

[Trollmor til 2]

Et viktg råd som jeg ikke fikk med en gang... Ligg så mye på magen som mulig, så fort som mulig, etter fødselsen. Det hjelper livmoren å trekke seg raskere sammen. Og det skal visstnok hjelpe til å gjøre det enklere å få gjort sitt fornødne på do =)

[mama&mini]

Synes det er bra at dere er så ärlige og forteller hvordan det er! Virker som om det er mer smerte/ubehag etter födsel enn under? Men uansett hvor mye man forbereder seg, så er det kanskje vanskelig å forberede seg helt...

[Anonym bruker]

Jeg revnet en del, men tror meg, smertene under fødselen var myyye værre enn smerten av å ha sting i underlivet. Det siste er ubehagelig, det første, er noe man nesten må oppleve selv for å skjønne de smertene.

[Anonym bruker]

Det er ikke søle som mener man skal være ærlig, så takk for det

 

Jeg tenker at smerter ved fødsel er værre, men det er man ganske forberedt på, de fleste innstiller seg jo på voldsomme smerter. Men det ubehaget noen får etterpå, et man ikke så innstilt på. Da skal det jo være mest kos og mange mange mange snakker om at alt strev og ubehag er borte når man ser babyen. Dette er nok ikke helt tilfellet for de fleste, tror jeg da. Og det er IKKE det samme som at man ikke er glad i barnet sitt.

 

Et svangerskap og en fødsel er en stor påkjenning for kropp og sinn, og "slitasjen" kan for mange være stor. Viktig å gi seg selv tid til å komme til hektene igjen og tillate seg å ha tabubelagte tanker og følelser, så sant dette ikke går utover omsorgen barnet får.

 

[noepågang FØDT]

Fikk lillegutten på magen etter jm hadde tørket litt av han og la en handuk rundt han. navelstrengen klepte æ sjøl (pappan hadde ikke lyst, heilt greit!) Hadde drypp førr å få gode rier og uten å sej nåkka guffa jm dryppe på max (hadde på minimum heile fødtseln) skvatt skikkelig, var ikkje forberett på rier etter fødtseln, men då skulle æ presse morkaka ut. d hadde æ ikkje tenkt på skulle gjøre ondt (ria), bare at den liksom skulle gli ut av sæ sjøl liksom... men nei! d gikk lynraskt, men va ikkje forberett heilt bakdeln med førstegangs..

revnet litt og fikk 6 småsting. jm sprayet på en "bedøvelse"-spray men selv om æ kjente at æ blei sydd ganske så godt, så va d ikkje så ille. fordeln med å bli sydd dær nede e at æ slapp å se på. Og d gikk fort å få noen sting.

Etter å fått morkaka va ute og stingan på plass presse jm knyttneven forsiktig men langt ned i magen, og då fossa d masse blod ut... Isjh! og etter d gikk æ på do å tissa og brukte dursjen samtidig som æ tissa, (då svir d ikkje) og då fikk æ kosa masse med babyen våres som pappan hadde hold imens og fått god kontakt.

Ja æ va sår, hoven, støl og i dagan etterpå, men æ va jo heilt i lykkerus og heilt fortapt førelska i d lille nurket våres at d overskygga ailt. Og aille som har vært førelska før veit kor lite "detalja" betyr då...

 

Plagdes med amminga men, kombinerte med amming, pumping og erstattning i 6-7 mnd og var superstolt av mæ sjøl. I telleg hadde han kolikk i 3 mnd. men ailt i ailt mest bare posetivt! Førr å sej d sånn grue æ mæ INGENTING tel fødtseln/eller tida etter dennan gangen, d va verre første gangen. då hadde æ litt angst! d e værre å ikkje vette før man skremme sæ sjøl sånn.

 

Lykke tel og din fødtseln blir aildri lik aindre sin!

Og et tips e å få jm til å bruke den finske forløsningmetoden. Det e kainskje heilt vanlig no? Går ut på å holde litt igjen når hode e nesten ute og tøye litt i mellomkjøttet og at mor ikkje presse før hardt heeeilt på slutten. finske fødtsler har nesten ingen alvårlig revningskader. men den var ailt før høy i Norge. derfor begynte de før 4 år sia ca å prøve/lære opp jm til dennan metoden. Æ har stor tru på den.

 

Som sagt, god luck!

[Anonym bruker]

har to fødsler bak meg.ein på 3650g. og ein på 4800g. og 57 cm lang.

husker ikkje i farten kor stort hovudet var på sistemann.men det seier seg vel sjøl at det ikkje var nokon liten kar.

men det eg ville fram til var at eg revna ikje i det heile nokon av gangene.fødte på to forskjellige sykehus der dei ba meg puste lett og slappe heilt av mens hovudet på ungen glei sakte ut av skjeden,mens jm hold igjen og styrte farten på ungen.

ofte gir ein ri seg akuret i det hovudet sprenger som mest i åpningen,dette kjennes som ein veldig varm og strekkande følelse.(om du tar ein finger i kvar munnvike og drar til det kjennest ut som om leppa sprekker .så kan du kjenne sån noko lunde korleis det kan vere i det hovudet står i åpningen.men dette er kortvarig!)jormoren hjelper deg til å slutte å presse akurat når det gjelder,for å ungå å revne.

det viktigaste er at du slapper av i fødselen og høyrer på jormoren som hjelper deg.

 

ønsker deg lykke til;)

no venter eg nr.3 og ser fram til fødselen.

[Tulla med tre små]

Signerer Erle79 sitt innlegg!

 

Husker begge mine fødsler som fantastiske opplevelser. Absolutt overkommelige smerter (mer som en skikkelig dårlig mensdag), ingen revner, men ømt noen dager etterpå.

 

 

 

 

[Scarlette]

Setter kjempe pris på at dere alle vil dele opplevelsene deres..

 

[g 05, venter jente]

Mange gode tips. Jeg har et til når det gjelder toalettbesøk. man er ganske hoven og øm. Jordmor hos meg anbefalte engangshansker og så bruke hånda til å "holde igjen" mellomkjøttet når man skulle på toalettet. Det var en utrolig lettelse å gjøre det på den måten da fikk jeg endelig tømt meg.

 

[Anonym bruker]

jeg opplevde at plagene etter fødsel er mye mer tabubelagt enn plagene før fødsel, og det var en generell oppfatning blant mange at etter fødsel så er alle plager over. Derfor var kanskje plagene mer vanskelige å håndtere enn de behøvde å være.

Plager etter fødselen inkluderte bla:

Sår etter rift fra fødselen. krevde mye stell og la en demper på sexlivet i lengre tid.

konstant vondt i halebenet i ca et halvt år etter fødselen noe som gjorde ammingen mer ubehagelig enn den ellers ville vært.

problemer med luft-inkontinens. Ikke sosialt akseptabelt...

i tillegg til alt det med baby og amming, da.

 

 

[Nr 2 på vei <3]

Kommer litt sent jeg da

Men min fødsel husker jeg som en god opplevelse.. Fikk beibin oppå magen etterpå, hææærlig følesle, ble forelsket med en gang <3

Når epiduralen gikk ut av kroppen verken jeg fælt i stinga (ble klipt, 5sting, 4 innvendid og 1 utenpå) Hadde veldig vondt til å være så få.. Kunne gråte om nette på sykehuset for det gjor så vondt, men fikk smertelindring

vondt å sitte, måtte sitte på skeiva, det stramma til når jeg hosta,lo skulle reise meg. Men ble fort bra etter jeg kom hjem, og etter 3 uker så datt stinga Hadde ikke smerter med nr 2 på do, det svidde ei god stund etterpå etter jeg tissa.. Ellers var formen topp og jeg koset meg masse med pjokken både jeg og pappan + han sov som en drøm de første 6 mnd

Ammingen slet lillegutt med, så ble veldig sår, blødde, fikk sår skorpe. Kjøpte purelan salve på apoteket det hjalp veldig, når han først fikk tak var det kos å amme, gikk over til morsmelkerstatning når han var 8uker fordi han ikke la på seg ordentlig. Blir spennende å se hvordan det blir med nr 2 nå Lykke til !