Noen med erfaring med stor aldersforskjell mellom søsken og/eller med ulike fedre??

[nick_302536]

Er 35 år til sommeren og venter mitt andre barn med ny samboer. Datteren min er 7 år og fyller 8 i mars neste år (termin des. 10).

Veldig, veldig spent nå - og utrolig glad. Håper håper dette vil gå bra. Har hatt 50/50 deling med min datters far. Min største beskymring er selvfølgelig hvordan hun vil takle dette her - litt bortkjemt enebarn i så mange år - faren har heller ingen andre.. Litt redd hun vil foretrekke å være bare hos han, hvis hun synes at et søsken blir for mye mas og evnt. konkurranse - noen erfaringer??

[lenak]

Hei, jeg er 37 år og venter mitt andre barn med ny samboer. Datteren min fyller 9 år i mai (50/50 deling, faren har ingen ny partner) og jeg har termin 13. desember... Her var det mye likt!

 

Tenkte jeg bare skulle nevne at selv om småjenter ikke sier så mye (de kan være redde for å såre mor), så kan det godt hende de tenker og grubler på noe. Datteren min ble spurt i går av samboeren min om hvordan hun syntes det var å bli storesøster og da svarte hun at hun syntes det var litt dumt at jeg kanskje kom til å bli mindre glad i henne når babyen kom. Dette var mens jeg ikke var tilstede. Da jeg snakket med henne senere forsikret jeg henne om at hjertet mitt ble større når det kom en ny baby, så i tillegg til at jeg kom til å fortsatt være like glad i henne kom jeg også til å få plass til enda mer kjærlighet. (Måtte forklare at hjertet ikke ble større sånn rent fysisk...Hun så litt skrekkslagen ut et øyeblikk)

 

Jeg ble selv storesøster da jeg var ni år til min halvbror og jeg husker at så lenge jeg ble involvert og fikk "oppgaver" som å hente ting, gå trilleturer og leke med babyen, så følte jeg meg litt mer viktig og overhodet ikke sjalu.

 

Jeg er egentlig mer redd for at datteren min nå skal bli mer trist når hun ikke skal være sammen med babyen annenhver uke, men forhåpentligvis går det seg til etterhvert og det kan jo faktisk være litt fint å fortsatt få lov til å være enebarn hos pappaen sin! Tvi, tvi til dere! Det går nok sikkert veldig bra!

[nick_302536]

Ja, her var det mye likt Moro å høre noen som i tillegg har egne erfaringer rundt dette. Tror nok du har helt rett i involvering = suksees Hvor bor dere? Alltid moro med kontakt med folk som er i samme situasjon som en selv

[lenak]

Vi bor i Oslo (mellom Bislett og St Hanshaugen)!

[Anonym bruker]

Er 37år, venter mitt tredje barn til høsten. Har en gutt på 15år, som jeg var alene med så og si helt til han ble storebror for 4 år siden. Han var vant til å ha bare meg, og faren var han ikke fast hos. Han tok nyheten fint, men vet ikke akkurat om han gledet seg. Snakket ikke så mye om det, men var litt bekymret for meg når fødselen satte inn.

 

Han ble en fantastisk storebror- stelte og stullet med lillebroren- jeg han forlangte ikke noe av han, men lot han delta og ta det han ville av oppgaver.... Lillebroren er nå 4år, og forguder storebroren sin! Nå er det nytt søsken på gang, og storebror er klar for det. Jeg var supernervøs når jeg skulle formidle nyheten.... Men, det var ingenting å bekymre seg for. Han gleder seg, og forteller det til venner med stolthet i stemmen. Han er spent på om det blir jente eller gutt:) Også fikk han være med på ultralyd- det syntes han var kjempespennende.

 

Går nok veldig fint skal du se- om hun ikke blir fra seg av glede med en gang, så la henne få tid og rom...

 

Lykke til!